USAs president Donald Trump skyldte de historiske masseprotestene som har grepet Chile de siste to ukene på «utenlandske tiltak», og erklærte sin støtte til den chilenske presidenten Sebastián Piñeras høyreorienterte regjerings bestrebelser for å «gjenopprette orden» i det søramerikanske landet.

Pressesekretæren for Det hvite hus rapporterte at Trump kom med uttalelsene i en telefonsamtale med Piñera på onsdag, etter at den høyreorienterte chilenske presidenten kunngjorde kanselleringen av APEC-toppmøtet (Asia-Pacific Economic Cooperation) [Økonomisk samarbeid Asia-Stillehav-regionen] som var planlagt for den 16. og 17. november. Piñera avlyste også FNs COP25-konferanse om klimaendringer, som var planlagt for begynnelsen av desember.

En kansellering av slike toppmøter på grunn av et ukontrollerbart sosialt opprør er enestående. Den viktigste grunnen til den chilenske regjeringens beslutning var nettopp dens vanskeligheter med å «gjenopprette orden», til tross for den brutale undertrykkingen som er sluppet løs, som har inkludert erklæringen av unntakstilstand med portforbud, og utplasseringen av kamputstyrte tropper i gatene for første gang siden slutten av Pinochet-diktaturet.

Mens Trump berømmet det chilenske regimet for å ha forsøkt «fredelig å gjenopprette nasjonal orden» har minst 20 mennesker omkommet, flere hundre har blitt såret, blant annet av skarp ammunisjon, og det er rapportert om «forsvinninger», voldtekt og tortur fra hærens, de paramilitære Carabineros’ og andre elementer av Chiles sikkerhetsstyrkers side. Undertrykkingen har bare økt demonstrantenes antall.

Piñera-regjeringens bestrebelser for å roe masseprotestene ved å oppheve unntakstilstanden og portforbudet, med tilbud av ubetydelige økonomiske innrømmelser og med avskjedigelsen av kabinettmedlemmer har falt på døve ører, og streiker og massedemonstrasjoner fortsetter.

Så sent som forrige torsdag kunngjorde Chiles utenriksminister Teodoro Ribera: «Vi fortsetter med planleggingen av begge toppmøtene, og tilpasser oss logisk nok omstendighetene, men det er ingenting som kan berettige ikke å avholde APEC.»

Dagen etter endret imidlertid regjeringens posisjon seg, konfrontert med en protest som brakte over én-million-mennesker ut på gatene i Santiago, og med hundre-tusener-flere som deltok i demonstrasjoner i byer over hele landet. Protestene, de største i landets historie, har vært ledsaget av ei kontinuerlig streikebølge av lastebilsjåfører, lærere, gruvearbeidere, havnearbeidere, offentlig ansatte, og praktisk talt alle deler av den chilenske arbeiderklassen.

Det som begynte som spontane protester mot en heving av prisene for offentlig transport eskalerte til et generalisert opprør mot forhold definerte av skarp sosial ulikhet. Dette ble kombinert med krav om et oppgjør med forbrytelsene begått av det chilenske borgerskapet, både under det blodstenkte diktaturet som hersket i 17 år etter det CIA-støttede 1973-kuppet, og med både den utenlandske og innenlandske kapitalens systematiske plyndring av landet siden-den-gang.

I tillegg til bekymringer for at regjeringen ikke kunne besørge sikkerheten for de anslagsvis 21 statsoverhodene som var ment å ankomme Santiago midt under det folkelige opprøret, fryktet den chilenske regjeringen også at deres tilstedeværelse – og spesielt Trumps – bare ville fremprovosere ytterligere uro. Det ble også rapportert at noen av deltakerne begynte å rygge, deriblant Japan og Russland. Chiles regjering fryktet at flere ville slå følge, som heller ikke ønsker å være vitne til massene i gatene, i protest mot de samme betingelsene av sosial ulikhet som råder i deres egne land.

Kanselleringen har forpurret Washingtons planer om at Trump og Kinas Xi Jinping skulle signere det den amerikanske administrasjonen har beskrevet som en «betydelig fase-én avtale» om handel. Selv om avtalen bare var delvis og veldig begrenset, hadde Trumps Hvite hus håpet å kunne anvende undertegningen i Santiago for å hevde en økonomisk seier, og derved avlede fra den voksende politiske krisen rundt riksrettsutredningen.

Amerikanske og kinesiske embetsrepresentnter ble etterlatt kavende for å finne et annet sted for et bilateralt møte mellom Trump og Xi, for å få signert avtalen. Ifølge Reuters antydet amerikanske myndigheter enten Alaska eller Hawaii, mens Beijing foreslo Macau.

Kanselleringen av COP25-klimatoppmøtet kom totalt overraskenede på FN-byrået som organiserer det. Offisielle representanter sa de fikk vite om beslutningen først da Piñera kunngjorde den på onsdag, i sin tale fra presidentpalasset La Moneda.

Dette vil dermed markere den andre gangen klimasamlingen har blitt flyttet. I november i fjor trakk den brasilianske regjeringen sitt vertskap for toppmøtet, begrunnet med påstander om finansielle årsaker. Den beslutningen kom én måned før den fascistiske presidenten Jair Bolsonaros innvielse, som har en utenriksminister som har avfeid klimaendringer som en «kulturmarxistisk» konspirasjon innrettet på å svekke Vesten.

Trumps forsøk på å tilskrive massebevegelsen av millioner av chilenske arbeidere og ungdommer til «utenlandske tiltak» gjenspeiler den absurde propagandaen fra de chilenske og latinamerikanske styringsklassenes mest fascistiske sjikt, som har påstått at kubanske og venezuelanske «sabotører» har blitt sendt inn i Chile. Det er også en indikasjon på den politi-stat-responsen som ikke bare Trump, men det amerikanske styringsetablissementet og begge dets politiske partier, vil reagere med på det uunngåelige utbruddet av tilsvarende sosiale eksplosjoner innen USA selv.