Britisk dommer avviser utsettelse i saken om Assanges utlevering

Av Laura Tiernan
23 October 2019

Den fengslede WikiLeaks-utgiveren Julian Assange ble fremstilt for rettsinstansen Westminster Magistrates Court i London på mandag – bare hans tredje offentlige opptreden siden britisk politi pågrep ham i den ekvadorianske ambassaden den 11. april og fengslet ham i Belmarsh Prison under maksimale sikkerhetsbetingelser.

Assange, som eksponerte amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan og oppnådde verdensomspennende oppmerksomhet og ble tildelt mange journalistpriser i Australia, USA, Europa, og Latin-Amerika, ankom retten i en Serco fengselsvarebil.

Stående ved tiltaleskranken – et bur omsluttet av forsterkede glasspaneler – tok Assange en mental pause, og så ut til å snuble i ordene da dommer Vanessa Baraitser ba ham oppgi navn og fødselsdato.

Baraitsers hevngjerrighet overfor Assange var tydelig fra første stund av den halvannen-time-lange saksbehandlingshøringen. Hun sa til Assanges supportere, som satt tause på det offentlige galleriet, at «de som forårsaker noen forstyrrelse ... vil bli bedt om å forlate.» Kristinn Hrafnsson, WikiLeaks’ redaktør og veteranjournalist, gravejournalisten John Pilger, og den tidligere byrådslederen [Lord Mayor of London] Ken Livingstone var blant de som satt der.

Kristinn Hrafnsson (left) speaking alongside John Pilger after the hearing

James Lewis QC [o. anm.: (juridisk benevnelse) QC: Queen’s Councel; oppnevnt advokat] opptrådte på vegne av det amerikanske justisdepartementet, og uttalte: «Mr. Assange er ettersøkt av USAs regjering» for «spionering», og for «å ha hjulpet og støttet Chelsea Manning» relatert til publiseringen av klassifiserte amerikanske dokumenter knyttet til krigene i Irak og Afghanistan, og av det amerikanske utenriksdepartementets diplomatmeldinger. Lewis hevdet at Assange «ikke er en journalist». Han hevdet at Assanges handlinger var «kriminelle både i USA og Storbritannia», der han refererte til Storbritannias offisielle hemmeligholdslov [UK Official Secrets Act].

Mark Summers QC opptrådte på vegne av Assange, og forespurte at utleveringssaken mot hans klient ble avvist. Storbritannia/USA utleveringsavtalen fra 2003 bestemmer uttrykkelig at «utlevering ikke skal innvilges dersom lovbruddet som utlevering er forespurt på grunnlag av, er et politisk lovbrudd». Summers sa at hans klients politiske motiveringer «er velkjente».

Summers fortsatte med å si at den amerikanske regjeringens trekk siden 2010 mot Assange og Chelsea Manning, tidligere menig i de amerikanske væpnede styrker [US Army private], var «del av en iherdig krig mot varslere for nå å inkludere gravejournalister og utgivere». Den amerikanske staten hadde anvedt politisk press på Ecuador, og på Manning, som nå sitter i fengsel for å nekte å vitne mot Assange. WikiLeaks har blitt beskrevet som et «fiendtlig ikke-statlig etterretningsbyrå», og saken har blitt «gjenopplivet og forsterket» av Trump-administrasjonen. Angrepet på journalister er «uten sidestykke».

Summers ba Baraitser innvilge en tre-måneder-utsettelse av utleveringshøringen som er planlagt for den 25. februar. Han pekte på «ekstraordinære» avsløringer om ulovlig amerikansk innblanding mot Assanges juridiske rettigheter. Rettslige skritt tatt av Assange mot et spansk sikkerhetsselskap har avslørt USAs «aktive inntrengning i privilegerte diskusjoner» mellom Assange og hans advokater i den ekvadorianske ambassaden.

Den amerikanske staten er involvert i illegalt tyveri av informasjon fra telefoner og datamaskiner, «hettekledde menn brøt seg inn på kontorer» og det forelå «planer om å kidnappe og påføre Mr. Assange skade».

«For å være rett på sak, vi trenger mer tid,» fortalte han retten. «Størrelsen» for sakens anliggender krever «bevisinnsamling som ville utfordre de fleste advokater».

Summers forklarte at det også var nødvendig med en utsettelse på grunn av forholdene Assange står overfor i Belmarsh Prison. Hans klient hadde ingen tilgang til informasjon, ingen telefonkontakt med sitt amerikanske juridiske team, og postbegrensninger betydde at han hadde mottatt rettsdokumenter fra advokatene bare ei uke før mandagens høring.

