Usikkerhet henger over USA-Kina handelsavtale

Av Nick Beams
7 November 2019

Den foreslåtte «fase én»-handelsavtalen mellom Kina og USA, som det i prinsippet i forrige måned var enighet om og som var klar for undertegning under det nå avlyste APEC-toppmøtet i Chile 16. og 17. november [Asia Pacific Economic Community], er innhyllet i usikkerhet om de eksakte betingelsene.

Hovedspørsmålet er sentrert rundt hvorvidt Trump-administrasjonen vil komme med noen innrømmelser på allerede pålagte tariffer og for de ytterligere truede avgiftene, samtidig med en serie motstridende rapporter om statusen for forhandlingene.

I forrige uke rapporterte Bloomberg at kinesiske embetsrepresentanter hadde sådd tvil om å kunne oppnå en langsiktig avtale, selv om «fase én»-avtalen skulle oppnås. Det ble sagt at kinesiske representanter hadde advart for at de ikke ville la seg flytte på de «mest tornete sakene», sentrert rundt amerikanske forlangender om større beskyttelse av immaterielle rettigheter, og at Kina treffer tiltak om subsidieringen av statseide foretak.

USAs President Donald Trump (til høyre) og Kinas president Xi Jinping under en velkomstseremoni ved Folkets store hall i Beijing, torsdag 9. november 2017. [Foto: AP Photo/Andy Wong]

Den kinesiske siden har indikert at i-det-minste må det bli noen bevegelse angående tariffene som allerede er pålagt, før en midlertidig avtale kan undertegnes. Tidligere denne uka rapporterte Financial Times at Det hvite hus, ifølge «fem personer orientert om diskusjonene», vurderte å rulle tilbake tolltariffer med en takst på 15 prosent som den 15. september ble pålagt kinesiske varer for en verdi av $ 112 milliarder.

Men USA insisterer på at dette må ledsages av en avtale fra Beijings side om at de iverksetter tiltak for å imøtekomme USAs forlangender i de videre forhandlingsfasene. Washington har suspendert en planlagt tariffheving fra 25 til 30 prosent for kinesisk import verdt $ 250 milliarder, som skulle ha trådt ikraft den 15. oktober. Ifølge Financial Times-rapporten indikerte det også at den planlagte innføringen av tariffer på forbruksvarer verdt $ 156 milliarder, som var planlagt fra den 15. desember, kunne unngås dersom en mellomliggende avtale ble oppnådd.

Men så langt har Washington ikke sagt seg enig i å heve noen av de tariffene som faktisk har blitt pålagt. Den amerikanske handelsrepresentanten Robert Lighthizers posisjon er at disse tiltakene må opprettholdes for å sikre at Kina overholder USAs dikterte vilkår.

Mye av usikkerheten rundt den nåværende forhandlingsstatus, og om en gang en mellombels avtale vil kunne oppnås, stammer fra mangelen på klarhet om hva som faktisk ble avtalt under samtalene mellom president Trump og Kinas visestatsminister Liu He, som er deres topp-handelsforhandler, under samtalene avholdt i Washington i forrige måned.

Med ett øye fokusert på aksjemarkedene, som ville falt kraftig dersom samtalene brøt sammen, kom Trump ut fra møtet for å erklære at en «vesentlig fase én-avtale» var oppnådd.

Bloomberg rapporterte imidlertid senere at bak de lukkede dører var stemningen noe annerledes. «Ifølge folk tett på samtalene, diskuterte sidene fremdeles hvordan de skulle fordele anliggender mellom fasene og hva de skulle kunngjøre, bare minutter før reporterne ble sluppet inn for kunngjøringen,» het det.

Trump sa det kunne bli så mange som tre faser. Liu avsto imidlertid fra å kommentere.

I en artikkel publisert på lørdag erklærte bloggen Taoran Notes, som gjenspeiler den offisielle kinesiske opinion, at kanselleringen av alle tariffer var et anliggende som måtte løses. «Fjerningen av alle tilleggstariffer er et kjerneanliggende som ikke har endret seg, og aldri vil endres; selv om det skulle foreligge en første-fase-avtale, så må denne grunnleggende bekymringen reflekteres.»

