Hillary Clinton, den allment foraktede tidligere presidentkandidaten for Det demokratiske partiet, har baktalt to av hennes politiske motstandere – den kvinnelige kongressrepresentanten Tulsi Gabbard og dr. Jill Stein, Green Party-presidentkandidat i 2016 – som forrædere og russiske spioner.

World Socialist Web Site har grunnleggende politiske meningsforskjeller med både Ms. Gabbard og dr. Stein. Men Clintons påstander, fremsatt uten det minste forsøk på saklig underbygging, er et forsøk på å kriminalisere de to presidentkandidatenes antikriguttalelser som forræderske.

Clintons angrep på Gabbard og Stein gjør det nok-en-gang klart at demokratenes påstander om «russisk innblanding» i 2016-valget først-og-fremst ikke var rettet mot Trump, men mot antikrig- og antikapitalisme-sentimentene som førte til at millioner av velgere nektet å stemme på henne i 2016.

De understreker hvordan demokratene har tatt til seg McCarthyist-taktikken som historisk sett var assosiert med det republikanske høyre.

Som en sentral del av deres antiRussland-kampanje promoterte Clinton og demokratene medieinnsatsen for å forgifte opinionen mot journalisten Julian Assange ved å bakvaske ham som en «russisk agent», og de beredte med det veien for Trump-administrasjonens tiltale på falske spionasjeanklager og for å sikre hans fengsling i London, under betingelser som truer hans liv.

Samtidig, under påskudd om å motarbeide den angivelige trusselen fra russiske «falske nyheter», presset demokratene Google til å skvise ned søketrafikken til venstreorienterte politiske nettsteder og insisterte på at Facebook og Twitter slettet venstreorienterte brukerkontoer med millioner av følgere.

I et podcast-intervju som ble publisert sist torsdag sa Clinton til den tidligere Obama-rådgiveren David Plouffe: «Jeg tror de har satt sine øyne på én person som for tiden er i det demokratiske primærvalget og forbereder henne [o. anm.: ‘groom’ er bokstavelig ‘gre og pleie’, men i overført betydning forberedelse for agentvirksomhet] til å bli tredje-parti-kandidaten.» Implisitt, men med tydelig henvisning til Gabbard, fortsatte Clinton: «Hun er russernes favoritt.»

«De har en rekke nettsteder og roboter, og andre måter å støtte henne på,» la Clinton til.

Clinton-talsmann Nick Merrill ble senere spurt om den tidligere utenriksministeren henviste til Gabbard i sin kommentar, og svarte da på CNN: «Hvis reirdukka passer ...»

Clinton gikk deretter over til å komme med sin sterkeste påstand hittil, om at Jill Stein er en «russisk agent» [‘asset’].

«Det forutsetter at Jill Stein vil gi det opp, noe hun kanskje ikke vil, fordi også hun er en russisk agent,» sa Clinton. «Ja, hun er en russisk agent, jeg mener, fullt-og-helt. De vet at de ikke kan vinne uten en tredje-parti-kandidat.»

Gabbard svarte på Clintons bakvaskelse på Twitter, der hun erklærte: «Tusen takk @HillaryClinton. Du, krigshissernes dronning, legemliggjøringen av korrupsjon, og personifiseringen av forråtnelsen som har sykeliggjort Det demokratiske partiet så lenge, har endelig kommet ut fra bak gardina.»

Gabbards opptreden i forrige ukes demokratiske presidentkandidatdebatt plasserte henne uten tvil i Clintons sikter. Gabbard sverget: «Som president vil jeg avslutte disse regimeendringskrigene,» og jeg «ville sørge for at vi slutter å støtte terrorister som Al-Qaida i Syria, som har vært bakkestyrken i denne pågående regimeendringskrigen.»

Gabbards helt sanne erklæring om at USA – med Clinton som utenriksminister under Obama – allierte seg med styrker tilknyttet Al-Qaida i pådrivet for å styrte den syriske regjeringen, ble forbigått i total taushet av resten av kandidatene, og av CNN og New York Times-moderatorene. Erklæringen ble deretter svartet ut i medieomtalen av begivenheten etter debatten.

I en tidligere debatt sa Gabbard at den største geopolitiske faren USA står overfor er trusselen om atomkrig – et annet tabu i kringkastingsmediene, som rutinemessig krever at USA «står opp» mot Russland, uten å nevne hva en militærkonfrontasjon med det atomvåpenbestykkede landet ville bety.

Mot slutten av torsdagens intervju oppfordret Clinton implisitt til sensur. Hun fordømte veksten av nyhetskilder på internett, som har utvidet både antallet og bredden av informasjonskilder som er tilgjengelige for befolkningen.

«Jeg tror det er mye vanskeligere for amerikanere å vite hva de skal tro,» sa hun. På 1970-tallet, med bare tre store nasjonale aviser, «var det et mye mer kontrollerbart miljø».

Jill Stein tar til orde for en reformering av kapitalismen og er en motstander av marxisme. Hun har uttalt at hun er motstander av «statssosialisme». Tulsi Gabbard, som er veteran fra Irak-krigen og major i Nasjonalgarden på Hawaii, beskriver seg selv som en «hauk» i mange aspekter av amerikansk utenrikspolitikk.

Likevel er det klart at uttalelsene de har kommet med i opposisjon til krigene i Irak, Afghanistan, Libya og Syria samsvarer med sentimentene til det overveldende flertallet av den amerikanske befolkningen, som anser disse aggresjonskrigene å være lansert på grunnlag av løgner, som har drept og kvestet millioner, og som en kriminell sløsing med menneskeliv og ressurser.

Clinton, som taler for en rabiat pro-krigfraksjon av det amerikanske finansoligarkiet og militær-etterretningsetablissementet, anser disse sentimentene som forræderske og hun argumenterer for at de må kriminaliseres.

Hennes utsagn tydeliggjør nok-en-gang at arbeiderklassen ikke har noen representant i kampen mellom Trump-fraksjonen og hans motstandere i Det demokratiske partiet og etterretningsapparatet. Trump, som baserer seg på fascistiske appeller til sin høyreorienterte base, bestreber seg på å omdanne USA til et personalistisk diktatur. Men Clintons fraksjon motsetter seg ikke hans konsentrasjonsleirer for immigranter eller hans pro-foretaksagenda. Snarere opponerer den mot Trump med den begrunnelsen at han er «myk» på Russland, og ikke-tilstrekkelig-aggressiv i føringen av Amerikas kriger.