Krigen som er sluppet løs av Tyrkias invasjon av Syria, rettet mot tidligere USA-støttede kurdiske styrker, eskalerte ut av kontroll i helgen da den syriske hæren (SAA; Syrian Arab Army) og Iran rykket frem for motangrep. Der tyrkiske tropper og deres allierte Al Qaida-militser rykker dypt inn i det kurdiske territoriet i Syria, er Midtøsten bare dager unna en fullskala krig mellom de vesentlige regionalmaktene, som kan utløse en global konflikt mellom atomvåpenbestykkede verdensmakter.
FNs rapporter viser at 130 000 syrere har flyktet fra sine hjem i regionen, på grunn av den tyrkiske offensiven der tyrkiske embetsrepresentanter hevdet de hadde «nøytralisert» minst 415 kurdiske krigere. Tyrkiske tropper okkuperte byene Tal Abyad og Ras al-Ayn under tunge kamper som inkluderte vedvarende tyrkiske flyangrep, og de la beslag på et veikyss som avskar amerikanske og kurdiske tropper i Kobani. Tyrkiske tropper skjøt også med artilleri mot amerikanske tropper i nærheten av Kobani, i det Brett McGurk, tidligere amerikansk spesialutsending til Syria, sa «ikke var en feiltakelse», selv om tyrkiske embetsrepresentanter senere benektet at det var tilfelle.
Ifølge flere rapporter henretter Tyrkias syriske «opprør»-allierte, den islamistiske Syriske nasjonalhæren (SNA) [tidligere FSA – Free Syrian Army; Den frie syriske hæren], kurdiske sivile i områder de har inntatt. Den kurdiske politikeren Hevrin Khalaf ble henrettet; hennes kulegjennomhullede bil ble vist i en publisert video, omgitt av SNA-krigere. Utover de Al Qaida-tilknyttedes oppfordringer om å tilintetgjøre de vantro, bemerket den britiske avisa Daily Telegraph, at SNAs hovedperspektiv er «sekterisk: de er antikurdere, og de er arabiske sjåvinister».
Søndag kveld kunngjorde den syriske hæren (SAA) [Syrian Arab Army] at den skulle marsjere mot området. SANA, det offisielle syriske arabiske nyhetsbyrået, rapporterte: «Enheter fra Den syriske arabiske hær begynte å forflytte seg nordover for å konfrontere den tyrkisk aggresjonen mot syrisk territorium ... Forflytningene er for å konfrontere den pågående tyrkiske aggresjonen mot byer og områder nord i provinsene Hasaka og Raqqa, der de tyrkiske styrkene begikk massakrer mot lokalbefolkningen, okkuperte noen områder, og ødela infrastruktur.»
Det rapporteres at den syriske hæren har kommet til en avtale med den kurderledede SDF-militsen [Syrian Democratic Forces; syriske demokratiske styrker], som hadde en allianse med USA, inntil den ble brutt av Washington for ei uke siden. I henhold til denne avtalen skulle SAA-hærtropper nå frem til byen Kobani, nær den syrisk-tyrkiske grensa innen 48 timer. Lørdag hadde president Donald Trump autorisert de gjenværende 1 000 amerikanske troppene i Kobani til å trekke seg ut, og amerikanske styrker var i helgen i full retrett over det nordlige Syria, for å unngå å bli avskåret av fremrykkende tyrkiske tropper.
Iran, som de siste årene har utplassert titusenvis av tropper i tillegg til droner til Syria, for å støtte det syriske regimet og landets hær mot den NATO-ledede stedfortrederkrigen, indikerte at landet ville støtte Syrias SAA-hær.
Ali Akbar Velayati, rådgiver om internasjonale anliggender for Irans øverste leder Ali Khamenei, møtte søndag Adnan Mahmoud, Syrias ambassadør til Iran, i Teheran. SANA rapporterte at han ga Irans «fulle støtte til Syrias suverenitet og territoriale integritet, og ba om en tilbaketrekning av de tyrkiske styrkene». Velayati la til: «Irans prinsipielle politikk er basert på å støtte Syrias folk og regjeringen i Syria, og forsvare deres rettferdige standpunkter på en måte som innebærer fortsatt felles samarbeid, inntil terrorisme og terrororganisasjoner er fullstendig eliminert.»
Samtidig øker de militære spenningene mellom Iran og Saudi-Arabia, med gjensidige angrep på tankskip som fører Persiagulfens oljeforsyninger, som er kritiske for verdensøkonomien. Forrige måned beskyldte både USAs og Saudi-Arabias regjeringer Iran for missilangrepet den 14. september mot saudiske oljeanlegg, som forårsaket en kraftig økning av verdens oljepriser, uten å fremlegge noe bevis. Den 11. oktober ble det iranske tankskipet Sabiti truffet av to missiler, utenfor Saudi-Arabias kyst mot Rødehavet.
Ali Shamkhani, sekretær for Irans øverste nasjonalsikkerhetsråd, sa på søndag at Iran ville gjengjelde angrepet på Sabiti, mot ikke-navngitte mål. «En spesialkomité er nedsatt for å etterforske angrepet på Sabiti ... Rapporten derfra vil snart bli fremlagt myndighetene for deres avgjørelse,» uttalte Shamkhani til det offisielle iranske nyhetsbyrået Fars News. «Pirateri og ugagn på internasjonale vannveier, med sikte på å gjøre kommersiell skipsfart utrygg, vil ikke stå ubesvart.»
Saudiske myndigheter avviste å kommentere Sabiti-angrepet, og offisielle embetsrepresentater fra den amerikanske femte flåte [US Fifth Fleet] i Gulf-sjeikdømmet Bahrain hevdet ikke å ha noen informasjon om det. Men det er utbredte spekulasjoner i internasjonale medier om at angrepet var utført av Saudi-Arabia, eller med deres støtte.
