Den bolivianske nasjonalforsamlingen – Kongressen – som er kontrollert av partiet Bevegelse i retning sosialisme (MAS), stemte enstemmig for en avtale med det høyreekstreme regimet som styrtet MAS-presidenten Evo Morales, om å innkalle til nye valg.
Avtalen forbyr Morales å stille som kandidat, som han allerede hadde akseptert. Den definerer også en 20-dagers periode for å velge et nytt valgorgan, som er forlangt av den amerikanske regjeringen og Organisasjonen for amerikanske stater (OAS) – som fungerer som forlengelsen av det amerikanske utenriksdepartementet.
Kandidater til valgorganet vil ha åtte dager på å bli innskrevet og godkjent av den parlamentariske Blandede konstitusjonskommisjonen, ledet av senator Óscar Ortiz fra det høyreorienterte partiet Demokratisk enhet (UD). En vag tidsramme indikerer at valg må gjennomføres innen den 23. april.
Etter kongressgodkjenningen av avtalen kunngjorde den selvutnevnte «interimpresidenten» Jeanine Áñez (UD) «sluttfasen av pasifiseringsprosessen», og kansellerte et dekret som innvilger militæret total straffefrihet for dens kriminelle undertrykking.
Disse tiltakene, supplert med MAS’ hvitvasking av undertrykkingen ved å be om at ofre for den må kompenseres økonomisk, ble truffet som svar på en ebbing av masseprotestene.
Pressen og sosialmedier har ikke rapportert om noen større veiblokkader eller marsjer, etter at sørgende som bar kister med de militæret drepte i La Paz den 22. november ble trakassert med stridsvogner, gasset og angrepet med gummikuler.
Fattige arbeidere, småbønder og ungdommer har motsatt seg kuppet med enorm tapperhet. Men denne bevegelsen har vært preget av fraværet av et revolusjonært politisk lederskap uavhengig av MAS og fagforeningene, som på sin side totalt har underkastet seg kuppet. Mens protestene mot regimet og den brutale økonomiske politikken det er installert for å håndheve bare begynner, har mangelen på lederskap muliggjort at økonomiske vanskeligheter og undertrykkingen midlertidig har kunnet stagge oppsvinget.
Samtidig har MAS, et borgerlig nasjonalistisk parti, lagt til rette for foretakspressens og den internasjonale høyresidens bestrebelser for å legitimere kuppet og det vedvarende tilslaget. Eksempelvis skrøyt den høyreorienterte peruanske romanforfatteren Mario Vargas Llosa på søndag i [den spanske dagsavisa] El País: «Bolivia er rolig i påvente av nye valg, som ble enstemmig (ja, énstemmig) godkjent i Representantenes kammer [Underhuset i Kongressen] like mye som av senatorene, med de entusiastiske stemmene – ja bare tro meg, vær så snill, selv om det kan virke som en løgn – av MAS-representantene, fra Evo Morales’ eget parti.»
Vargas Llosa fortsatte med å hevde at til-og-med MAS erkjente Morales som en «diktator» som hadde forsøkt valgsvindel den 10. oktober – selv om det ikke er fremlagt noe bevis for å underbygge denne påstanden – og til å antyde at statsstyrkene ikke var ansvarlige for drap på demonstranter. Han konkluderte med at all internasjonal opposisjon mot det bolivianske kuppet som «rasistisk», var «trollbundet» av «dyrehage-apekatten» Morales.
Siden kuppet er minst 32 demonstranter drept og hundrevis har blitt påført skader. En masseprotest i Sacaba den 15. november ble møtt med beskytning, til-og-med fra helikoptre, der ni ble drept og flere titalls ble etterlatt såret.
Demonstranter som okkuperte et raffineri i Senkata ble deretter, den 19. november, drevet ut av statstyrker som anvendte skarp ammunisjon og drept 10 personer. Videoer og kulehull på åstedet avslørte at militæret anvendte maskingeværer.
Evo Morales erklærte på onsdag at det var utstedt en Interpol «Blue Notice» for ham, på tvers av 10 land, deribland i Mexico, hvor han ble innvilget politisk asyl. Ordren innebærer tiltak for å overvåke og innhente informasjon for en ikke bekjentgjort etterforskning. Dette ble bekreftet av det bolivianske offentlighetsdepartementet. Flere MAS-representanter som ble innvilget asyl i den meksikanske ambassaden i La Paz er tiltalt for å ha støttet «terrorisme».
Angrep på mediene har også vært utbredt. Sist onsdag rapporterte Grayzone-journalisten Wyatt Reed at en venstreorientert journalist i Bolivia han hadde planlagt et intervju med, var blitt arrestert samme dagen og avhørt i en ikke-registrert fasilitet. Deretter hadde den bolivianske journalisten gått i dekning. Den bolivianske regjeringen kunngjorde at kringkasteren RT (Russia Today) ville bli avstengt i Bolivia den 2. desember.
På fredag truet den midlertidige innenriksministeren en delegasjon fra fagforeninger og sosiale organisasjoner: «Vi vil ikke tillate at noen lokale utfører terrorisme i Bolivia, og langt mindre en utlending. Vi råder de utlendinger som ankommer for å sette landet i brann til å passe seg. Vi overvåker og vi følger dere ... det aller første skritt i retning terrorisme/oppvigleri vil få se politiet.»
