På konsernets forespørsel holder UAW kontraktforslaget fra GM hemmelig

UAW tilbakeholder kritisk informasjon fra bilarbeiderne, der de nesten 50 000 GM-arbeidernes streik bremser opp produksjonen på tvers av den internasjonale bilindustrien, for å sabotere den.

Detroit Free Press rapporterte på tirsdag, med henvisning til anonyme kilder, at «General Motors sendte inn et nytt kontraktsforslag mandag morgen.» GM ba UAW holde detaljene «konfidensielle», skrev Free Press, og UAW forpliktet seg til å holde arbeidere i mørket om tilbudet.

GM-arbeidere står streikevakt i Warren, Michigan

Avsløringen beviser at UAW er engasjert i en konspirasjon med selskapet, for å forråde streiken og pålegge GMs dypt upopulære forlangender. Helt fra begynnelsen av har UAW operert i det skjulte, fordi de er vel inneforstått med at de ville møtt et opprør dersom arbeidere visste hvilke innrømmelser UAW allerede har akseptert.

Nyheten om at UAW skjuler GMs siste forslag kom da industrianalytikere kommenterte på streikens økende innvirkning. Bilindustrianalytiker Anderson Economic Group (AEG) publiserte en rapport på tirsdag, der de bemerket at streiken «har hoppet opp fra å påvirke de opprinnelige 49 000 UAW-arbeiderne til nå nesten 150 000 arbeidere på tvers av hele bilindustrien».

Brian Peterson, AEGs direktør for offentlig politikk og økonomisk analyse, sa: «Det som startet som en konsentrert begivenhet som påvirket ei utvalgt gruppe arbeidere, har nå blåst opp i omfang.»

Blant de direkte berørte er 25 000 [fastlønnede] white-collor GM-arbeidere [o. anm.: ‘hvitsnipp-arbeidere’, dvs. ingeniører, designere, salg, administrativt personell, m.m. (i motsetning til produksjonsarbeidere, benevnt ‘blue-collor workers’)] som før streiken var konfrontert med trussel om tusenvis av permitteringer. I tillegg anslår AEG at ytterligere 75 000 arbeidere fra bildelproduksjonen også har møtt arbeidstidsbegrensninger, permitteringer eller lønnskutt.

Tusenvis av GM-arbeidere ved fabrikkanleggene Oshawa og St. Catharines, Ontario, i Canada og ved fabrikkene Silao og Ramos Arizpe i Mexico er også midlertidig permitterte.

Rapporter i den meksikanske pressen indikerer at streiken også bremser ned, eller helt stopper opp produksjonen for titusenvis av arbeidere ved dusinvis av sweatshop-bildelfabrikker [såkalte maquiladoras] i Matamoros, Mexico, tvers over grensa fra Brownsville, Texas. Tidligere i år etablerte 70 000 Matamoros-arbeidere sine uavhengige fabrikk-komitéer og iverksatte spontanstreiker som bremset ned bilproduksjonen i USA og Canada.

Ifølge En Linea Directa uttalte Rogelio García Treviño, president for Nasjonalkammeret for Matamoros’ prosesseringsindustri, at 20 prosent av bildelfabrikkene i byen har blitt påvirket av GM-streiken.

Ifølge García Treviño «bekymrer situasjonen fabrikkeiere som allerede har måttet redusere sine arbeidstimer på grunn av lav etterspørsel etter delene de produserer, som dermed forårsaker lønnskutt i mange maquilaer,» rapporterte En Linea Directa.

Den økende globale innvirkningen av streiken viser hvor mye som står på spill: GM, støttet av sine Wall Street-investorer, fører en kamp for å få omstrukturert klasserelasjonene, få senket lønningene, få økt egenandelene for helsetjenester og få tilrettelagt for en hyperutbytting av arbeidere på tvers av alle industrier.

Tidligere GM-direktør Bob Lutz uttalte på tirsdag til CNBC at streiken vil bestemme lønnsomheten for foretaks-Amerika i mange år fremover. «Det som virkelig står på spill er amerikansk konkurranseevne,» sa han, og fordømte arbeidere for å ikke respektere det faktum at «General Motors betaler godt, bryr seg om sine folk, og har gode helsetjenester.»

