Trump undertegner Hong Kong “demokrati” lov

USAs president Donald Trump har undertegnet og nedfelt til lov fremlegget som tar sikte på å anvende Hong Kong-demokratiprotestene mot den Beijing-støttede byadministrasjonen for å få lagt et større press på Kina, samtidig som Washington utdyper sin økonomiske og stadig mer politiske krigføring mot verdens nest-største økonomi.

Benevnt «Hong Kong Human Rights and Democracy Act» – vedtatt av den amerikanske Kongressen med bare én dissensstemme i Representantenes hus, og dermed vetosikker – har loven ingenting å gjøre med hverken menneskerettigheter eller demokrati.

Den har blitt fremmet som del av pådrivet fra militær- og etterretningsapparatet, med tverrparti-støtte i Kongressen, for å intensivere presset mot Beijing og skape et ideologisk og politisk klima for opptrappede amerikanske aksjoner.

Spesielt bemerkelsesverdig er at lovforslagets sponsor i Senatet var Florida-republikaneren Marco Rubio, en av de mest høylytte antiKina-haukene i den amerikanske Kongressen, som har fordømt Kinas skyv for å styrke landets teknologiske utvikling som en eksistensiell trussel mot USA.

Under loven er den amerikanske utenriksministeren nå pålagt å foreta en årlig evaluering om hvorvidt formelen «ett land, to systemer», som opprettholder Hong Kongs rettssystem, er intakt. Dersom det blir funnet ikke å være tilfelle kan USA oppheve de økonomiske og kommersielle innrømmelser landet innvilger Hong Kong. Loven tilrettelegger også for innføringen av sanksjoner og reisebegrensninger for enkeltpersoner som anses å ha begått menneskerettighetsbrudd i Hong Kong.

Lovgivningen vil ikke ha noen umiddelbar praktisk virkning, da den i vesentlig grad er en tilbakeføring til situasjonen som rådet fra 1992 til 2007, da en bestemmelse utløp om at Hong Kongs spesialstatus var gjenstand for årlig gjennomgang.

Lovens viktigste betydning ligger i å skape det politiske klima, under et banner om «menneskerettigheter» og «demokrati», for ytterligere amerikanske økonomiske tiltak mot Kina, og muligens fremtidige militære aksjoner.

Undertegningen av lovfremlegget ble hyllet av ledere fra begge partier.

[Speaker] Nancy Pelosi, demokratenes leder i Representantenes hus, sa hun var «fornøyd» med at Trump hadde skrevet under på lovverket. Hun hevdet at USA sender en melding om at landet står i solidaritet med befolkningen i Hong Kong, og påkalte den falske «menneskerettighets»-retorikken som danner grunnlag for USAs intervensjoner rundt om i verden.

«Dersom ikke Amerika snakker høyt ut for menneskerettigheter i Kina på grunn av kommersielle interesser, da mister vi all moralsk autoritet til å uttale oss andre steder,» sa hun. Pelosi sa hun så frem til en «hurtig håndheving» – et synspunkt som ble gjentatt av Rubio.

Jim Risch, den republikanske styrelederen for Senatets utenrikskomité, sa loven var et viktig skritt fremover, for å holde Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) ansvarlig for deres erosjon av Hong Kongs autonomi, og for byens «undertrykking av grunnleggende menneskerettigheter».

Med undertegningen av lovens hovedformulering, så vel som et lovforslag som forbyr salg av utstyr for massekontroll til Hong Kong-politiet, sa Trump at han hadde gjort det «av respekt for president Xi, Kina og folket i Hong Kong». Han la til at lovene «blir iverksatt i håp om at ledere og representanter for Kina og Hong Kong skal være i stand til minnelig å ordne deres meningsforskjeller, som kan føre til en langsikig fred og velstand for alle.»

På et idligere tidspunkt, da han enda vurderte hvorvidt han skulle nedlegge veto mot lovfremlegget, sa Trump at han sto sammen med Hong Kong, men også med president Xi, som han beskrev som en «venn av meg».