Dagen etter å ha kansellert straffefrihetsdekretet grunnla regjeringen CEAT – spesialsentret for antiterrorisme – en militarisert elite-enhet som del av Santa Cruz-politiet, med den spesielle oppgaven å «søke etter terroristcelle-komponentene».
«Interim»-regimet ledet av Áñez har raskt gått til verks for å tilpasse Bolivias utenrikspolitikk til amerikansk imperialismes interesser, og har gjenopprettet de diplomatiske forbindelsene – som ble brutt under Morales-regjeringen – med både Washington og Israel, mens regjeringen har brutt båndene med regjeringen til president Nicolas Maduro i Venezuela, og utvist kubanske leger som besørget helsetjenester i de mest fattige områdene av landet.
På søndag publiserte den argentinske dagsavisa Página12 et intervju med Pascuala Condori Quispe, en gateselger fra nærheten av La Paz, som forsørger ni sønner og døtre. Tårevåt fortalte hun at de kaver for å få samlet sammen «54 000 pesos» (NOK 72 044) for medisinsk behandling for hennes nevø for behandling av de alvorlige skadene han pådro under undertrykkingen. «Falskt politi kom og sparket opp dørene våre,» la hun til. De fortalte oss at vi måtte forlate på grunn av plyndring. Etterpå skjøt de oss ned nådeløst.» Midt under ildgivningen, bankingen, og tåregassingen utført av «ekte og falske offisielle representanter», ble kvinner beordret til å strippe og kysse deres overgriperes støvler.
De samme styringskretsene ansvarlige for den direkte organiseringen av disse angrepene sto også bak den økonomiske sabotasjen og overgrepene mot småbønder i 2008, den gangen disse kreftene krevde «autonomi» for Santa Cruz og fire andre provinser. Akkurat som i dag var det da også sterke bevis for USAs involvering, som førte til at Bolivia den gangen utviste den amerikanske ambassadøren Philip Goldberg for å ha hatt møter med Santa Cruz-guvernør Rubén Costas og andre høyreekstremister.
Til tross for noen sparsommelige rettsprosesser mot de ansvarlige for Porvenir-massakren i 2008, der 13 småbønder og MAS-supportere ble drept, og for utvisningen av Goldberg, innvilget Morales disse provinsmyndighetene større friheter og videreførte skattemessige fordeler og innrømmelser for større utbytting for big business innen landbruk og gruvedrift. Det var disse utvidede økonomiske fullmaktene og deres anledning til å kunne videreføre sine operasjoner med imperialistagenturer som åpnet døra for kuppet i forrige måned.
Mer bredt vurdert var det imidlertid fallet i prisene for naturgass, palmeolje og andre råvarer, og USAs eskalerte hevdelse for gjenoppretting av sitt kvelertak over Latin-Amerika, i hovedsak via militær- og etterretningsapparatene, som i totalitet destabiliserte relasjonene i forholdet mellom de internasjonale og nasjonale krefter som Morales-regimet hvilte på.
Bare den revolusjonære eksproprieringen av det landeiendombesittende oligarkiet, bankene og gass- og gruvesektorene, demonteringen av militæret og politiet og opprettingen av arbeider- og småbondemilitser, i parallell med appeller til arbeiderklassen på tvers av de amerikanske kontinenter om å mobilisere til forsvar for og utvidelse av erobringene som ble betalt med blod i masseprotestene i årene fra 2000 til 2005, kunne ha oppfylt de folkelige kravene som hevet Morales til makten.
Morales, som representerte det nasjonale borgerskapets interesser, gjorde imidlertid alt for å undertrykke massenes revolusjonære bestrebelser, ved hjelp av fagforeningene og pseudo-venstre krefter, som skapte illusjoner om hans delvise nasjonaliseringer og utvidelse av demokratiske rettigheter for urbefolkningsflertallet. Samtidig besørget høyere råvarepriser og kommersielle overtyrer til kinesisk og europeisk kapital større formuer for det nasjonale borgerskapet og muliggjorde økte budsjettbevilgninger og innrømmelser til militæret.
Nå er den høyreorienterte Santa Cruz-guvernøren Costas i stand til å innta den sentrale politiske scenen og appellere for en antiMAS-koalisjon, for å få konsolidert det høyreekstreme regimet i valget kommende år, som vil bli kontrollert av de militære spesialstyrkene og fascistiske gjenger. I mellomtiden går «interimspresident» Áñez til skritt for å benåde Leopoldo Fernández, hovedlederen bak Porvenir-massakren.
General Williams Kaliman, som oppfordret Morales til å tre av som sjef for de væpnede styrkene, ble utdannet på Pentagons Western Hemisphere Institute for Security Cooperation, tidligere kjent som School of the Americas, og han tjente som militærattaché til Washington under Morales, der han utviklet intime og tette bånd til det amerikanske militær- og etterretningsapparatet.
Til tross for tiltakene for sosiale innstramminger og dereguleringen som ble pålagt av Morales, som under normale forutsetninger ville ha vært rost av Det internasjonale pengefondet (IMF), krevde amerikansk imperialisme mer eksklusiv kontroll over Bolivias strategiske ressurser – i opposisjon til den fra Kina eller Russland – samtidig som den mistet tilliten til Morales’ evne til å videreføre undertrykkingen av klassekampen der fattigdommen siden 2014 skvatt tilbake, og samtidig med masseopprør internasjonalt.