Storbritannias konservative statsminister Boris Johnson sendte lørdag kveld en forespørsel til EU om en utsettelse av Brexit-fristen den 31. oktober, slik han ble pålagt av Benn-loven, etter å ha tapt den avgjørende avstemmingen i Parlamentet.

Brevet var imidlertid usignert og var ledsaget av et annet signert brev, som indikerte at Johnson mente en ytterligere forsinkelse ville være en feil.

Under den første «Superlørdag»-samlingen av det britiske Parlamentet [House of Commons] siden Falklands/Malvinas-krigen for 37-år-siden, stemte MP-ene [Members of Parliament] for et endringsforslag fremsatt av den konservative MP-en sir Oliver Letwin, og tilbakeholdt godkjenningen av Johnsons Brexit-avtale med EU inntil all nødvendig lovgivning har blitt vedtatt.

Endringens spesifikke hensikt var å sikre at Johnson ville overholde vilkårene i Benn-loven. Sistnevnte ga ham inntil kl. 23:00 på lørdag for å sende et brev til EU med anmodning om en tre måneders utsettelse av Storbritannias fratredelse fra det indre europeiske markedet og tollunionen, gitt at Johnsons foreslåtte avtale ikke ble vedtatt, for å forhindre en no-deal Brexit [fratredelse uten avtale].

Letwin-tilleggsendringen ble vedtatt med et flertall på 16 stemmer, med 322 mot 306.

Fremlegget om å støtte avtalen som den måtte bli vedtatt endret ble godkjent av MP-ene uten avstemming, fordi regjeringen vedgikk sitt nederlag. Dette medførte også at en tverrpolitisk tilleggsendring om å avholde et nytt referendum ikke ble tatt opp til avstemming.

Johnson erklærte umiddelbart: «Jeg vil ikke forhandle med EU om en utsettelse, og loven tvinger meg heller ikke til å gjøre det.»

Dette fikk Labour-leder Jeremy Corbyn til å advare: «Statsministeren må nå overholde loven,» og Det skotske nasjonalpartiets Westminster-leder Ian Blackford til å uttale at Johnson kunne stå overfor en rettsprosess.

Senere, i et brev til MP-er og peers [medlemmer av House of Lords; Overhuset], sa Johnson: «Jeg vil fortelle EU hva jeg har fortalt den britiske offentligheten i mine 88 dager som statsminister: ytterligere forsinkelse er ikke en løsning. Det er godt mulig at våre venner i EU vil avvise Parlamentets anmodning om ytterligere forsinkelse (eller ikke treffe en beslutning raskt).» Storbritannia ville forlate den 31. oktober, insisterte han.

Til slutt beordret Johnson en seniordiplomat å sende en usignert fotokopi av forespørselen om en utsettelse og hans eget brev til Europarådets president Donald Tusk, og understreket at «regjeringen vil presse videre på for en ratifisering [av avtalen] og fremme den nødvendig lovgivningen tidlig i neste uke. Jeg er fortsatt trygg på at vi vil fullføre prosessen innen den 31. oktober ... En ytterligere utsettelse ville skade interessene til både Storbritannia og våre EU-partnere, og relasjonen mellom oss.»

Neste morgen fortalte skyggefinansminister John McDonnell til Sky News at Johnson godt kunne «være i forakt av Parlamentet eller domstolene» ved å ha sendt sitt andre brev.

Vektleggingen av rettslige skritt har fått påtrykk av det faktum at pro-Remain partiene [forbli i EU] bare har sikret seg den mest begrensede forsinkelsen, at EU er mindre-enn-begeistret for en utsettelse, og dersom Johnson lykkes med å få vedtatt sin avtale, da forlater Storbritannia EU den 31. oktober.

EU gjorde usikkerheten i situasjonen klar under et kort møte av EU-ambassadører på søndag morgen, hvorpå Michel Barnier, EUs sjefforhandler for Brexit, sa at ratifiseringsprosessen for Johnsons avtale fortsatte som «normalt», mens Tusk konsulterer med EUs stats- og regjeringssjefer om en ytterligere Brexit-forsinkelse. Barnier sa at vedtaket av Letwin-tilleggsendringen ikke betydde at avtalen hadde blitt avvist.

Det rapporteres at den franske presidenten Emmanuel Macron snakket med Johnson på telefon, og fortalte at en utsettelse av Brexit «ikke ville være i noens interesse». Leo Varadkar, (irsk statsminister) fra partiet Taoiseach, sa på vegne av Republikken Irland at EU og Storbritannia hadde inngått en fratredelsesavtale sist torsdag som forsvarer Irlands interesser, og at en «utsettelse bare kan innvilges med [EUs] enstemmighet».

