Spansk dommer skal utspørre Assange om illegal spionering i den ekvadorianske ambassaden

Av Oscar Grenfell
3 December 2019

Den spanske dommeren José de la Mata skal etter sigende intervjue Julian Assange over videolink den 20. desember, som ledd i en etterforskning om ulovlig spionering på WikiLeaks-grunnleggeren utført av UC Global, et privat sikkerhetsselskap som angivelig overførte overvåkningsmateriell til det amerikanske Sentrale etterretningsagenturet (CIA).

Julian Assange

Den spanske avisa El País rapporterte på fredag at britiske myndigheter hadde omgjort deres tidligere avslag om å la intervjuet finne sted, med Assange som er fengslet under maksimale sikkerhetsbetingelser i Londons Belmarsh Prison. Forrige måned rapporterte den spanske dagsavisa at Storbritannias sentralmyndighet (UKCA) [United Kingdom Central Authority] hadde avvist en EIO [European Investigation Order], utstedt av dommer de la Matta den 25. september, der han forespurte om intervjuet.

Det er sjelden at EIO-er blir blokkert. Rashid Begun hadde i sin respons på vegne av UKCA hevdet at begivenhetene som var presentert av de la Mata var «uklare», og at den spanske dommeren kanskje ikke hadde jurisdiksjon for sin forespørsel.

I et tilsvar bemerket den spanske embetsrepresentanten tilsvarende tilfeller der Storbritannia tidligere ikke hadde motsatt seg EIO-er, og han forklarte at den eneste akseptable innvendingen ville være dersom intervjuobjektet var anklaget for en forbrytelse i forbindelse med etterforskningen – som Assange ikke er [da han er den fornærmede part].

Storbritannias tilsynelatende tilbaketrekning viser at deres første forsøk på å forhindre den spanske etterforskningen var resultat av en politisk beslutning, som ikke er til å skille fra de britiske myndighetenes og rettsvesenets bestrebelser på å styre Assange til en amerikansk skueprosess [‘kangaroo court’] og fengsel.

El País fastslo nøkternt i sin fredagsartikkel at den opprinnelige britiske posisjonen hadde «skapt uro i rettskretser, og ble ansett som motstand mot en etterforskning som kunne forhindre Assanges utlevering til USA».

Følsomheten for den spanske etterforskningen skyldes at den avslører hele den USA-ledede operasjonen mot Assange som illegal.

El País gjorde den spanske etterforskningen offentlig kjent i oktober. Rapporter i publikasjonen detaljerte en gjennomgripende utspionering av Assange utført av UC Global, som hadde kontrakt med den ekvadorianske regjeringen om å føre tilsyn med sikkerheten ved London-ambassaden, der Assange lyktes med sin søknad om politisk asyl i 2012.

Overvåkningen, som dekker alle aspekter av WikiLeaks-grunnleggerens liv, ble utført fra 2015 og til mars 2018. David Morales, en tidligere general i det spanske militæret og sjef for UC Global, møtte angivelig amerikanske embetsrepresentanter i 2015, og gikk med på å besørge CIA alt av det material som var innsamlet i ambassaden. Han skal angivelig ha fortalt en av sine ansatte: «Fra nå av spiller vi i første ligaen ... Vi jobber nå for den mørke siden.»

Som en understrekning av dens avgjørende rolle i USAs forsøk på å rettsforfølge Assange i henhold til den amerikanske spionasjeloven, for hans eksponering av amerikanske krigsforbrytelser, ble spioneringsoperasjonen tilsynelatende intensivert i 2017. Dette sammenfalt med USAs forberedelser til å utarbeide en tiltale mot WikiLeaks-grunnleggeren.

Morales synes å ha vært intimt involvert i planene om en amerikansk rettsforfølgelse av Assange. I forrige måned avslørte El País at metadata fra hans e-postmeldinger, som publikasjonen hadde fått innsyn i, plasserte UC Global-direktøren i Alexandria i Virginia den 1. og 2. mars 2017. Byen er hjemsted for den største konsentrasjonen av CIA-ansatte i USA, og for en føderal storjury som er nedsatt for å koke sammen anklagene mot Assange.

Måneden før Morales ankom hadde USA samlet en «kontraspionasjetropp» for å forfølge Assange, tilsynelatende som svar på publiseringen av «Vault 7»-lekkasjen av CIA-dokumenter, som avslørte etterretningsagenturets globale spionerings- og hackingoperasjoner. Det er mulig at Morales vitnet for storjuryen, kollaborerte med etterforskningsteamet, eller begge deler.

Morales hadde også tilknytninger til vesentlige politiske krefter i USA, som er tette med etterretningsagenturene og Trump-administrasjonen. Han rapporteres å ha besørget sikkerhetstjenester i ei årrekke for Las Vegas-milliardæren Sheldon Adelson. El País uttalte at Adelsons ansatte inkluderer en «tidligere CIA-funksjonær», og at «Adelson er en av de viktigste donorene til Det republikanske partiet, og er en personlig venn av Donald Trump.»

