Dommer [Chief Magistrate] Emma Arbuthnot har besluttet at kona til en svindler dømt for underslag av mangfoldige millioner pund ikke skal utleveres til Aserbajdsjan, fordi hun der ville stå overfor en urettferdig rettssak. Arbuthnot er presiderende dommer i høringer om den fengslede WikiLeaks-utgiveren Julian Assanges utlevering til USA. Hennes utnevning til å føre denne saken har fremprovosert et ramaskrik på grunn av hennes åpenbare inhabilitet og interessekonflikter, gitt hennes ekteskap med en tidligere MP fra Det konservative parti som har tette bånd til Storbritannias væpnede styrker og etterretningstjenester.
Arbuthnot besluttet forrige fredag mot utleveringen av Zamira Hajiyeva på humanitært grunnlag. Hun fant at det var «en reell risiko» for at hun ville bli utsatt for en «flagrant nekting av rettferdighet» dersom hun skulle bli utlevert til sitt hjemland. Hajiyevas ektemann Jahangir Hajiyev underslo £ 76 millioner [NOK 857 millioner] fra den statskontrollerte Aserbajdsjans Internasjonale Bank (IBA), der han var styreleder frem til 2015.
Hajiyeva står overfor beskyldninger om at hun bidro til IBA-underslaget. Hun har fått oppnavnet «McMafia-kona», etter en BBC-fjernsynkrimserie, for sin tiår-lange overdådige handlemani på tvers av London sentrum.
Bare på Harrods la hun igjen £ 16,3 millioner [NOK 183 millioner] i årene fra 2006 til 2016. Hun brukte £ 1 million i leketøysavdelingen – £ 790 000 pund på én dag – og £ 5,75 millioner på smykker. Hun kjøpte designerklær fra Fendi (£ 136 000), Christian Dior (£ 143 000), Denis Basso (£ 131 300) og Celine (£ 144 000). Hun brukte £ 250 000 på parfyme, £ 30 000 på sjokolade på én-enkelt dag, og £ 2 000 i delikatesseavdelingen på bare ett besøk.
Hajiyeva rettet sin oppmerksomhet mot eiendomsmarkedet og kjøpte en golfklubb for £ 10,5 millioner nær Ascot i Berkshire og et hus for £ 11,5 millioner i Knightsbridge, beleilig plassert bare noen meter fra Harrods.
Hajiyevas forbruksvaner ble bekjentgjort i fjor, etter at to stevinger ble anlagt mot henne av National Crime Agency under forordningen uforklarte formuer [‘Unexplained Wealth Orders’]. Aserbajdsjanske myndigheter påstår hun var del av ei gruppe organiserte kriminelle som besto av 36 personer som brukte 28 kredittkort for å sluse kontanter ut av statsbanken – 10 av kortene var i Hajiyevas navn. Hennes mann ble i 2016 dømt for underslag og forfalskning, og soner for tiden en fengselsdom på 15 år, sammen med femten andre.
Juridisk hykleri
Arbuthnot fant at det var «veldig lite bevis» som støtter påstandene fra Hajiyevas forsvar om at hennes utleveringsforespørsel var politisk motivert. «Det er overhodet ingen bevis for at Mr. Hajiyev eller hans kone spilte noen rolle i politikken, eller at de opprettholdt meninger som var i strid med regjeringens posisjon. De avslørte ikke korrupsjon eller motarbeidet den.»
I hennes skriftlige domsbegrunnelse godtok hun at det var tilstrekkelig bevis for at Hajiyeva hadde svindlet IBA og hvitvasket penger, men besluttet at hennes utlevering ville utgjøre en «flagrant nekting av rettferdighet».
Arbuthnot fant at Aserbajdsjans rettssystem er korrupt og at Hajiyeva ikke ville få en rettferdig rettssak. Rettsvesenet «er ikke uavhengig og tenderer til å følge aktors føring; forsvarsadvokatene i høyprofilerte og/eller sensitive saker blir presset av statsmyndighetene, og domfellelse er en avgjort konklusjon i disse sakene».