Dersom en forsinkelse innvilges, som fremdeles er sannsynlig, vil den derfor ikke være umiddelbar og den vil kunne ha begrensninger pålagt.

Regjeringen presser nå på for en rask avstemming over Johnsons avtale, mens opposisjonen fokuserer på å forhindre den ved å fremlegge forskjellige endringstillegg, fordi tallene indikerer at den sannsynligvis vil vedtas, nå som en no-deal er utelukket.

Letwins fremlegg ble støttet av 10 tidligere Tory-MP-er som hadde stemmepisken fjernet eller som trakk seg over Brexit, deriblant Philip Hammond, David Gauke og Amber Rudd. Men Letwin, som har spilt en nøkkelrolle i formuleringen av Toryenes innstrammingsagenda, og tidligere innenriksminister Rudd, har begge gjort klart at de nå vil tre tilbake i folden og støtte Johnsons avtale. Letwin sa i Parlamentet at vedtaket av hans endringsfremlegg var en «avskjed» med Remain-kampanjeførerne. «Jeg står bak regjeringen nå,» sa han etterpå. «Det kommer ingen nye Oliver Letwin-endringsfremlegg neste uke.» Det er sannsynlig at alle de ti vil følge etter.

Det nordirske partiet DUP, Det demokratiske unionistpartiet, med 10 MP-er stemte imot endringsfremlegget, men bestemte seg angivelig bare for det i aller siste øyeblikk, i stedet for å avstå. Skygge-Brexit-minister sir Keir Starmer kom med en offentlig appell på lørdag til disse lojalistsekteristene om å snakke med Labour Party om å støtte et nytt Brexit-referendum, og lovet at «vår dør er åpen». Men hvor langt DUP vil ta sin uenighet med Johnson er enda ikke avklart.

Den mest sannsynlige måten at Johnsons avtale vil vedtas på er med stemmer fra Labour-MP-er fra pro-Brexit-valgkretser. Seks Labour MP-er stemte imot Letwin-endringen og derfor med regjeringen: Kevin Barron, John Mann, Caroline Flint, Kate Hoey, Ronnie Campbell og Jim Fitzpatrick. Tre avsto å stemme: Melanie Onn, Rosie Cooper og Sarah Champion. Det forventes nå at alle disse MP-ene vil stemme med regjeringen, og det kan følge andre som ikke gjorde det etter truslene fra McDonnell om «konsekvensene» av å trosse en tre-linjers pisk.

Selv om dette ikke skulle bli tilfellet, ser det ut til at Johnson har et flertall på rundt fem MP-er.

På kort sikt skulle regjeringen på mandag forsøke å holde en «meningsfull avstemning» om avtalen, men pro-Remain president i Underhuset [Speaker] John Bercow var ikke forventet å tillate det. Den neste uka vil derfor bli dominert av skyttergravskrigføring over endringer, selv om erke-Brexiteer Michael Gove erklærte: «Vi utløser Operation Yellowhammer for å forsikre at dersom ingen utsettelse blir innvilget, da har vi gjort alt for å fratre uten en avtale.»

Operasjon Yellowhammer omfatter planer om å anvende politiet og hæren mot protester, streiker og sivil uro fremprovosert av de økonomiske konsekvensene av en no-deal Brexit.

Corbyn har nå blitt så-godt-som erstattet som talsmann for Labours Brexit-politikk av McDonnell. Corbyns oppfordring til et generalvalg og Labours reforhandling av Brexit før et nytt referendum, som er den offisielle partipolitikken vedtatt på partikongressen, blir i vesentlig grad ignorert.

McDonnell var en fremhevet taler ved lørdagens Final Say-demonstrasjon i London som kalte for en endelig mønstring om Brexit, og som tiltrakk seg hundretusener, der han sto skulder-ved-skulder med de ledende Blairistene som har vært involvert i å planlegge for Corbyns fjerning, pro-Remain-Toryer og Liberal Democrats som krevde et nytt referendum og en nasjonal enhetsregjeringen for å implementere det. Han sa til Sky News søndag: «Dersom Boris Johnson er trygg på denne avtalen, så legg den frem for folket.»

Starmer har gått enda lenger i et forsøk på utelukke et generalvalg, og antydet på BBCs Andrew Marr Show at Labour kan støtte Johnsons avtale, under forutsetning av at Toryene forplikter seg til et nytt referendum der avtalen er satt opp mot alternativet om å forbli i EU.