Den uavhengige føderale MP-en [parlamentarikeren] Andrew Wilkie kunngjorde forleden uke den formelle etableringen av en tverrpartipolitisk gruppering av australske MP-er til forsvar for den forfulgte WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange.

Etableringen av gruppa kommer under opptakten til rettsforhandlingene i Storbritannia kommende februar om Assanges utlevering til USA, der han står overfor utsikter til livsvarig fengsling for å ha avslørt amerikanske krigsforbrytelser og globale diplomatiske konspirasjoner.

MP-ene responderer på den voksende grunnplanbølga av støtte for Assange, og raseriet over påfølgende regjeringers nekting av å forsvare den australske statsborgeren og journalisten.

I årevis har hele det politiske etablissementet og alle institusjonsmediene – inkludert partiene og individer representert i MP-grupperingen – undertrykt enhver offentlig diskusjon om Assanges situasjon. Dette har vært i tråd med hver australske regjerings kollaborering, både det Greens-støttede Labor Party og Liberal-National-koalisjonen, med den USA-ledede vendettaen mot Assange.

Nå erkjenner en gruppering av MP-er, som er følsomme for stemningene blant deres velgere, at Assange-saken ikke lenger kan begraves. Saken vil bli et masseanliggende de kommende månedene. Flere av MP-ene har seter fra valgkretser med små marginer, mens andre av dem representerer regioner og arbeiderklasseområder der fiendtligheten overfor regjeringen, og det politiske etablissementet som helhet, er rekordhøy.

I forkant av kunngjøringen sa Wilkie, en tidligere offiser fra militæretterretningen som trakk seg i mars 2003 for offentlig å fordømme den den gang forestående illegale USA-ledede invasjonen av Irak, at dersom Assange utleveres til USA, står han «overfor alvorlige menneskerettighetsbrudd, inkludert eksponering for tortur, og en tvilsom rettssak».

Den uavhengige MP-en erklærte at Assange blir forfulgt for å ha avslørt krigsforbrytelser, og han uttalte: «Dette har alvorlige implikasjoner for ytringsfriheten og pressefriheten her i Australia, for dersom vi lar et fremmed land anklage en australsk statsborger for å ha avslørt krigsforbrytelser, da kan ingen australsk journalist eller utgiver noensinne være sikre for at ikke det samme vil skje med dem.»

Wilkie er medleder av grupperingen sammen med National Party-MP George Christensen. Andre medlemmer er National-MP og tidligere visestatsminister Barnaby Joyce; MP-ene Rebekha Sharkie og Rex Patrick fra Center Alliance; Labor-MP-ene Julian Hill og Steve Georganas; Greens-partileder Richard Di Natale, nestlederen Adam Bandt og senator Peter Whish-Wilson, og uavhengig-MP Zali Steggall.

I kommentarer til Australian Broadcasting Corporation (ABC) forrige tirsdag uttalte Christensen at Assange befant seg i en «vill situasjon». Han forklarte: «Han har publisert informasjon som kan ha vært følsom i USA, men han var ikke i USA da han publiserte den, og han er heller ikke amerikansk statsborger. Så jeg stiller spørsmål ved hvordan noen kan bryte en lov som ikke er statsborger, eller er bosatt i landet.»

Christensen sa han ville gjøre en formell henvendelse til den britiske regjeringen om å få besøke Assange, også for å se om «dårlig behandling» og «hans fengslingsomstendigheter» i Storbritannias maksimalsikkerhetsfengsel Belmarsh Prison hadde bidratt til hans raskt forverrede helsetilstand.

National-MP-en sa han hadde blitt ignorert da han ba sine kolleger i Koalisjonsregjeringen om å iverksette tiltak for å forsvare Assange, og at han hadde fremmet sine bekymring overfor de britiske myndighetene. Han erklærte at han ville at Assange «skulle vite at det er mennesker som slåss for ham hjemme i Australia, og som slåss for prinsippene om frihet, som ligger til grunn for hans sak. Det er mitt håp at han blir returnert til Australia.»

I kommentarer forleden uke uttalte Joyce: «Jeg har sett denne debatten før, fordi selv om jeg ikke gikk god for David Hicks’ karakter, så støttet jeg ham fordi folk mye visere enn meg sa: ‘Dette handler om habeas corpus, ikke om David Hicks.’»

Hicks, som er australsk statsborger, ble overført fra Pakistan til det amerikanske fengselet Guantánamo Bay på Cuba, uten å ha vært siktet, enn si dømt, for noen forbrytelse. Han ble falskt beskyldt for å ha vært en «fiendtlig kriger» og en «terrorist», under den amerikanske invasjonen av Afghanistan. Den brutale behandlingen og torturen han ble utsatt for av den amerikanske regjeringen fremprovoserte bred opposisjon, og en offentlig kampanje til hans forsvar vant betydelig støtte. Joyce var akutt klar over sentimentene for Hicks’ løslatelse, spesielt i Australias regionale områder, og han var blant de første Koalisjons-MP-ene som ba den daværende Howard-regjeringen om å iverksette tiltak.

Joyce og Christensen, som begge er høyreorienterte populistiske størrelser, reagerer utvilsomt på lignende impulser for deres uttalelser nå, til Assanges forsvar.