Handelsminister Wilbur Ross sa på søndag at de to partene var i rute for å signere en avtale senere denne måneden, men innrømmet at timeplanen kunne gli med noen uker. Nasjonal sikkerhetsrådgiver Robert O’Brien sa på mandag at han var «forsiktig optimistisk», og at de to partene var «relativt nære en avtale».

Men hovedanliggendet gjenstår fortsatt: Hvilke innrømmelser er USA villig til å komme med angående hevingen av pålagte tariffer. Administrasjonens sentrale posisjon – skissert i rekka av forlangender presentert for Beijing i mai 2018 – er at tariffer er det viktigste våpenet for Washingtons pådriv for at amerikanske selskap skal flytte sine forsyningskjeder ut av Kina, og motskyvet for landets industrielle og teknologiske utvikling.

Dersom Trump skulle anses å komme med for mange innrømmelser overfor Kina på tariff-fronten, da vil han møte angrep fra viktige seksjoner av både Det republikanske og Det demokratiske partiet, så vel som fra militær- og etterretningsapparatet, som vurderer Kinas økonomiske og teknologiske utvikling som en trussel for USAs økonomiske og militære dominans.

Samtidig har den pågående handelskonflikten, og usikkerheten rundt hvilken retning den tar, en betydelig innvirkning på handelen mellom USA og Kina og på den globale handelen i et bredere perspektiv.

Tall publisert på tirsdag viste at USAs import fra Kina i september falt med 4,9 prosent, til det laveste nivå på tre år, og at USAs eksport til Kina falt med 10 prosent – til de laveste nivå på fem måneder.

Denne handelskrigen har tyngst påvirkning på Asia-regionen, med Sør-Korea, et stort produksjonssenter, blant de hardest rammede, sammen med Hong Kong – allerede i resesjon – i tillegg til Vietnam, Singapore og Thailand.

I forrige måned falt sørkoreansk eksport med 14,7 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Dette var det største fallet på fire år, og den 11.-påfølgende-måneden med tilbakegang. Jern- og ståleksporten falt med 9,7 prosent i løpet av årets første ti måneder, og to-tredjedeler av sørkoreanske eksportkategorier opplevde sammentrekning. Elektronikkprodukter falt med 18 prosent, og eksporten av halvledere falt med 32 prosent.

Ifølge Financial Times analyser av data fra Det internasjonale pengefondet (IMF) så nesten 100 land verdien av sine eksporter avta i første halvår av inneværende år, opp fra 33 land i fjor.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har kuttet sin prognose for den årlige veksten av eksport av varer og tjenester i år etter volum, til bare 1,2 prosent – ned fra fjorårets økning på 3,7 prosent.

Den globale bilindustrien er i sentrum for det IMF har karakterisert som en «synkronisert» global oppbremsning, som blir forverret av usikkerhetene og problemene som følge av handelskrig.

Brian Coulton, sjeføkonom for Fitch Ratings, sa til Financial Times: «Det er her den globale nedgangen har vært konsentrert. Dét har vært den ledende sektoren, ikke bare handelskrigens følgeskader [‘collateral damage’].»

Herbert Diess, administrerende direktør i Volkswagen Group, sa i en tale i september under bilutstillingen i Frankfurt at handelskrig «virkelig påvirket kundenes stemning», og har sjansen til «virkelig å forpurre verdensøkonomien». Han sa at pga. handelskrigen er bilmarkedet i Kina «grunnleggende sett i en resesjon ... Dét er virkelig skremmende for oss.»

Og situasjonen kan forverres, med Trump som senere denne måneden skal bestemme seg om han går videre med 25-prosent-tolltariffen på bilimport, på «nasjonalt sikkerhetsgrunnlag», som ledd i et skyv fra USA for å tvinge EU til å åpne sine markeder for amerikansk eksport av landbruksprodukter.