Nå står imidlertid UC Global-sjefen overfor alvorlige kriminalanklager. Han ble arrestert i oktober og løslatt mot kausjon, mens El País rapporterte at dommer de la Mata etterforsker ham på beskyldninger om overtredelser mot «Assanges privatliv og advokat-klient privilegium, så vel som feilaktige tilegnelser, bestikkelser, hvitvasking av penger og illegal våpenbesittelse.»

Ifølge El País’ rapporter var overvåkningen spesielt rettet mot Assanges juridiske team.

Audio og videoopptak av fortrolige diskusjoner mellom Assange og hans advokater ble spilt inn og streamet direkte til CIA, så vel som at juridiske dokumenter ble stjålet eller kopiert. Det ble til-og-med montert spioneringsutstyr på kvinnetoalettet, hvor Assanges kvinnelige advokater noen ganger konfererte med ham i et forsøk på å unndra seg overvåkningen.

De flagrante bruddene på Assanges advokat-klient privilegium, nettopp av de samme amerikanske myndighetene som forfølger ham, brennmerker den amerikanske rettsforfølgelsen som et brudd på internasjonal og nasjonal lovgivning.

Assanges advokater har påpekt parallellene med forfølgelsen av Daniel Ellsberg, utført av den amerikanske administrasjonen til president Richard Nixon, på 1970-tallet. Nixons forsøk på å rettsforfølge Ellsberg på anklager om spionasje, for hans offentliggjøring av Pentagon Papers som avslørte kriminaliteten i Vietnamkrigen, kollapset da det ble avslørt at administrasjonen hadde utført ulovlig spionering av konsultasjoner mellom varsleren og hans leger.

Overtredelsen av Assanges personvern er av enda større målestokk. Kommentatorer har bemerket at mens Assange levde som politisk flyktning i den ekvadorianske ambassaden var det sannsynligvis den mest overvåkede bygningen på planeten.

Den italienske journalisten Stefania Maurizi, som har samarbeidet med WikiLeaks og Assange det siste tiåret, rapporterte i en detaljert artikkel for La Repubblica i forrige måned ny informasjon som avslører omfanget av overvåkningen.

Dokumenter besørget av Maurizi viste at da hun besøkte ambassaden «ble hun ikke bare filmet, men hennes telefoner var skrudd åpne, antagelig for å få tak i IMEI-koden som gjør det mulig å identifisere telefonen for å avskjære den».

De som fremkom i UC Globals spionasjedokumentering inkluderte leger, berømte advokater, journalister, politikere og kjendiser som hadde besøkt Assange. Noen av dem var amerikanske statsborgere. Amerikansk regjeringsovervåking mot egne statsborgere, uten rettslig godkjenning, ville være brudd på den amerikanske grunnloven.

Det kan være titalls, eller til-og-med hundrevis, som har fått sine rettigheter krenket. UC Global står også overfor utsikter til rettslige skritt over foretakets overtredelser av journalistenes og andres personvern. I forrige uke innmelte den tyske allmennkringkasteren NDR en kriminalanklage mot selskapet, med den begrunnelse at deres journalister også hadde blitt spionert på, da de besøkte ambassaden.

Mest betydelig er at Maurizis artikkel konstaterte at amerikanske myndigheter var intimt involverte i UC Globals overvåkningsoperasjon. Hun skrev: «Ifølge UC Global-ansatte hadde amerikanerne plassert lasermikrofoner utenfor ambassaden for å avskjære samtaler ført inne i bygningen, via oppfanging av vibrasjonene i vindusglasset.» De amerikanske etterretningsagenturene hjalp også UC Global med å overvinne Assanges bestrebelser på å forhindre overvåkningen ved anvendelse av utstyr for generering av hvit støy.

De ekstraordinære overtredelsene mot Assanges personvern var del av det Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, tidligere i år vurderte som å være en pågående kampanje av «psykologisk tortur».

Assanges isolering i ambassaden, håndhevet av det britiske politiets trusler om å arrestere ham dersom han forlot bygningen, har blitt etterfulgt av hans innesperring i høysikkerhetsfengselet Belmarsh Prison siden april.

De britiske myndighetene har forhindret Assange fra å forberede sitt forsvar for utleveringshøringer som innledes kommende februar, de har holdt ham under betingelser av reell isolasjon og har avvist advarsler fra medisinske eksperter om at hans helsetilstand har blitt svekket til det punkt at han kan dø i fengsel.

Tilbaketrekningen over dommer de la Matas intervju av Assange sammenfaller med ei grunnplanbølge av støtte for WikiLeaks-grunnleggeren. I løpet av forrige uke fordømte prominente offentlige personligheter, som inkluderer journalister, leger og medisinere, politikere og FN-representanter, fengslingen av Assange i Belmarsh Prison og uttalte seg høylytt mot utsiktene til hans utlevering til USA.