Streiken til 32 000 lærere og støttepersonell i Chicago, nå i den andre uka, har kommet til et veiskille.

Gjentatte ganger i løpet av forrige uke erklærte demokratenes byrådsleder Lori Lightfoot at Chicago ikke ville tilby noe mer ressurser for å imøtekomme lærernes krav, eller forbedre de kritiske forholdene for byens offentlige skoler. Lightfoot la forrige onsdag frem et innstrammingsbudsjett som inkluderer $ 150 millioner i nye sosiale nedskjæringer og en rekke regressive skatter som vil falle tyngst på arbeiderklassen, sammen med krav om «reform» av pensjoner, dvs. nedskjæringer.

Samtidig som det hevdes at det ikke finnes penger for offentlig utdanning inkluderer Lightfoots budsjett som den største utgiftsposten $ 703 millioner til «obligasjonsinnløsninger og lånerenter», som er tributt til Wall Street.

Streiken plasserer lærere, støttepersonell, skoleelever og familier i en direkte konfrontasjon med Det demokratiske partiet og kapitalistsystemet det forsvarer. Lærere har bred støtte fra arbeiderklassen, som ønsker å sikre en utdanning av høy kvalitet for de yngre generasjonene.

Til tross for arbeidernes militans og solidaritet er streiken i fare. Det skyldes forræderi fra fagforeningen CTUs side [Chicago Teachers Union], som motsetter seg en reell kamp mot Lightfoot-administrasjonen, og bak den Det demokratiske partiet og kapitalistsystemet.

CTU-presidenten Jesse Sharkey innrømmet forrige tirsdag at den «betydelige fremgangen» han hadde hyllet forrige helg involverte bemanningsforbedringer for bare 15 prosent av byens skoler, og uten kontraktspråk for en håndheving.

Dette etterfulgte gjentatte oppfordringer fra CTU-visepresident Stacy Davis Gates om et «partnerskap» med Lightfoot og skoledistriktets administrasjon CPS [Chicago Public Schools]. Fagforeningen ber med andre ord om en «plass ved bordet» under gjennomføring av ytterligere nedskjæringer.

Da CTU kalte streiken for over ei uke siden hadde fagforeningen til hensikt at den skulle være av «kort varighet», ifølge Sharkey. Likevel har byen blankt nektet å imøtekomme fagforeningen med noe som helst den kan bruke for å få avsluttet streiken.

Hva kreves for å imøtekomme kravene fra lærere om anstendige lønninger og rettigheter, og retten til utdanning for alle elever? Lightfoots respons, støttet av styringsklassen og Wall Street, gjør det klart at å få sikret disse rettighetene betyr en politisk kamp som mobiliserer hele arbeiderklassen i kampen for en vesentlig omfordeling av formuer, og en slutt på underordningen av enhver sosial rettighet til den endeløse akkumulering av privatprofitt.

Lærerfagforeningene, deriblant CTU, er fullstendig i mot dette. Som var tilfelle i 2012 har CTU også denne gangen isolert lærerne, motsatt seg ethvert tiltak for å koble lærerne med Chicagos Ford-arbeidere, som står overfor en kontraktsstrid og en mulig streik, og med de 40 000 stats- og byansatte arbeiderne organisert i AFSCME Council 31, og de 103 000 IFT-medlemmene i staten. Statens utdanningsfagforbund IEA [Illinois Education Association] meldte av en annonsert streik satt for torsdag for flere hundre lærere i den vestlige Chicago-forstaden Addison.

CTU følger den samme spilleboka som ble brukt av fagforeningens sentralorganisasjon AFT [American Federation of Teachers], for å få isolert og forrådt bølga av lærernstreiker de to-siste-årene mot delstatsregjering administrert av både demokrater og republikanere. Deres todelte strategi er å forhindre enhver utvidelse av kampen til andre seksjoner av arbeidere, og å avlede lærernes kamp inn bak valgkampanjer for politikere fra Det demokratiske partiet.