Dette utløste en rasende respons fra Washington Post i en uttalelse fra avisas redaksjonsråd i begynnelsen av uka. Der den beskrev Trump som med en «merkbar svakhet i knærne», tok lederartikkelen sikte på hans karakterisering av Xi som en «venn».

Post skrev: «Mr Xi er ikke en ‘venn’. Bare ta et øyeblikk, og les Trump-administrasjonens eget dokument om nasjonal sikkerhetsstrategi [National Security Strategy], som beskriver dette som en epoke med stormaktsrivalisering.»

Lederartikkelen fastslo at konkurranse med Kina ikke bare dreier seg om Sør-Kinahavet eller handel, men er mellom «Kinas illiberale, autoritære system og demokratiets verdier og en regelbasert orden, som USA må være en ledende eksponent og verge for.»

Det som menes med «demokrati og en regelbasert orden» er et globalt geo-økonomisk og politisk system under USAs hegemoni. I henhold til dette systemet skal enhver eventuell utfordring av amerikansk dominans, eksempelvis Kinas økonomiske og teknologiske fremskritt, knuses med alle de midler som anses nødvendige, der uttrykk for bekymringen for «demokrati og menneskerettigheter» tilbyr den ideologiske glansen.

** image; caption: Demonstranter marsjerer forbi politiets hovedkvarter i Hong Kong. [Foto: AP Photo/Gemunu Amarasinghe]

I Hong Kong har Trumps beslutning blitt ønsket velkommen av sentrale elementer i protestbevegelsen. Joshua Wong, en av de mest fremtredende figurene, ble rapportert av Bloomberg for å «hylle» beslutningen.

Oppfordringer i Hong Kong om vedtak av lovfremlegget begynte å bli fremtredende hevet i en demonstrasjon den 8. september, da en protestmarsj, frontet av dusiner av personer som bar amerikanske flagg, konvergerte ved det amerikanske konsulatet. Verdt å merke seg er at orienteringen i retning USA kom kort etter proteststreikene som involverte hundretusener av arbeidere, den 2. og 3. september.

Høyreorienterte og pro-imperialistiske seksjoner av protestbevegelsen, som er fiendtlig innstilte mot enhver vending til arbeiderklassen, hvorvidt i Hong Kong eller mer bredt på det kinesiske fastlandet, begynte å dreie seg mer åpent i retning av USA – og ga vann på mølla for propagandaapparatet i Beijing om at USAs «svarte hånd» spilte inn i alle demonstrasjonene.

Det var en umiddelbar reaksjon i Beijing på Trumps undertegning av lovfremlegget. USAs ambassadør til Kina Terry Branstad ble innkalt til utenriksdepartementet i Beijing. Han ble fortalt at USA måtte slutte å blande seg inn i Hong Kong-anliggender, og at dette ville påvirke «samarbeid på viktige områder», en tilsløret henvisning til de pågående samtalene om «fase én» av en handelsavtale Trump på tirsdag beskrev som å være i sine «avsluttende takter».

En uttalelse fra det kinesiske utenriksdepartementet fordømte Trumps beslutning, og sa at Washington hadde «seriøst blandet seg inn i Kinas indre anliggender», «ignorert fakta» og støttet «voldelige kriminelle» som hadde «trampet på rettsstaten og truet den sosiale orden».

Den kinesiske utenriksdepartementets talsmann Geng Shuang unnvek spørsmål om hvilke motforanstaltninger som kunne innføres, og om avgjørelsen ville påvirke handelssamtalene, da han snakket med reportere på torsdag.

«Angående spesifikke mottiltak foreslår jeg at dere følger opp på dette anliggendet,» sa han. «Her bør dere være finstemte. Det som kommer, vil komme.»

Det kinesiske lederskapets bekymringer strekker seg ut forbi handel, hvor det er uttrykt optimisme for å kunne komme til en avtale.

De er i all hovedsak opptatt av at amerikanske trekk relatert Hong Kong, voksende agitering over «menneskerettighetsbrudd» mot den muslimske uigur-minoriteten i den vestlige provinsen Xinjiang Uygur, og i Tibet, og økt støtte for Taiwan, signaliserer et koordinert skyv fra Washington for å destabilisere Beijing-regimet ved å bryte opp Kina.

Loading