Storbritannia forhindrer spansk etterforskning av CIA-spionering på Julian Assange

Av Jean Shaoul
28 October 2019

I et åpent forsøk på å forhindre rettsprosessen forhindrer britiske rettsmyndigheter en etterforskning av den amerikanske etterretningstjenesten CIAs illegale spionering på WikiLeaks-utgiveren Julian Assange. [Den spanske dagsavisa] El País rapporterte sist onsdag at en forespørsel fra den spanske dommeren José de la Mata i forrige måned om å få intervjue Assange via videolink hadde blitt avvist av Storbritannias sentralmyndigheter [UK Central Authority]. Dommer de la Mata etterforsker en klage innmeldt av Assanges advokater som hevder at det private sikkerhetsforetaket UC Global, som var kontrahert for å ivareta sikkerheten ved Ecuadors ambassade i London, ulovlig hadde overvåket ham inne i bygningen på vegne av amerikanske myndigheter, under hans opphold der hvor han var beskyttet av politisk asyl.

Julian Assange

Beslutningen viser videre at det britiske rettsvesenet og landets politiske etablissement opptrer som medskyldige i den amerikanske regjeringens forsøk på å få ødelagt Assange. El País’ åpenbaring kommer etter mandagens sakshøring i USAs forsøk på å få utlevert Assange, som bare kan beskrives som en lovløs skueprosess.

Den presiderende dommeren Vanessa Baraitser avviste argumenter som skulle ha ført til en umiddelbar avvisning av den amerikanske saken, deriblant basert på forbudet mot utlevering fra Storbritannia til USA for politiske lovbrudd. Hun fremviste en likegyldighet til forverringen av Assanges helse og viftet vekk advokatenes uttalelser om CIA-spioneringen, til tross for at den er blatant kriminell.

Informasjon om overvåkningsoperasjonen ble første gang rapportert av El País i forrige måned. Der ble det avslørte at UC Global-sjef David Morales i 2015 kom i kontakt med amerikanske etterretningsrepresentanter og gikk med på å besørge dem konfidensiell informasjon om Assange.

I løpet av de to påfølgende årene eskalerte spioneringen dramatisk. Den inkluderte live video- og audiotilgang fra ambassaden, som ble streamet til CIA-kontorene i Langley i Virginia. Alle områder inne i bygningen, inkludert kvinnetoalettet, ble overvåket.

Spioneringen dekket også Assanges privilegerte samtaler med hans advokater og hans private konsultasjoner med leger. Den kom angivelig også til å omfatte tyveri av hans juridiske og medisinske dokumenter. Ei bleie ble til-og-med DNA-testet for å se om Assange var far til en baby som ble brakt til bygningen.

WikiLeaks-grunnleggerens besøkende ble også gransket. En oppfølgingsrapport i El País indikerte at amerikanske besøkende, så vel som advokater og journalister, var spesielt målrettet. Detaljer om deres personlige dokumenter og elektroniske enheter, inkludert informasjon som kan anvendes til å hacke deres telefoner, ble overført til CIA av UC Global.

Omfanget av overvåkningen er delvis kjent fordi kopier av materialet var i ei gruppe spanske kriminelles besittelse. Denne gruppa prøvde tidligere i år å utpresse millioner av euro i bytte mot videoer, bilder og lydopptak av Assange og hans besøkende.

Assanges advokater innmeldte tidligere i år en kriminalanklage i Spania. Morales ble forrige måned arrestert og er siden løslatt mot kausjon. El País rapporterte: «Den 25. september sendte dommer José de la Mata en såkalt EIO-forordning – europeisk etterforskningsforordning [European Investigation Order] – til de britiske myndighetene med forespørsel om en anledning til å få avhørt Assange over videolink, som vitne i saken åpnet av den spanske domstolen Audiencia Nacional ...»

På vegne av Storbritannias sentralmyndighet [UK Central Authority] avviste Rashid Begun forespørselen og hevdet at «disse typer intervjuer utføres bare av politiet» i Storbritannia, at begivenhetene beskrevet av dommer de la Mata var «uklare» og at det var uklart om den spanske dommeren hadde jurisdiksjon til å autorisere intervjuet.

I et tilsvar referert av El País avviste de la Mata disse påstandene. Det ble rapportert at han bemerket tidligere saker der den britiske myndigheten hadde godtatt tilsvarende forespørsler, og han sa at det eneste hinderet ville være dersom intervjuobjektet var anklaget for en forbrytelse. Han minnet imidlertid britene om at «i dette tilfellet er Julian Assange et vitne, ikke den tiltale part».

De la Mata skrev: «Det spanske rettssystemet har jurisdiksjon og er i stand til å høre kriminalsaker der forbrytelser er begått av spanske statsborgere utenfor landet så lenge hendelsen er en forbrytelse på det sted der den ble begått, når den skadelidte eller statsadvokaten fremlegger en kriminalklage, og den mistenkte ikke har blitt dømt eller frikjent i et annet land.»

Han insisterte på at Assanges klage oppfylte alle disse kriteriene.

EIO-er innvilges daglig mellom EUs medlemsland. Den britiske beslutningen om å avvise den spanske anmodningen er helt klart politisk motivert. El País uttalte rett ut at avslaget «blir av spanske rettsorganer ansett å være en fremvisning av motstand på grunn av de konsekvenser saken kunne få for prosessen for å få utlevert den australske cyberaktivisten til USA».

CIA-spioneringens sentrale rolle i den amerikanske rettsforfølgelsen av Assange gjør den illegal i henhold til folkeretten og i strid med USAs grunnlov.

På 1970-tallet gikk den amerikanske administrasjonen til president Richard Nixon til skritt for å få rettsforfulgt Daniel Ellsberg under spionasjeloven, det samme lovverk som blir brukt mot Assange. Ellsberg hadde som en senior regjeringsansatt lekket [den klassifiserte dokumentsamlingen] Pentagon Papers som avslørte omfanget av USAs kriminalitet under Vietnamkrigen.

Forsøket på å rettsforfølge varsleren falt fra hverandre etter at det fremkom at regjeringen hadde utført spionering mot ham uten rettslig tilsagn. Den ulovlige overvåkningen inkluderte telefonavlytting og brudd på Ellsbergs lege-klient-privilegium.

Den illegale spioneringen mot Assange er av en enda større målestokk. Som hans advokater hevdet i retten sist mandag skulle den umiddelbart ha resultert i avvisningen av USAs utleveringssak.

Baraitser, i likhet med Rashid Begun, var imidlertid ikke interessert. Under høringen holdt amerikanske embetsfunksjonærer, der de representerte den samme regjeringen som hadde krenket Assanges rettigheter, åpent og synlig føringen i rettssalen.

I følge den tidligere britiske diplomaten Craig Murray, og andre tilstedeværende, var de amerikanske ambassadefunksjonærene gjentatte ganger involvert i diskusjoner med de britiske påtalemyndighetene, og så ut til å coache dem.

De britiske påtalemyndighetene var spesielt fiendtlige overfor en anmodning fra Assanges advokater om en tre måneders utsettelse av den fulle utleveringshøringen, som er planlagt for februar. De insisterte på at saken fortsetter etter «tidsplanen» diktert av den amerikanske regjeringen, en forespørsel som ble godkjent av Baraitser.

Den sannsynlige årsaken til den bitre motstanden mot enhver utsettelse både i Washington og London er at bevis fra den pågående spanske rettssaken ytterligere vil undergrave den allerede diskrediterte utleveringssaken og legge juridiske hindringer i veien for Assanges oversendelse til USA.