På fredag, den femte dagen med protester og opptøyer etter den drakoniske rettskjennelsen som dømte ni katalanske nasjonalistpolitikere fra-9-til-13-år i fengsel, marsjerte hundretusener av demonstranter gjennom Barcelona og en generalstreik lammet Catalonia. Brede lag av ungdom og arbeidere mobiliserte for å protestere mot politistaten som fremstår i Spania, og mer bredt på tvers av Europa.
I løpet av formiddagen blokkerte fem kolonner med tusenvis av demonstranter motorveier som fører til Barcelona, organisert av den katalanske nasjonalforsamlingen og organisasjonen Òmnium Cultural under slagordet «Frihetsmarsjen». Kolonnene startet i Vic, Berga, Tàrrega, Girona og Tarragona og konvergerte i løpet av ettermiddagen i Barcelona, hvor allerede ytterligere titusener hadde samlet seg. Demonstranter bar et gigantisk banner der det sto på engelsk: «Free Catalan Prisoners Now» [‘Løslat katalanske fanger nå’].
På motorveien AP7 ved La Jonquera nær byen Girona, blokkerte demonstranter trafikken på de to hovedveiene som forbinder Spania og Frankrike. Demonstranter blokkerte ytterligere minst 20 hovedveier der de marsjerte mot Barcelona, for å samles på massestevnet sammen med streikende arbeidere og studenter.
Den store protestsamlingen i sentrum av Barcelona startet kl. 17:00 og involverte ifølge politiet over en-halv-million demonstranter. Under de separatistiske fagforeningene Intersindical-CSCs og Intersindical Alternativas bannere, og slagordet «Dine rettigheter og friheter, generalstreik», marsjerte hundretusener og ropte ut krav om frihet for politiske fanger, for uavhengighet og mot fascisme. Mange viftet løsrivingsflagg. Over 50 000 demonstrerte i de andre større katalanske byene Lleida og Girona.
Demonstrasjonene var imidlertid ikke først og fremst motivert av løsrivingssentiment. Det er en voksende erkjennelse blant brede lag av den spanske befolkningen at styringsklassen raskt forflytter seg i retning av autoritære styreformer.
Den drakoniske beslutningen om å fengsle politikere for å ha kalt for fredelige protester, år etter slutten på general Francisco Francos fascistregime, blir møtt av voksende militans og motstand blant arbeidere og ungdommer. Høyesterettskjennelsen forrige mandag er en notorisk illegitim dom, som setter presedens for å bannlyse enhver form for protest mot staten som «oppvigleri». Rettsbeslutningen ble truffet av en domstol som er diskreditert av sine nylige støtteuttalelser for fascistdiktatoren Francisco Franco.
Titusenvis av demonstranter, særlig ungdom, var den siste uka involvert i sammenstøt med politiet. Som mange videoer nå viser er det mange som roper ut og slenger fornærmelser på spansk mot politiet, og ikke på katalansk.
Masseprotesten i Barcelona sammenfalt med en generalstreik i regionen. Streiken lammet byen. Både T-banelinjer, regionale toglinjer og AVE-høyhastighetstjenester var berørte, selv om den katalanske regionregjeringen påla reaksjonære krav om minimumsoperasjon på mellom 25 og 50 prosent av normalt funksjonsnivå.
I utdanningssektoren deltok over 50 prosent av skolelærere og 90 prosent av de universitetsansatte i streiken. Småbutikker stengte også – 72 prosent av dem, ifølge de første dataene. En-tredjedel av de offentlig ansatte gikk til streik. Havna i Barcelona ble også berørt der havnearbeidere streiket mot arbeidslivsreformen, og til forsvar for demokratiske rettigheter.
Det regionale arbeidsdepartementet meldte at strømforbruket falt med 10,11 prosent sammenlignet med dagen før – et nivå tilsvarende tidligere mobiliseringer, som eksempelvis 2010-streiken mot arbeidslivsreformen og streiken den 3. oktober 2017 etter referendumet om katalansk uavhengighet.
Bilprodusenten SEAT, en del av Volkswagen AG, som produserer 3 500 biler per dag, stanset produksjonen ved anlegget i Martorell nær Barcelona, fra torsdag ettermiddag til lørdag, over bekymringer for at marsjene skulle forpurre trafikken. Iberia avlyste 12 flyvninger mellom Barcelona og Madrid på fredag på grunn av streiken, mens Vueling kansellerte 36 av deres planlagte avganger.
I noen tilfeller promoterte store virksomheter streiken. Bon Preu-gruppa av supermarkeder og bensinstasjoner kunngjorde stenging av alle deres virksomheter, men bekjentgjorde at de likevel ville betale sine arbeidere.
Selv om separatistfagforeningene og den katalanske regionalregjeringen kalte streiken en «suksess» var det store deler av arbeiderklassen – spesielt signifikante lag av industriarbeidere – som ikke deltok. Spansktalende deler av arbeiderklassen i Catalonia ser fiendtlig på parolen for oppretting av en kapitalistisk katalansk mini-republikk, som er drevet frem av pro-EU og pro-NATO krefter med en lang historikk for å pålegge arbeidere sosiale nedskjæringer.