Man trenger bare å bytte ut ordet «Aserbajdsjan» med USA eller Storbritannia, og hele passasjer i Arbuthnot rettsbegrunnelse er som en beskrivelse av den illegale behandlingen og misaktelsen av begrepet rettferdig prosess som Assange har vært utsatt for. «Det er veldig vanskelig å skille et lands rettsvesen fra de politiske bakevjene det opererer i,» bemerker Arbuthnot. «Aserbajdsjan er ridd av korrupsjon ... Til tross for en symbolsk ratifisering av et antall europeiske traktater, videreføres i praksis de gamle måtene, med vedvarende tilslag mot menneskerettighetene og forfølgelsen av enhver regjeringskritiker.»
Hun fortsetter: «Det er klart fra alle rapportene at politiske aktivister, forkjempere for menneskerettigheter og antikorrupsjonskampanjer (rent bortsett fra journalister og andre) rutinemessig fengsles, med domstolene involvert i prosessen. Når det finner sted tortur blir det ikke etterforsket av retten. Domstolene trer til side og bivåner at urettferdig praksis finner sted, også bruken av falske anklager.»
Hva da med Assange? Nils Melzer, FNs rapportør om tortur, fant tidligere i år at «i 20 års arbeid med ofre for krig, vold og politisk forfølgelse har jeg aldri sett ei gruppe demokratiske stater slå seg sammen for bevisst å isolere, demonisere og misakte et enkeltindivid over så lang tid, og med så lite aktelse for menneskeverd og rettsstaten.»
Assange, en mange-ganger prisbelønnet journalist, intellektuell og forlegger, er innesperret i et maksimalsikkerhetsfengsel til tross for gjentatte FN-kjennelser om at han er offer for ulovlig og vilkårlig forvaring og «psykisk tortur». Tiltalene etter USAs spionasjelov [Espionage Act], anlagt mot ham av det amerikanske justisdepartementet er ikke bare «falske» – de er grunnlovsstridige, da de kriminaliserer journalistisk kjernevirksomhet og omvelter århundrer-gamle juridiske prinsipper, deriblant ytringsfrihet og pressefrihet.
Samtidig har Chelsea Manning, tidligere menig soldat [US Army Private] i den amerikanske hæren, som i 2011 avslørte amerikanske krigsforbrytelser, på nytt blitt fengslet for å nekte å vitne mot Assange for en korrupt hemmelig amerikansk storjury [Grand Jury] og blir bøtelagt med $ 1 000 dagen.
I sin kjennelse om Hajiyevas utlevering refererte Arbuthnot til det amerikanske utenriksdepartementets 2019-rapport om Aserbajdsjan, og beskrev den som «gullstandarden» for landrapporter og for detaljerte funn om juridisk misforvaltning. Men det amerikanske utenriksdepartementet er ikke instansen til å instruere Aserbajdsjan om menneskerettigheter. Så tidlig som i 2007 eksponerte WikiLeaks den amerikanske regjeringens tortur i Guantanamo Bay, og offentliggjorde senere avhørsprosedyrene brukt mot internerte ved CIAs «black sites» [hemmelige fengsler] i Midtøsten, Europa og Asia.
Som Assange skrev i oktober 2012: «‘The Detainee Policies’ [avhørsprosedyrene] viser anatomien til det uhyret som post-9/11 interneringen er, utskillingen av et mørkt rom der lov og rettigheter ikke gjelder, der personer kan arresteres uten et spor, etter det amerikanske forsvarsdepartementets forgodtbefinnende. Det viser overtrampene i de tidlige dager av krigen mot en ukjent ‘fiende’ og hvordan disse politiske retningslinjene modnet og utviklet seg, og til slutt ender opp med den permanente unntakstilstanden som USA nå finner seg i, et tiår senere.»