Dette ble gjort helt klart av AFT-president Randi Weingarten, som forrige tirsdag organiserte en streikevaktopptreden sammen med den demokratiske presidentkandidaten Elizabeth Warren. Der hun hyllet Warren, som selv kaller seg «kapitalist inn til beinet», pekte Weingarten på Los Angeles-lærernes streik i januar i år som en «seier» og som en modell for Chicago-lærerne. Faktisk kalte fagforeningen i LA av streiken etter ei uke, og presset gjennom en kontrakt som ikke imøtekom noen av lærernes krav.

Samtidig er Det demokratiske partiet intimt involvert i angrepet på offentlig utdanning. Partiapparatet for Chicago Democratic Party har produsert nøkkelpersoner for den tverrpartipolitiske offensiven mot offentlig utdanning det siste tiåret. De inkluderer Barack Obama og Arne Duncan, tidligere adm. dir. for lærernes arbeidsgiver CPS, som presset på for charterskoler, prestasjonslønninger, lærervurderinger og privatiseringer over hele landet.

Det inkluderer også tidligere Chicago-byrådsleder Rahm Emanuel, som gikk fra å være Obamas stabssjef i Det hvite hus til å lede offensiven mot Chicago-lærere og skoleelever, som inkluderte nedleggelsen av 49 offentlige skoler etter forræderiet av 2012-streiken, som dengang CTU-visepresident Sharkey hyllet som en seier.

Det demokratiske partiet kontrollerer alle de politiske hendlene i byen Chicago og i staten Illinois. Den demokratiske guvernøren J. B. Pritzker har en personlig nettoformue på $ 3,2 milliarder.

Begge big-business-partiene er samstemte om destruksjonen av sosialprogrammer, lønninger og rettigheter; angrep på immigranter; angrepet på demokratiske rettigheter og den enorme oppbyggingen av militæret. Midt under den politiske borgerkrigen som raser i Washington vedtok demokratene Trumps rekordbudsjett for forsvarsutlegg, og banet vei for skattekutt for de velbeslåtte.

CTU var forventet å kunngjøre et avtaleforlik i løpet av sist helg med beordring av en øyeblikkelig slutt på streiken, men det har enda ikke funnet sted. Lærere bør avvise en gjenopptaking av arbeidet uten medlemskapets avstemming over en tentativ kontrakt. De bør kreve ei hel uke for å kunne lese gjennom, studere og diskutere den fulle avtaleteksten for enhver overenskomst mellom CPS og CTU.

For å kontre det kapitalistangrepet på utdanning trenger lærerne en ny strategi og nye organisasjoner:

• Etabler streikekomitéer på grunnplanet ved alle skoler for å ta gjennomføringen av streiken ut av CTUs hender. Gjennom streikekomitéene vil lærerne kunne smi kampforbindelser med bilarbeidere, kommunalt og statlig ansatte, og med elever og foreldre. Etabler nettverk for å informere arbeidere og koordinere handlinger.
• Utvid streiken til andre deler av arbeiderklassen, med mål om å stenge ned byen i en generalstreik med appeller om støtte fra arbeidere nasjonalt og internasjonalt.
• Kampen til forsvar for utdanning er en kamp mot hele kapitalistklassen og alle dens politiske representanter, inkludert begge de to partiene demokratene og republikanerne. Denne kampen kan ikke vinnes bare på lokalnivå, eller på grunnlag av håpløse appeller om reformer fra foretakenes og bankenes bestukkede talerør.

Det må bygges et nytt politisk ledeerskap i arbeiderklassen for å bevæpne arbeidernes voksende kamp med et uavhengig og revolusjonært sosialistisk program. Kampen for arbeiderklassens mest grunnleggende sosiale rettigheter, deriblant utdanning, krever en kamp for arbeidernes makt og omdanningen av bankene og de større foretakene til offentlig eide og demokratisk kontrollerte redskap.

Billionene som sløses vekk på de superrikes grusomheter må eksproprieres og brukes til å imøtekomme befolkningens sosiale behov, og for utviklingen av et samfunn basert på likhet og arbeiderdemokrati.

World Socialist Web Site, WSWS Teacher Newsletter og Socialist Equality Party bygger dette nye lederskap. Vi vil gjøre alt i vår makt for å bistå lærere til å bygge grunnplankomitéer og oppfordrer alle de som er enige i vårt program om å melde seg inn i SEP.