Konfliktene som nå bryter ut mellom de forskjellige kapitalistregimene i Midtøsten utgjør en overhengende trussel, ikke bare for befolkningen i regionen, men for hele verden. Arbeidere kan ikke støtte noen av disse reaksjonære regimenes konkurrerende militærplaner og strategiske appetitter. Med Amerika, Europa, Russland og Kina alle dypt involverte i stedfortrederkrigen i Syria, kan en storskala Midtøsten-krig strupe verdens oljeforsyning og eskalere til krig mellom atomvåpenmakter. Arbeiderklassen kommer her ansikt-til-ansikt med den reelle muligheten for en tredje verdenskrig.
De kurderledede SDF-militsene i Syria, i vesentlig grad overgått i bevæpning av de tyrkiske styrkene og sårbare for luftangrep, advarte amerikanske myndigheter, i samtaler lekket av CNN, om at de ville appellere til Russland om å angripe Tyrkia og beskytte SDF og SAA-hæren. Ettersom Tyrkia juridisk sett er en NATO-alliert av Washington og de europeiske stormaktene, kan et slikt angrep tvinge USA og de europeiske allierte til enten å bryte den 70-år-gamle NATO-alliansen, eller til å gå til krig med Russland for å beskytte Tyrkia.
«Dere forlater oss for å bli slaktet,» sa SDF-general Mazloum Kobani Abdi til amerikanske embetsrepresentanter under et møte sist torsdag. «Dere er ikke villige til å beskytte folket, men dere vil ikke at en annen styrke skal komme for å beskytte oss. Dere har solgt oss.»
Mazloum avviste amerikanske offisielle representanter da de svarte med å kreve at SDF ikke måtte slutte noen avtale med Russland, men i stedet fortsette å ta store tap fra tyrkiske luftangrep. Han sa: «Jeg trenger å vite om dere er i stand til å beskytte mitt folk, til å stoppe disse bombene som faller over oss, eller ikke. Jeg må vite det, for hvis dere ikke er dét, da må jeg inngå en avtale med Russland og regimet nå, og invitere deres fly til å beskytte denne regionen.»
Amerikanske styrker var imidlertid i full retrett på tvers av Syria, og den amerikanske forsvarsministeren Mark Esper fortalte på søndag amerikanske fjernsynsnyheter at den tyrkisk-kurdiske konflikten «blir verre for hver time». Gitt kurdernes forsøk på å utarbeide en allianse med Syria og Russland, la han til at Trump «beordret at vi begynner en bevisst tilbaketrekking av styrker fra det nordlige Syria».
Esper sa han «ikke ville plassere amerikanske tjenesteytende midt i en lengestående konflikt mellom tyrkerne og kurderne. Dét er ikke grunnen til at vi er i Syria.»
Esper sa at den tyrkiske hæren avviste Pentagons appeller om våpenhvile med kurderne, og i stedet utvidet sine krigsmål i Syria. «I løpet av det siste døgnet fikk vi vite at de sannsynligvis har til hensikt å utvide angrepet lenger sørover enn opprinnelig planlagt, og mot vest,» sa han. Esper la til at «nettopp alle de tingene» amerikanske embetsrepresentanter hadde advarte sine tyrkiske kolleger sannsynligvis ville skje dersom de invaderte Syria nå fant sted, inkludert løslatelsen av titusenvis av krigere fra Den islamske stat (ISIS), som ble holdt i fangeleirer av Washingtons tidligere kurdiske allierte.
Det som utspiller seg i Midtøsten er en blodig fiasko produsert av tre tiår med imperialistkriger ført av Washington og deres europeiske allierte, siden 1991-Gulfkrigen i Irak. Deres antenning av nasjonale, etniske og sekteriske splittelser, i et forsøk på splitte-og-hersk taktikk i denne oljerike regionen har ført den til randen av en fullskala brannstorm. Tidligere amerikanske allierte over hele regionen vender seg mot Washington, midt i en dyp diskreditering av disse krigene og hele den kapitalistiske politiske orden, blant hundrevis av millioner av mennesker i Midtøsten, Amerika og Europa.
Journalister fra Radio France Internationale (RFI) plasserte langs den syriske grensa inne i Tyrkia, rapporterte om intenst raseri over USAs utenrikspolitikk blant tyrkiske sivile og soldater. Én sa til RFI: «USA frykter ikke Gud, de stoler på deres styrke. Men det tar 15 timer å komme hit med fly, for å gjøre hva da? De blander seg inn i våre anliggender, og de opptrer som en kriger som bare slåss mot de de vet de kan beseire. Når de møter en sterk motstander, da stikker de av.»
Den eneste styrken som byr et progressivt uttrykk for dette elementære raseriet mot imperialistkrig er den internasjonale arbeiderklassen, og dens gjenoppblussing av klassekampen. Masseprotester mot det USA-støttede regimet i Irak og mot militærdiktaturene i Algerie og Sudan, og en eskalerende streikebevegelse blant amerikanske bilarbeidere, lærere og gruvearbeidere vitner om den voksende radikaliseringen av arbeiderklassen. Denne internasjonale bevegelsen står imidlertid overfor enorme farer, og enorme oppgaver.
I den grad dette økende sinnet blir avledet inn bak militærstabene og de konkurrerende kapitalistiske nasjon-statenes regionale ambisjoner, kan virkelig katastrofale globale kriger bryte ut – som de gjorde to ganger på 1900-tallet.
Det er kritisk å få mobilisert arbeidere uavhengig av alle de krigende kapitaliststatene, i en arbeiderklassens internasjonale antikrigbevegelse, i kamp for sosialisme.