Kort før 30-årsjubiléet for den såkalte Fløyels-revolusjonen demonstrerte hundretusener i den tsjekkiske hovedstaden Praha på lørdag mot den korrupte høyreorienterte regjeringen ledet av statsminister Andrej Babis. Ifølge politiet og protestarrangørene deltok rundt 250 000 mennesker.
I juni protesterte 300 000 mennesker mot regjeringen, og de siste ukene har sett en serie demonstrasjoner med mer enn 100 000 deltakere. Protestene er først og fremst rettet mot Babis, som er anklaget for å ha misbrukt sitt politiske verv for personlig og forretningsmessig gevinst. Ifølge magasinet Forbes er den tsjekkiske statsministerens personlige formue på anslagsvis € 3,3 milliarder [NOK 33 milliarder], hvilket gjør Babis til landets nest rikeste mann. Han er blitt beskyldt for korrupsjon i en rekke saker.
Protestene på lørdag fant sted dagen før merkedatoen 17. november, dagen da de første protestene ble holdt i 1989 som førte til kollapsen av stalinistisk styre i Tsjekkoslovakia. Noen dager senere, den 26. november, møttes stalinistlederen Ladislav Adamec og Vaclav Havel ved forhandlingsbordet. Innen året var omme var Havel president.
De vedvarende protestene understreker at restaureringen av kapitalismen i Tsjekkia, og i Øst-Europa forøvrig, ikke har ført til velstand og demokrati, men til skrikende nivåer av sosial ulikhet og fremveksten av en korrupt, autoritær elite.
Babis legemliggjør denne utviklingen. Han pleide nære bånd til de stalinistiske lederne. Flere etterforskninger har bekreftet at han var aktiv på vegne av etterretningsbyrået StB. Etter kapitalistrestaurering i 1989 anvendte han sine kontakter for å etablere sitt forretningsimperium. Initielt tjente han sine penger med selskapet Agrofert i landbruks- og dagligvaresektorene, som nå kontrollerer noen av landets største medier.
Som mange andre tidligere stalinistiske funksjonærer i Tsjekkoslovakia og Øst-Europa, forvandlet Babis seg til en høylytt talsmann for det kapitalistiske markedet. Det sosialdemokratiske partiet CSSD og det post-stalinistiske partiet KSCM, som støtter Babis sammen med hans egen ANO-bevegelse, er fulle av tidligere stalinistiske statsfunksjonærer som hadde personlig fordel av privatiseringen av statseide verdier.
Spesielt Tsjekkia så et rask utsalg av offentlig eide foretak på begynnelsen av 1990-tallet. Det demokratiske borgerpartiet (ODS) og sosialdemokratene i CSSD styrte i en rekke allianser og med forskjellige koalisjonspartnere. Men deres politikk forble alltid den samme. Det ene innstrammingsprogrammet etter det andre ble implementert i de tsjekkiske og europeiske styringselitenes interesser, som promoterte militarisme og en motbydelig kampanje for å gjøre syndebukker av flyktninger og utlendinger.
De store partiene opplevde en rask nedgang. Ved det siste valget i 2017 oppnådde ODS bare 11 prosent oppslutning, mens CSSD bare fikk 7 prosent av stemmene. Babis trakk veksler på dette ved å fremstille seg selv som et alternativ til de etablerte partiene. ANO vant valget i 2017 med over 30 prosent av de avgitte stemmene. Høyrefløyen er foreløpig dypt splittet, mens CSSD har brutt opp i bitre innbyrdeskrigende fraksjoner. Partiet opplever et dramatisk fall i medlemskapet og kan oppleve ikke å vinne representasjon i parlamentet ved neste valg.
Protestene mot Babis uttrykker harmen mot hele det politiske etablissementet som har ledet landet de siste 30 årene. I motsetning til de offisielle skildringene av Tsjekkia som et land preget av lav arbeidsledighet og rask økonomisk vekst, er virkeligheten for den yrkesaktive befolkningen veldig annerledes. En fersk meningsmåling avslørte at 38 prosent av befolkningen over 40 mente de hadde et bedre liv før 1989. Blant arbeidere steg tallet til 52 prosent.
Protestarrangørene har ingenting til felles med de brede massene av befolkningen. Under forhold med masseprotester i land rundt om i verden og en økende misnøye med tradisjonelle partier forsøker de å ramme inn og begrense protestene og kanalisere dem inn i en reaksjonær retning. I løpet av de siste månedene har en serie streiker og protester som uttrykker brede deler av befolkningenes misnøye funnet sted over hele Europa, deriblant i Polen, Serbia og Albania.
Lederne for bevegelsen «En Million Øyeblikk for Demokrati» har tette tilknyttinger til liberale og konservative pro-EU krefter, og har som mål å presse regjeringen til å innta en mer pro-europeisk kurs. «Vi gjennomfører ikke en ny revolusjon, eller noe lignende, vi prøver faktisk å opprettholde det som ble oppnådd i 1989,» forklarte Benjamin Roll, en av arrangørene. Etter deres syn skjærer den nåværende regjeringens korrupsjon på tvers av EUs interesser.
Bevegelsen ledes av teologistudenten Mikulas Minar. Det erklærte målet er å styre unna politiske partier så mye som mulig. Dette ble imidlertid avslørt som en gjennomskuelig svindel av et møte som ble avholdt mellom bevegelsens ledere og høyreorienterte politikere, som ble rapportert av den tyske dagsavisa Frankfurter Allgemeine Zeitung.
Mens noen høyreorienterte og liberale partier har støttet protestene har sosialdemokratene, stalinister og fagforeninger motarbeidet dem. Spesielt partiet KSCM trekker på tradisjonene fra det stalinistiske statspartiet, som undertrykte enhver uavhengig kamp i befolkningen. Etter protestene i sommer vedtok partiets sentralkomité en uttalelse som eksplisitt støttet Babis’ ANO og berømte hans høyreorienterte agenda. Uttalelsen beskrev antiregjeringsprotester som «destabiliseringen» av Tsjekkia og advarte om innflytelsen fra «utenlandske maktkretser» og et «kupp for høyreorienterte eliters interesser».
Dette gjør det klart at arbeidere og unge mennesker i Tsjekkia og Øst-Europa konfronterer grunnleggende spørsmål om politisk perspektiv. Tre tiår med kapitalistisk styre har ikke ført til demokrati og forbedring av levestandarden for arbeiderklassen, som det en gang ble lovet av forkjemperne for den kapitalistiske restaureringen.
Faktisk produserte den en sosial katastrofe og femveksten til makten av høyreorienterte, parasittiske elementer som Babis. Den gryende arbeiderbevegelsen må motsette seg disse kreftene med et sosialistisk og internasjonalistisk perspektiv. Bevæpning av de fremvoksende kampene med et sosialistisk program krever byggingen av seksjoner av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale i Tsjekkia, og i hele Øst-Europa.