USAs president Donald Trump holdt sitt første offentlige politiske stevne etter kongressdemokratenes initiering av riksrettsgranskningen der han torsdag kveld talte til en folkemengde på 20 000 i Target Center, i sentrum av Minneapolis, Minnesota.
Han forsøkte å kombinere sin vanlige fascistiske retorikk med å oppildne til hat mot immigranter og muslimer, med en appell for antikrigstemning, der han fremhevet sin beslutning fra tidligere i uka om å trekke alle amerikanske soldater ut av Syria, som et skritt i retning av å få stoppet «endeløse kriger».
Han antydet imidlertid langt større kriger i kjømda, enten mot fremmede land som Kina eller innen selve USA, der han skrøyt av sin enorme oppbygging av den amerikanske militærmaskina, og fortalte sitt publikum: «Vi bringer soldatene hjem. Vi kan trenge dem for noe annet.»
Forut for stevnet var det en politisk motivert kampanje med målrettet fordømmelse av to lokale demokratpolitikere: kongressrepresentant Ilhan Omar, som representerer valgdistriktet som inkluderer Target Center; og Jacob Frey, borgermester i Minneapolis, som støttet sin politisjefs forbud mot at det lokale politiet fikk opptre på kampanjestevnet i uniform.
Omar, som er muslimsk immigrant fra Somalia, og Frey som er jøde, var åpenbart målrettet på grunn av deres etnisitet og religion, så vel som på grunn av deres partitilhørighet. Beslutningen om å avholde et politisk stevne i Omars valgdistrikt ble tatt i løpet av sommeren, etter at Trump hadde besluttet sin strategi for å portrettere de fire liberale kongressrepresentantene, alle kvinnelige og alle av minoritetsavstamming, som personifisering for hans opposisjon mot Det demokratiske partiet.
I august forhindret den israelske regjeringen innreise for Omar og Rashida Tlaib, en demokratisk kongresskvinne fra Detroit-området, fordi de sammen ønsket å besøke Tlaibs bestemor og andre palestinere på Vestbredden, i stedet for å treffe embetsrepresentanter for Netanyahu-regjeringen. Utelukkingen var åpenbart tilrettelagt av Trump, som del av hans kampanje mot gruppa av fire kongressdemokrater som har blitt kjent som «troppen» [‘the squad’].
I løpet av sin tale ga Trump uttrykk for sin forakt for Omar, så vel som for Alexandria Ocasio-Cortez, en annen av de fire kongressrepresentantene, og fordømte dem som «sosialister» og «radikale venstreorienterte». Han skjendet på folkemengden i Target Center for valget av Omar, som vant sitt kongressvalg i november i fjor med en margin på 267 798 mot 74 440, samtidig som han spådde at han ville vinne staten Minnesota i 2020-presidentvalget.
Stevnet i Minneapolis var den første av ei rekke, der resten er knyttet til mellomvalg i fire sørstater. Trump skulle fredagkveld opptre på et valgstevne i Lake Charles, Louisiana,, i forkant av lørdagens førsterunde av guvernørvalget i staten, der den høyreorienterte demokratiske sittende John Bel Williams står overfor flere republikanske utfordrere. Senere skal Trump føre valgkampanje for guvernørkandidater i Mississippi og Kentucky, der valgene er den 5. november.
Disse mellomvalgene, som også inkluderer valg for hele delstatsforsamlingen av lovgivere i Virginia, vil være de første som tester folkeopinionen i kjølvannet av initeringen av det demokrat-kontrollerte Representantenes hus’ riksrettsgranskning. Embetsrepresentanter i Trumps Hvite hus og Det republikanske partiet er bekymret for muligheten for at politiske tilbakeslag i stater som lenge har vært dominert av Det republikanske partiet kan styrke riksrettspådrivet.
Mens Trump i Minneapolis la mer vekt på republikanske velgeres mønstring ved valgurnene enn ved tidligere politiske stevner, var han tydelig fremdeles stort sett fokusert på å bygge en utenomparlamentarisk bevegelse basert på direkte appeller til menigmedlemmer av politiet og militæret, antiimmigrant-bigotte og kristenfundamentalister.
I sin oppvarmingsopptreden før hans far inntok scenen berømte Eric Trump politiet, og sa: «Vi skylder dere alt.» Han førte publikum i et talekor av «bur dem inn» [‘lock them up’], med henvisning til tidligere visepresident Joe Biden og hans sønn Hunter Biden, som Trump har anklaget for korrupsjon i business-anliggender i Ukraina og Kina.
Trump inntok scenen mot et bakteppe av dusinvis av politibetjenter kledd i røde «Cops for Trump»-t-skjorter, som de trakk i etter å ha blitt forbudt å delta i uniform på et partisk kampanjestevne. Han kom med utallige appeller for støtte fra politiet i løpet av hele sin langtrukne springende tale, som varte i rundt 90 minutter.