Dessuten ble begivenheten boikottet av det stalinistiske fagforbundet Arbeiderkommisjoner (CC.OO) og av det sosialdemokratiske fagforbundet Arbeiderunionen (UGT), som også har nektet å kalle til noen streik eller solidaritetsaksjoner.
Det regjerende Sosialistpartiet (PSOE) og deres allierte stalinist-pabloistiske parti Podemos, er desperate for å få blokkert en bredere bevegelse i arbeiderklassen mot de undertrykkende antidemokratiske gebærdene til Pedro Sánchez’ PSOE-regjering. Podemos støtter denne regjeringen. Forrige mandag oppfordret Podemos-lederen Pablo Iglesias folk til å «respektere loven og godta høyesterettsdommen». Han konkluderte selvtilfreds: «Det er på tide at vi ruller opp ermene og jobber for å gjenoppbygge broer mellom et splittet katalansk samfunn og ... det spanske samfunnet.»
Sist onsdag møtte Iglesias statsminister Sánchez for å gjøre det klart at han ikke ville motsette seg en opptrapping av politiets tilslag i Catalonia, og han applauderte til og med koordineringen av den regionale katalanske politistyrken og statlige spanske politistyrker under tilslaget.
På fredag fordømte Iglesias ungdommens sammenstøt med politiet i Catalonia, og kalte volden en «katastrofe» som «gjorde mye skade» for sjansene til å få løst konflikten fredelig.
I løpet av forrige uke ble mer enn 100 demonstranter arrestert og sammenstøt mellom politi og demonstranter hadde per lørdag skadet over 350. Staten har grepet til de voldelige sammenstøtene som et påskudd for å eskalere politistat-tiltak. I løpet av forrige uke var 10 demonstranter fengslet uten kausjon. I fire tilfeller argumenterte dommeren for at de tiltalte prøvde å «forhindre fullbyrdingen av den endelige dommen avsagt av høyesterett».
På fredag aktiverte regjeringen også spesialstyrkeenheten Grupo de Reserva y Seguridad (Reserve og sikkerhetsgruppa) fra det paramilitære Guardia Civil, som ble opprettet av PSOE-regjeringen i 2006. Denne gruppa, som har som uttalt formål «gjenoppretting av offentlig orden under store massedemonstrasjoner», spilte en renomert rolle i knusingen av gruvearbeiderstreiken i 2012, og i angrepet på det katalanske referendumet i 2017.
Nasjonaldomstolen, en rettsinstans som nedstammer fra Domstolen for offentlig orden som ble opprettet av Franco for å straffe «politiske forbrytelser», har også beordret Guardia Civil til å stenge ned nettstedet Tsunami Democràtic og deres sosialmediekontoer, som er organisasjonen som har koordinert protestene. Gruppa sto bak forrige mandags forsøk på å okkupere Barcelona-lufthavn. Nasjonaldomstoldommer Manuel García Castellón har beordret etterforskning av nettplattformen etter bevis på terrorisme.
Fascistkrefter kultivert av den høyreorienterte atmosfæren oppildnet av styringsklassen griper også for første gang inn. På torsdag kveld angrep fascistkjeltringer demonstranter der de løp mot avenyen Diagonal, hvor folkemengden samlet seg. Noen av dem var innhyllet i spanske fascistflagg og var bevæpnet med baseballkøller der de skreik ut: «Franco! Franco!» En 23-år-gammel ungdom ble slått hardt og brutalt.
Fungerende statsminister Pedro Sánchez uttalte seg fra Brüssel etter et møte i Europa-rådet, der han advarte at «rettsstaten ikke kan gi etter for opphisselse» og han truet med at de ansvarlige for «alvorlige voldelige handlinger» ville bli håndtert «desto før desto bedre».
Høyreorienterte partier oppfordrer Sánchez til å fjerne den katalanske regionregjeringen ved å påberope seg grunnlovens Artikkel 155. Den høyreorienterte PP-regjeringen [Partido Popular; Folkepartiet] påkalte i oktober 2017 denne grunnlovsartikkelen, med støtte fra PSOE som da var i opposisjon, og anvendte mandatet til å suspendere den demokratisk valgte katalanske regionregjeringen og påla nytt valg som ble avholdt under tilstedeværelsen av tusenvis av polititropper sendt av Madrid.
PP-lederen Pablo Casado har forlangt at Sánchez må handle med «hast» i Catalonia mot opptøyer, der han sammenlignet situasjonen med bygeriljaoperasjonene «kale borroka» i Baskerland på 1980- og 1990-tallet. De vanligste aksjonene den gangen inkluderte angrep på politiske partiers kontorer, antenningen av biler, angrep på boliger og knusing av minibanker, bankkontorer, forstyrrelser av offentlig transport og opptøyer der det ble kastet Molotov-cocktails.
Madrid har en lang historikk for brutal undertrykking og bruk av reaksjonære antiterrorlover mot de baskiske separatistene. Casado oppfordret effektivt sett til anvendelse av de samme antiterrorlovene mot de protesterende katalanske demonstrantene.
Albert Rivera, partileder for Ciudadanos [Borgerne], oppfordret også Sánchez til å påkalle Artikkel 155 for å få suspendert den valgte regionalregjeringen, og til å sende flere polititropper til Catalonia. Han erklærte at protestene og streiken var «generell sabotasje av spanieres hverdag».