Trump eskalerer global handelskrig

USAs president Trump har trappet opp sine handelskrigstiltak ved å lange ut mot Brasil, Argentina og Frankrike, og har antydet at han ikke har noe hastverk med å inngå en «fase én» handelsavtale med Kina, som gjør innføringen av nye tollsatser på kinesiske forbruksvarer til en verdi av $ 156 milliarder fra den 15. desember nesten til en avklart sak.

Trumps kommentarer i London på tirsdag, der han ble spurt av en reporter om han regnet med at en avtale med Kina kunne bli sluttført i år, sendte aksjemarkedene ned, og børsindeksen Dow falt 457 poeng i løpet av handelsdagen og avsluttet 280 poeng lavere.

Som svar på spørsmålet sa Trump: «Jeg har ingen tidsfrist. Jeg liker tanken på å vente til etter valget [i november 2020] med Kina-avtalen.»

Et containerskip fra Horizon Lines Inc. blir losset ved Tacoma-havneanlegget, onsdag den 13. februar 2008 i Tacoma, Washington. [AP Photo/Ted S. Warren]

Handelsminister Wilbur Ross uttalte seg til næringslivskanalen CNBC etter Trumps kommentarer, der han sa at USA ville gå videre med sine planer om å innføre tolltariffer for en rekke importerte forbruksvarer fra Kina dersom ingen avtale var oppnådd innen midten av inneværende måned.

I en overraskende tweet på mandag sa Trump at han reverserte fritak som tidligere var innrømmet Argentina og Brasil i 2018 fra tolltariffer på import av stål og aluminium, med henvisning til en «massiv devaluering» av deres valutaer som hadde skadet amerikanske landsbrukprodusenter.

Trekket er direkte relatert til handelskrigen mot Kina. Eksportene av brasilianske soyabønner til Kina har økt det siste året, da Kina har kuttet ned på sine kjøp fra USA. Ifølge det amerikanske landbruksdepartementet besørget Brasil 77 prosent av Kinas import av soyabønner over de ni månedene til-og-med slutten av mai, opp fra omtrent 40 prosent tidligere.

Trump hevdet at fallet i de brasilianske og argentinske valutaene hadde blitt «overvåket» av landenes regjeringer. Faktum er at er kursfallene er resultat av deres svekkede økonomier. Men Trump benyttet anledningen til igjen å oppfordre US Fed til å senke verdien av den amerikanske dollaren, og reiste med det utsiktene til en valutakrig.

«Fed bør senke rentene [det er nesten ingen inflasjon] og løsne opp, og gjøre oss konkurransedyktige med andre nasjoner, for da ville produksjonen TA AV! Dollaren er veldig sterk i forhold til andre,» tvitret han.

Henvisningen til produksjon peker på en annen vurdering i Trumps opptrapping av handelskrigen. Som Financial Times bemerket i en artikkel tidligere denne uka har «inaktivitet» [‘torpor’] nedfelt seg i amerikansk produksjonsvirksomhet i år.

Artikkelen sa at industriell aktivitet hadde «stagnert på tvers av den amerikanske økonomien» og spesielt i «flere rustbelte-stater», som kan avgjøre Trumps gjenvalgsjanser neste år, «som et bekymringsfullt tegn for Det hvite hus og dets handelspolitikk».

Fortsatt industriell stagnasjon var også meldingen fra data utgitt av Institute for Supply Management på mandag, som viste at innkjøpssjefenes indeks falt i november til 48,1, ned fra 48,3, der tall under 50 indikerer en sammentrekning.

En Bloomberg-rapport som kommenterte på resultatet, bemerket: «Tallene viser at produksjonssektoren, selv om den ikke lenger er i fritt fall, mangler moment oppover i et miljø med foretakenes investeringskutt, dempet global etterspørsel og en handelskrig mellom USA og Kina som fortsatt ulmer.»

Trekket mot Brasil og Argentina ble umiddelbart etterfulgt av en eskalering av handelskrigstiltak mot Europa, med beslutningen om omgående å pålegge 100 prosent tolltariffer på franske varer for en verdi opp til $ 2,4 milliarder.

Dette ble sett som svar på en skattetakst på 3 prosent på digitale tjenester som Frankrike påla inntekter oppnådd av Google og andre amerikanske digitalselskaper fra aktiviteter som målrettet reklame eller operasjon av digitale markedsplasser.