Assange har siden blitt det mest prominente offeret for denne unntakstilstanden. Den amerikanske imperialismens suksess med sin ekstraterritoriale rekkevidde – en australsk og ekvadoriansk statsborger tiltalt av USA for publiseringsvirksomhet i Europa – viser demokratiets terminale tilstand i hvert et hjørne av kloden.
Arbuthnot forklarte i en viss detalj den misaktelse av rettferdig prosess som Hajiyevas fengslede ektemann led: «Herr Hajiyev ble en siktet person uten noe forvarsel til hans advokater etter å ha blitt intervjuet kort som mistenkt dagen før, da han ble tildelt en statsadvokat.» Arbuthnot fant at han ble fratatt tilstrekkelig tilgang til sin advokat: «De fikk bare møte én-gang-i-uka, i én time. Rommet ble overvåket og deres utvekslinger ble spilt inn.» Hun vurderte at «tidsrammen for å forberede seg til rettssaken var ‘uhyre kort’ ... det er vanskelig å se hvordan de tiltalte kunne ha vært i stand til å forberede deres respons til påtalemyndigheten på så få måneder.»
Samtidig som Arbuthnot fremla sin rettsbeslutning forrige fredag avslørte den spanske dagsavisa El País langt grovere forbrytelser mot Assanges rettigheter til en rettferdig prosess fra USAs side. David Morales, eieren av et spansk sikkerhetsselskap kontrahert for å «beskytte» den ekvadorianske ambassaden under Assanges internering, «overrakte lyd- og videoopptak av møtene Assange hadde med sine advokater og samarbeidspartnere til CIA». Mange av disse møtene fant sted på kvinnetoalettene, men det viser seg at i de nåværende «politiske bakevjene» er ingen steder hellige.
CIAs skitne operasjon brøt med klient-advokat privilegiet og utgjorde gjennomsøkning og beslagleggelse uten rettskjennelse [‘warrantless search and seizure’], som gjør en rettferdig rettssak umulig. Men det går lenger, med dommer Vanessa Baraitsers kjennelse den 14. september om at Assange ikke ville bli løslatt ved slutten av hans nå utløpte dom for en oppblåst kausjonsovertredelse – en dom som aldri skulle vært pålagt, fordi Assange bare overtrådte vilkårene for sin kausjon for å søke om politisk asyl, en rettighet som er anerkjent i henhold til folkeretten og en beskyttelse han ble innvilget i 2012, på grunn av hans «velbegrunnede» frykt for USAs forfølgelse.
Rettshøringene i det sentrale London om Zamira Hajiyeva og Julian Assange er vitnesbyrd om kriminalitet, kynisme, blod, skitt, korrupsjon og imperialismens løgner.
Arbuthnot bekreftet at Zamira Hajiyeva fortsatt er på frifot mot kausjon – faktisk har hennes kausjonsbetingelser blitt lettet. Dommeren godkjente en fire-timer-reduksjon av Hajiyevas portforbud, til bare tre-timer-dagen, fra kl. 01:00 til 04:00. Hun trenger ikke lenger å rapportere til en politistasjon to-ganger-uka. Hun bor fremdeles i sitt georgianske hus til £ 11,5 millioner nær Harrods, kjøpt med penger stjålet fra den fattigdomsrammede Azeri-befolkningen.
Den britiske statens imøtekommende behandling av Hajiyeva er fullt-og-helt tuftet på egeninteresse. Hun kunne uten tvil avslørt pinlige opplysninger om de enorme pengesummene som skyller inn i London via den aserbajdsjanske hvitvaskingsmaskina, som med sin cash og sine beskyttelsesnettverk har tentakler til de høyeste statsnivå.
Samtidig forblir Julian Assange holdt 22 timer i døgnet i isolat på sykehusfløyen i et maksimalsikkerhetsfengsel, han nektes kontakt med familien, venner og medtenkere, mens hans juridiske team kjemper for å redde hans liv.