De er meget vel klar over at det blant de sosiale sjiktene de søker å appellere til – deriblant landbruksarbeidere, småbrukere, regionale arbeidere og småforretningsfolk – er en betydelig fiendtlighet overfor den brutale forfølgelsen av WikiLeaks-grunnleggeren. Dette er reflektert i dannelsen av komitéer til Assanges forsvar i det sentrale og nordlige Queensland, og i andre regionale områder.

En annen underliggende faktor til grunn for fremveksten av den parlamentariske grupperingen er frykt innen det politiske etablissementet for konsekvensene av at Assange skulle dø i britisk eller amerikansk varetekt. De vet at millioner ville se det som en politisk forbrytelse den australske regjeringen ville bære et sentralt ansvar for.

Wilkie og andre medlemmer av komitéen har merket seg rapportene om Assanges seriøst forverrende helsetilstand da han ble fremstilt for en britisk dommer forleden uke. Assanges far John Shipton, og andre nære støttespillere, har sagt at de frykter at han kan dø i fengsel, og FNs spesialrapportør om tortur Nils Melzer har uttalt at behandlingen han er utsatt for utgjør tortur.

Det faktum at skikkelser som Joyce og Christensen er blant de få MP-er som kommer med krasse uttalelser til Assanges forsvar er fremfor alt en fordømmende tiltale av Labor Party, Greens, fagforeningene og pseudo-venstre-partiene.

Siden det britiske politiets brutale arrestering av Assanges den 11. april har prominente MP-er enten solidarisert seg med hans forfølgelse, eller de har opprettholdt en medskyldig taushet. Den parlamentariske grupperingen har blitt boikottet av alle Labor MP-er, bortsett fra to praktisk talt ukjente perifrere representanter [‘backbenchere’].

Dette er en videreføring av Labor Partys sentrale rolle i kampanjen mot Assange, og partiets tette innordning med det amerikanske utenriksdepartementet og etterretningsorganene. Da amerikanske topp-politikere oppfordret til attentat mot ham i 2010, erklærte Labor-regjeringen til daværende statsminister Julia Gillard falskt at WikiLeaks var en kriminell organisasjon, og den krevde en etterforskning om Assange kunne rettsforfølges i Australia.

Partiet Greens har på sin side i vesentlig grad snudd ryggen til Assange. Mens de deltok som de facto koalisjonspartnere i Gillard-regjeringen, som hensynsløst angrep Assange, hevdet noen av deres ledende MP-er å forsvare ham.

Over de påfølgende årene ble til-og-med dette rent muntlige forsvaret droppet av de fleste Greens-MP-ene, da partiet til-og-med frasa seg sin nominelle motstand mot imperialistkrig, og forflyttet seg ytterligere til høyre. Richard Di Natales største bekymring har vært å insistere på Greens beredskap til å danne koalisjonsregjeringer med Labor Party og Koalisjonen.

Greens-MP-er, inkludert Di Natale, har bare ytret ei håndfull pro-forma-uttalelser siden Assanges arrestering. Ingen av Greens-MP-ene i gruppa har utgitt noen pressemelding eller kommet med noen kommentarer siden den ble opprettet.

Pseudo-venstre-organisasjonene, inkludert Socialist Alternative og Socialist Alliance, har for deres del snudd ryggen til Assange, der de støttet de USA-ledede regimeskifteoperasjonene i Syria, Libya og Ukraina. Mange av deres medlemmer, som er gjennomsyret av den reaksjonære identitetspolitikken, støttet forsøkene på falske anklager av Assange for seksualmisgjerninger i Sverige.

Historikken er en billedlig demonstrering av det faktum at en bevegelse for å forsvare Assange bare kan bygges i arbeiderklassen, velgergrunnlaget som står for forsvar av alle demokratiske rettigheter. Nå som arbeidere trer inn i ei voksende bølge av streiker og protester må de bli orienterte om sammenhengen mellom forsvaret av deres egne sosiale og demokratiske rettigheter og kampen for Assanges og alle klassekrigsfangers umiddelbare løslatelse og frihet.

I løpet av de siste 18 månedene har Socialist Equality Party (SEP) avholdt en serie offentlige protestsamlinger med krav om at den australske regjeringen umiddelbart må anvende sine juridiske og diplomatiske fullmakter for å sikre Assanges løslatelse, for hans retur til Australia, dersom det er det han velger. SEP har insistert på at regjeringen bare vil iverksette slike tiltak så fremt den blir tvunget til det, ved et massetrykk nedenfra.

Dette påtrykket må intensiveres, blant annet gjennom kampanjer, møter og demonstrasjoner. Det må også reises krav om at den parlamentariske gruppa umiddelbart fremmer vedtak i Representantenes hus og Senatet, og at den insisterer på at regjeringen griper inn for å sikre Assanges betingelsesløse løslatelse i Storbritannia. Medlemmene av parlamentsgruppa må også oppfordres til offentlig å føre kampanje for deres egne partiers formelle vedtak av en politikk som opponerer mot Assanges utlevering til USA, og garanterer for at han vil bli beskyttet mot enhver utleveringsansøkning skulle han returnere til Australia.

Som del av den avgjørende kampen for Assanges frihet i ukene og månedene fremover har SEP innkalt til offentlige møter [engelsk tekst] i byer over hele Australia og på New Zealand. Vi oppfordrer alle supportere av demokratiske rettigheter til å delta.