Franske og amerikanske myndigheter kom i august frem en avtale, som svar på Trump-administrasjonens trussel om å innføre tariffer som gjengjeldelse for skatten, da det ble enighet om at Frankrike skulle refundere amerikanske selskap dersom de endte med å betale mer skatt enn under det forslaget som blir forhandlet av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Men denne avtalen ser nå ut til å ha blitt veltet da andre europeiske land også vurderer å innføre nasjonale skatter i tråd med de som er pålagt av Frankrike.

En uttalelse meldt av USAs handelsrepresentant [USTR] Robert Lighthizer gjorde det klart at gjengjeldelsen kan strekke seg langt utover Frankrike. Han sa at avgjørelsen «sender et tydelig signal om at USA vil iverksette tiltak mot digitale skatteregimer som diskriminerer, eller på annen måte legger unødige byrder på amerikanske selskaper.

«USTR er fokusert på å motvirke EU-medlemslands tiltakende proteksjonisme, som urettferdig er rettet mot amerikanske selskap, enten det er gjennom skatter på digitale tjenester eller andre tiltak rettet mot amerikanske selskap som opererer innen digitale tjenester.»

USTR-kontoret vurderer også å utvide omfanget av en serie straffende tariffer som Trump-administrasjonen allerede har pålagt varer fra Storbritannia, Frankrike, Spania og Tyskland, som respons på en kjennelse fra Verdens handelsorganisasjon (WTO) tidligere i år om at subsidier til flyprodusenten Airbus var ulovlige i henhold til WTO-handelsreglene.

Påleggingen av tollsatser mot Frankrike fikk tverrpartistøtte i USA. En fellesuttalelse meldt av republikaneren Charles Grassley og demokraten Ron Wyden, ledende medlemmer av Senatets finanskomité, sa at den franske skatten var «urimelig, proteksjonistisk og diskriminerende».

På en pressekonferanse på tirsdag gjorde Trump det klart at under hans «America first»-agenda skulle ikke andre land være i stand til å skattlegge amerikanske foretak for overskudd fra deres internasjonale operasjoner.

«Jeg vil ikke at Frankrike skal skattlegge amerikanske selskaper,» sa han. «Folk drar fordel av amerikanske selskaper, og dersom noen skal dra nytte av våre selskap, er det oss.»

Tolltarifftiltakene fikk en hissig respons fra Frankrike. Finansminister Bruno Le Maire sa at EU var klare til å respondere med en «sterk motsvar». Tarifftiltakene var «uakseptable» og ikke verdige en alliert.

Han stilte spørsmål ved om USA fremdeles var forpliktet til avtalen som ble oppnådd på G7-toppmøtet i august, om at skatten skulle forbli på plass i to år frem til OECDs beslutning om en global minstetakst.

Frankrikes juniorfinansminister Agnes Pannier-Runacher sa at Frankrike ikke ville trekke seg på skatten, og måtte være «standhaftig» i forsvaret av den.

Problemstillingen strekker seg forbi Frankrike fordi alle europeiske land søker å få utviklet mekanismer for å motvirke de store digitalselskapenes bestrebelser for å unngå skatter gjennom overføringspriser og andre former for manipulasjon.

Storbritannia kan også bli involvert. I en uttalelse som ble offentliggjort på tirsdag sa statsminister Boris Johnson at han ville presse på med en skatt på 2 prosent på digitale tjenesteselskapers inntekter i Storbritannia – et forslag som ble kritisert som «diskriminerende» av den amerikanske finansministeren Steven Mnuchin.

Johnson forsvarte Storbritannias forslag, i forkant av at Trump skulle lande i London til NATO-ledernes møte, der han uttalte: «Vi må se på de store digitalselskapenes operasjoner og de enorme inntektene de henter ut i Storbritannia, og på den skatten de betaler.»

Utvilsomt kom Johnson med sine kommentarer med fast fokus på den britiske valgkampen, for å motvirke kritikken om at han er Trumps «puddel», under betingelser der en tredjedel av den britiske befolkningen ifølge en meningsmåling publisert på tirsdag anser USA som blant de fem topplandene som utgjør en fare for verdens fred og stabilitet.

Men USAs opptrapping av handelskrigen indikerer, uansett valghensyn, at dens mål ikke bare er den viktigste «strategiske rivalen» Kina, men også både «venner» og «allierte».

Loading