Harley Shaiken, professor i arbeidslivsrelasjoner ved University of California, Berkeley, uttalte også til CNBC at foretaks-Amerikas lønnsomhet er produkt av samarbeidet mellom fagforeningen og selskapsledelsen. «Det er hele økonomiens konkurransekraft, fordi fagforeningen og selskapet jobber sammen,» sa han.

Det faktum at streiken påvirker flere og flere delleverandører betyr ikke at GM vil gi etter. Tvert imot, jo større innvirkning streiken får, desto hardere vil konsernet og fagforeningen arbeide for å få lagt ned streiken.

Eksempelvis forbereder UAW, ifølge New York Times, et skittent triks for å få splittet amerikanske og meksikanske arbeidere, ved å tilby å få slettet produksjonen ved meksikanske bilforetak.

Times rapporterte den 6. oktober at «fagforeningen [UAW], som har vært i streik siden den 16. september, har presset GM til å flytte produksjonen av noen sportsbil- og pickup-modeller fra meksikanske fabrikker, for å skape nye arbeidsplasser ved innenlandsanlegg, og trygge de eksisterende.»

Enhver avtale om å «hente hjem» jobber til USA ville bety å redusere lønninger og rettigheter i USA til ulevelige nivåer, mens tusenvis av meksikanske GM-arbeidere blir arbeidsledige. Amerikanske bilarbeidere ønsker ikke noen avtale som tvinger deres meksikanske brødre ut på gata og drar ned lønningene for alle. Styringsklassens strategi med å sette arbeidere opp mot hverandre basert på nasjonalitet har resultert i flere tiår med innrømmelser og lønnskutt, og det har plassert arbeidere i et permanent kappløp til bunns.

På GM-anlegget i Silao, Mexico – som produserer de svært lønnsomme pickup-modellene Silverado og Sierra – har selskapet sparket ni modige arbeidere som organiserte seg uavhengig av deres pro-selskap fagforening for å motsette seg hastighetsopptrappinger [‘speed-ups], for å støtte de streikende arbeiderne i USA.

Selskapet og fagforeningen har samarbeidet for å få trakassert og sagt opp Carlos Marquez, med åtte og et halvt år ved anlegget; Fernando Moreno Moya, med 23 år; Arturo Martínez Fernández, med 23 år; Juan Carlos Mendoza, med 25 år; Ramón Rodríguez, med 23 år; Javier Martínez Mosqueda, med 24 år; Israel Cervantes, med 13 år; Pedro Masías, med 15 år; og Mauricio Negrete Pérez, med 21 år.

UAW er en korrupt, kriminell organisasjon som jobber for å forråde streiken. Arbeidere må danne grunnplankomitéer for å dele informasjon seg i mellom, kunne treffe beslutninger og få gjennomført forent samhandling.

Grunnplankomitéer må kreve:

• Umiddelbar utvidelse av streiken til å inkludere FCA og Ford

• En tre-dobling av streikelønna til $ 750 uka, og lønnsfrys for alle UAW-funksjonærer

• En lønnsøkning på 40 prosent, restaurering av COLA-ordningen [Cost of Living Adjustment; ‘indeksregulering’] for nåværende og pensjonerte arbeidere, avskaffelse av to-nivå lønns- og rettighetssystemet og en øyeblikkelig konvertering av alle midlertidige til heltidsansatte med fulle lønns- og rettighetsbetingelser.

• Gjenåpningen av alle nedstengte fabrikkanlegg og gjeninnsetting av permitterte arbeidere. Ingen nedleggelser av fabrikkanlegg noe sted.

• Gjeninnsetting av alle de oppsagte og trakasserte arbeiderne ved GMs fabrikk Silao Complex, Mexico, og utbetaling av alle tilbakeholdte lønninger.

Ved å opprette grunnplankomitéer og ta kontroll over streiken, kan bilarbeidere utløse arbeiderklassens enorme potensielle makt, i denne essensielle klassekampen mot finansaristokratiet.

Men det må meldes en advarsel: Dersom arbeiderne lar UAW opprettholde kontrollen, da vil streiken bli bittert beseiret og arbeidsbetingelsene for millioner vil bli katastrofalt påvirket i flere tiår fremover.

Loading