Trump siktet sin beskhet mot hans vanlige mål, deriblant Det demokratiske partiet, mediene og meningsmålingene som viser at han vil tape stort i 2020 (blant annet med tosifrede resultat i Minnesota). Han henviste bare i forbifarten til Hus-demokratenes beslutning om å iverksette en riksrettsgranskning, og han forsvarte igjen sine tiltak for å få Ukraina og Kina til å grave frem negativ informasjon om Biden og hans sønn.
Totalt sett var talen en fascistisk tirade. Trump portretterte seg på populistisk vis som en folkets tribun, som er beleiret av Washington-eliten. Han angrep mediene og sine borgerlige politiske opponenter og han behandlet pro-business-partiet til demokratene som om det var et arnested for bolsjevisme.
Trump har helt klart bestemt seg for å fordoble sine angrep på Joe og Hunter Biden, og særlig på sønnen, en parasitt som har innkassert på sin fars prominente rolle i Obama-administrasjonen, og før det i Senatet.
Hans vulgære og mobbende tirade tjente Trumps formål ved at han fremstille seg som opponenten av Washington-etablissementet, som fører kamp på vegne av vanlige amerikanere. Han gjorde det klart at enhver kampanje mot Biden som demokratenes nominerte presidentkandidat, ville være basert på å portrettere Bidens sønn som en kriminell og hans far som tilretteleggeren.
Trumps angrep på Ilhan Omar som en «Amerika-hatende sosialist» satte en tone for antikommunisme og antimuslimsk rasisme som gjennomsyret hele hans tale. Han hevdet at dersom demokratene vant valget i 2020, da ville de åpne flomportene for immigranter og flyktninger som ville oversvømme landet. Han påpekte det store antallet somaliske flyktninger i Minneapolis, og han hentet frem høylytte misbehagsytringer fra folkemengden og erklærte at lokalmyndigheter burde få lov til å forhindre en slik tilstrømning av utenforstående.
Med sitt rennesteinspråk og sine skamløse blanke løgner viser Trump seg å være en politisk kriminell som prøver å piske opp fascistiske sentimenter, og få bygget en ultrahøyre, autoritær bevegelse, uavhengig av valghensyn og utfall. Han søker å få demonstrert for finansaristokratiet – som han er en spesielt nedrig representant for – at han vil forsvare dem mot sosialistiske idéer, som blir stadig mer populære blant arbeidende mennesker og ungdommen (selv om dét selvfølgelig ikke er fra ledelsen for Det demokratiske partiet, stikk-i-strid med Trumps påstander).
Derav hans appell til politiet og soldater, så vel som til grensepatruljen og andre elementer fra hans antiimmigrant-Gestapo, som alle skal anvendes som sjokktropper mot en opprørsbevegelse fra den amerikanske arbeiderklassen, som på sin side forvarsles av streikene til offentlige skolelærere og bilarbeidere ved General Motors.
Trumps hovedfordel er at hans motstandere fra Det demokratiske partiet selv er en fraksjon av styringseliten, og er livredde for enhver folkelig bevegelse nedenfra. Av den grunn har demokratene begrenset sin opposisjon mot Trump fullt og helt til bakromsmanøvrer, eksempelvis som taktikkene til Nancy Pelosi, demokratenes kongressleder [House Speaker], og Adam Schiff, lederen for Husets etterretningskomité og nå også for riksrettsgranskingen, med høringer avholdt bak lukkede dører og privatkontakter med militær/etterretningsapparatet.
Pelosi og Schiff ekskluderer ethvert genuint demokratisk anliggende fra riksrettsgranskningen. De forsøker å irettesette Trump, eller til og med under visse omstendigheter å få ham fjernet, men utelukkende for lovbruddene han har begått mot CIA, utenriksdepartementet og Pentagon, og ikke for hans virkelige forbrytelser mot immigranter, mot demokratiske rettigheter, og mot arbeiderklassen som helhet.
Helt spesielt har demokratene tillatt Trump å posere som en antikrigpolitiker, ved å mønstre et huh-hah-hah over hans beslutning om å trekke de siste amerikanske soldatene ut av Syria, slik at Tyrkia kunne gå frem med sin militæroffensiv mot syriske kurdiske styrker, som de fire siste årene var allierte med det amerikanske militæret i konflikten mot ISIS.
Trump avsluttet sitt valgstevne i Minneapolis med et forsvar av sin Syria-politikk, der han erklærte at han trakk seg ut av «endeløse kriger» og vedgikk at den amerikanske regjeringen har brukt $ 8 billioner og drept «millioner» av mennesker på tvers Midtøsten, med det resultat at regionen er dårligere stilt enn før.
Den transparente uærligheten av hans påstander om empati med soldatenes oppofrelser ble understreket av hans erklæring om at «vi kunne trenge dem til noe annet.» Som eksempel på hva Trump har i tankene, ga han ved minst tre anledninger under stevnet politiet beordringer, da protesterende forsøkte å avbryte ham, om å få dem fjernet og det ble raskt utført. Det var også flere arrestasjoner utenfor arenaen, der hundrevis av antiTrump-demonstranter mønstret til motdemonstrasjon rundt Target Center. I Trumps Amerika er det å uttrykke motstand mot «øverstebefalshavende» å forstå som en forbrytelse.