Lewis responderte på vegne av den amerikanske regjeringen, og sa til Baraitser: «Du burde ikke la deg overtale til å akseptere» denne tre-måneder-utsettelsen som Assanges advokater forespurte. «Den er bare et guesstimate

Summers appellerte til Baraitser om at februardatoen for en full utleveringshøring «ikke er opprettholdbar». Han hevdet gjentatte ganger at Assanges rett til en rettsbasert og rettferdig rettssak ble satt i fare.

Baraitser var uberørt, og sa: «Min intensjon er å vedta timeplanen foreslått av Mr. Lewis.» Samtidig som hun innvilget forsvaret en forlengelse på to måneder for innsamlingen av ytterligere bevis, besluttet hun at den full utleveringshøringen ville bli ført den 25. februar.

I et siste giftig trekk erklærte Baraitser at neste års ukerlange utleveringshøring ville finne sted ved rettsinstansen Woolwich Magistrates Court i nærheten av Belmarsh Prison. Det var hørbare gisp fra det offentlige galleriet, av Baraitsers kunngjøring. Rettlokalet nært Belmarsh har et «offentlig galleri» bestående av bare tre seter, som er så-godt-som å nekte offentlig tilsyn og som vil tillate partiske medier å rapportere selektivt og spre desinformasjon og løgner.

Summers innvendte umiddelbart mot Baraitsers valg av rettslokale. Ikke bare var det vanskelig tilgjengelig – og ville legge byrder til det juridiske teamets allerede håpløse tidsplan og arbeidsmengde – men fasilitetene er også dårligere enn de ved Westminster, og de manglet til-og-med de konferanserom som ville være nødvendige for konfidensielle juridiske diskusjoner. Hans bekymringer ble avvist.

Da høringen gikk mot slutten vendte Baraitser seg til Assange, og ba ham reise seg. «Forstår du hva som har skjedd her i dag?»

Assange, som har gjennomlevd måneder med isolert innesperring og har vært avskåret fra daglig tilgang til informasjon utenfra, svarte etter en lang pause: «Forstår jeg? Ikke egentlig.»

«Er det noe annet du vil si?» spurte Baraitser.

«Jeg forstår ikke hvordan dette er rettferdig.» svarte Assange, der han snakket lavmælt og-til-tider uhørlig. «Denne supermakten hadde 10 år på å forberede seg på denne saken. Jeg kan ikke huske noen ting. Jeg har ikke tilgang til noe av mitt skrevne arbeid. Det er veldig vanskelig å gjøre noe med så begrensede ressurser, mot en supermakt som har intensjon om [ikke hørbart]… De har en urettferdig fordel angående dokumenter. De [kjenner] mitt livs innerste med min psykolog. De stjeler mine barns DNA. Det er ikke rettferdig det som skjer her.»

«Jeg kan ikke tenke ordentlig,» konkluderte han, der han kjempet mot tårene og løftet begge hendene til hodet. Baraitser svarte: «Dine fengslingsvilkår er ikke tema for denne domstolen.» Det var de siste ordene som ble uttalt før Assange ble ført vekk fra tiltaleskranken, ut av syne for hans tilhengere på det offentlige galleriet.

Da WikiLeaks’ sjefredaktør Kristinn Hrafnsson uttalte seg etter høringen, sa han: «Saken burde avvises umiddelbart. Ikke bare er det illegalt på grunnlag av traktaten, med i tillegg har USA utført ulovlige operasjoner mot Assange og hans advokater, som nå er gjenstand for en større etterforskning i Spania.»

Utenfor rettsbygningen henvendte Hrafnsson og Pilger seg til de rundt 200 demonstrantene som hadde gjort sin tilstedeværelse gjeldende gjennom hele formiddagen. Publikum inkluderte dusinvis av Gule Vester som hadde reist med nattbuss fra Frankrike.

Noen av de rundt 100 protesterende Gule Vestene som deltok til støtte for Julian Assange

Pilger sa til demonstrantene: «Hele saken er en grotesk absurditet. Det er en utleveringslov mellom dette landet og USA. Den sier spesifikt at ingen kan utleveres dersom lovbruddene er politiske ... Dette er ikke bare litt agitprop, det er ikke en formening, de er politiske. Alle anklagene unntatt én er basert på US Espionage Act fra 1917, som ble brukt til å fengsle samvittighetsbaserte militærnektere i USA under første verdenskrig.»

Pilger konkluderte: «Opphavet til dette er en kjeltringstat [‘rogue state’] – en stat som ignorerer sine egne lover og internasjonale lover og lovene i dette landet.»