Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har kuttet sin prognose for global vekst for både inneværende og neste år, og advarer for at en lavvekst-trend kan sette inn, med mindre medlemsregjeringene hurtig iverksetter tiltak for å løfte deres økonomier.
Organisasjonen, med 36 medlemmer av verdens vesentlige økonomier, kom med advarselen i sin siste oppdatering om tilstanden for globaløkonomien, offentliggjort på torsdag. Rapporten sa at virksomhetene holdt tilbake på investeringer i bygninger og maskiner, så vel som i ny teknologi, på grunn av økonomisk usikkerhet og handelsspenninger, og at veksten var på det laveste nivå siden den globale finanskrisen.
I sine uttalelser om rapporten sa OECDs sjeføkonom Laurence Boone: «Ting er ikke egentlig i bevegelse. Det vi ser er investeringer som avtar, og det baner vei for at veksten forblir på dette veldig lave nivået.» Hun advarte for at dersom den «svake ytelsen» vedvarer da er det fare for at den kan «forskanses».
Boone sa at veksten i finansmarkedene antyder at investorer tror det verste av nedgangen er over. Men bølgende markeder «betyr ikke at vi snur tidevannet».
Organisasjonens spådommer er en global vekst på 2,9 prosent for inneværende år, og den samme for neste år, med bare et marginalt opp-tikk til 3,1 prosent for 2021. Dette representerer en betydelig nedjustering fra prognosen på 3,5 prosent, meldt for bare ett år siden.
OECD sa at investeringene var svekket som følge av handelskrigen mellom USA og Kina, og «erosjonen av et regelbasert globalt handelssystem».
I sin egne rapport indikerte Verdens handelsorganisasjon (WTO) at denne forverringen strekker seg forbi USA og Kina. Deres rapport fant at G20-medlemsland, som utgjør mer enn 80 prosent av verdensøkonomien, hadde fortsatt å innføre restriksjoner på importer i løpet av de siste seks månedene opp til oktober, med varer berørt verdt mer enn $ 460 milliarder. Dette er det nest-høyeste tallet for en seks-måneder-periode som er registrert.
WTOs generaldirektør Roberto Azevedo sa: «Vi må se sterkt lederskap fra G20-økonomiene dersom vi vil unngå økt usikkerhet, lavere investeringer og enda svakere vekst i handelen.»
OECD oppfordret til at det prioriteres internasjonalt samarbeid, forutsigbarhet i handelspolitikken og en slutt på «oppsvinget av handelsbegrensende tiltak» for å kunne gjenopplive veksten. Boone sa at land burde utvikle nasjonale investeringsfond, for å promotere større utlegg til ny teknologi og skiftet til grønn energi.
«Mangelen på politisk retning for å håndtere klimaendringsanliggender tynger investeringene,» sa hun, og uten de nødvendige offentlige investeringer vil «virksomheter skyve ut beslutninger om investeringer, med dystre konsekvenser for vekst og sysselsetting».
Boone fortalte til Wall Street Journal at samtidig som en mellombels handelsavtale mellom USA og Kina ville være kjærkommen var den bare «toppen av isfjellet», og den ville ikke løse de dypere problemene – en henvisning til USAs forlangender fra Beijing om en større beskyttelse av intellektuell eiendom, og en nedtrapping av subsidier til statseide foretak – som er kjerneanliggender for konflikten.
Christine Lagarde, tidligere direktør for Det internasjonale pengefondet (IMF), tok også opp saken om global vekst i sin første vesentlige tale som ny president for Den europeiske sentralbanken (ECB). Hun talte på fredag under en bankkonferanse i Frankfurt, der hun oppfordret europeiske regjeringer til å øke offentlige investeringer, for å forflytte eurosonens orientering vekk fra eksport og over til innenlandsetterspørsel.
Der hun videreførte sin forgjenger Mario Draghis forpliktelse til finansmarkedene sa Lagarde at ECB ville «fortsette å støtte økonomien og svare på fremtidige risikoer», mens hun gjentok Draghis insistering på at monetær politikk «ikke kan, og ikke bør være det eneste spillet i byen».
Hun bemerket at de offentlige investeringene i eurosonen vedvarte å være «et stykke under nivået før krisen». Andelen av det hun kalte «produktive investeringer», som i tillegg til infrastruktur inkluderte utlegg til forskning og utvikling, og til utdanning, hadde falt i nesten all eurosonens økonomier siden finanskrisen.
Lagarde innledet sine kommentarer om euro-økonomiens fremtid ved å peke på «utfordringen» reist av skiftene i internasjonal handel. «Pågående handelsspenninger og geopolitiske usikkerheter bidrar til en oppbremsing av veksten i verdenshandelen, som er mer enn halvert siden i fjor,» sa hun. «Dette har i sin tur svekket den globale veksten til det laveste nivå siden den store finanskrisen.»
Dette har påvirket eurosonen, hvor veksten nå forventes å være bare 1,1 prosent inneværende år, og omtrent 0,7 prosentpoeng under nivået som var forventet for et år siden.
Foruten handelskonfliktene er det strukturelle endringer på gang, med fremvoksende markedsøkonomier som går vekk fra investering og produksjon. Dette antyder at den «høye veksten i handel, som vi er vant til å se, ikke lenger er en absolutt sikkerhet».
En annen betydelig strukturell endring er i de fremskredne økonomiene, som «er midt i en langsiktig oppbremsing av vekstratene, som omtrent er halverte siden slutten av 1980-tallet,» der arbeidsproduktivitetsveksten har falt «med nesten to tredjedeler i de fremskredne økonomier siden begynnelsen av 1990-tallet».
Janet Yellen, tidligere styreleder for den amerikanske sentralbanken (US Federal Reserve), talte torsdag på World Business Forum i New York, der hun beskrev den amerikanske økonomien som i «utmerket» form, men så gikk hen til å merke seg en rekke utviklingstrekk som pekte i den stikk motsatte retningen.
Tariffkrigen mellom USA og Kina har en negativ innvirkning på både virksomheter og forbrukere, sa hun. Mens hun ikke tror det vil bli noen resesjon det kommende året, la hun til at «oddsen for en resesjon er høyere enn normalt, og på et nivå jeg ikke er komfortabel med.»
Dette er under betingelser hvor det, på grunn av Feds tre rentekutt i år, «ikke er så stort spillerom som jeg kunne ønske å se, for Fed å kunne svare med. Så det er god grunn til å bekymre seg.»
I sine kommentarer påpekte Yellen den voksende frykten innen styringskretser for de sosiale og politiske konsekvensene – med eller uten resesjon – av veksten av sosial ulikhet. Hun bemerket en «veldig bekymringsfull langsiktig trend, der du har en veldig betydelig andel av den amerikanske arbeidsstyrken som føler at de ikke kommer forover. Det er faktisk tilfelle, de kommer ikke forover.»
Dette er et seriøst økonomisk og sosialt problem fordi det «etterlater folk med følelsen av at økonomien ikke fungerer for dem, en følelse av sosial misnøye som er ekstremt forpurrende».