Rogovins andre historiske bind, BolsheviksAgainstStalinism 1928–1933: Leon Trotsky and the Left Opposition, nylig utgitt for første gang på engelsk, fokuserer på fem kritiske år hvor det stalinistiske byråkratiet stavret fra den ene økonomiske og politiske krisen til den neste. Stalins utvisning av Trotskij fra Sovjetunionen i 1929 klarte ikke å få brakt den store revolusjonæren og hans tilhengere til taushet. Trotskijs eksponering av Stalins svik oppmuntret til fremveksten av et bredt nettverk av opposisjonsgrupper, som regimet møtte med en intensiverende politisk undertrykking.
Om Rogovins monumentale serie, skrev David North: «[Et] kritisk element i Vadims historiske syklus er dens tolkning av konflikten mellom det stalinistiske regimet og Venstreopposisjonen som et sammenstøt mellom to uforsonlige sosiale prinsipper – de om likhet og ulikhet.»
Under sesongens tilbudsperiode[‘Holiday Sale’] tilbyr Mehring Books dette bindet til sterkt reduserte priser, der versjonen med svart-hvitt fotografier tilbys for $ 15 og den delvis med fargefotografier for $ 20 [NOK 137/183]. www.mehring.com
***
Denne boka ble utgitt av Vadim Rogovin i Moskva høsten 1993, litt mindre enn to år etter at Sovjetunionen hadde blitt oppløst. Det er det andre bindet av det som skulle bli en syv-bind-sterk studie av Venstreopposisjonens kamp, både innen Sovjetunionen og i utlandet, der den kjempet mot den stalinistiske degenereringen av arbeiderstaten opprettet etter Oktoberrevolusjonen i 1917.
Det første bindet reiser spørsmålet: «Var det et alternativ til stalinisme?» Det studerer fremveksten av Venstreopposisjonen etablert i 1923 og ledet av Leo Trotskij, og avsluttes med ekskluderingen av Trotskij og hans supportere på Den 15. partikongressen i 1927. De påfølgende bindene gransker historien om motstanden mot stalinismen, frem til attentatet på Trotskij i august 1940 og utbruddet av andre verdenskrig.
Rogovin begynte å samle sammen materiale om den indre partikampen som tenåring, kort etter Stalins død i 1953. Under «Tiningen» i 1956, signalisert av Khrusjtsjovs berømte hemmelige tale på Den 20. partikongressen i februar, ble Rogovins håp reist om at en sann historien om denne perioden kunne skrives. Men Khrusjtsjovs avstalinisering var bare delvis; mange av historiens mest odiøse forfalskninger ble videreførte.
Etter Khrusjtsjovs fall i 1964 dominerte relativt dystre år på den historiske fronten. Trotskijs navn var tabu. Ingen av hans litterære verk var lett tilgjengelige i Sovjetunionen, og Rogovin kunne ikke anta at han noen gang ville være i stand til å publisere den historien han lengtet etter å forfatte. Etter at Gorbatsjov startet «perestroika»-prosessen [o. anm.: russisk for ‘ombygging’] i 1985, var ett av slagordene på den tiden «glasnost» [o. anm.: ‘åpenhet’, ‘transparens’]. De offisielle publikasjonene fra Kommunistpartiet begynte å tilgjengeliggjøre dokumenter om tidligere forbudte emner av sovjetisk historie. Snart ble en flom av disse dokumentene publisert i tidsskrifter, aviser og bøker, ofte i enormt store opplag (den relativt obskure avisa Argumenter og Fakta oppnådde et opplag av 33 millioner!).
Rogovin slukte dette materialet, assimilerte det grundig og begynte å forfatte sine historiske verk med utrolig ærlighet og mot, og en effektivitet som var forbløffende. Innen 1991 dukket det første bindet opp. Innen 1992 kunne Rogovin initiere et samarbeid med medlemmer av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI). Dette samarbeidet var avgjørende for ham, da mange av Rogovins tidligere kolleger og venner snudde ryggen til marxisme og fordømte og tok avstand fra hele Sovjetunionens historie. Rogovin søkte derimot ivrig etter dialogpartnere som tilnærmet seg denne historien fra et marxistisk perspektiv. Han fant dem både i Moskva og i utlandet, da han holdt forelesninger basert på sin forskning i London, Glasgow, USA, Australia og Tyskland.
I mai 1994 ble Rogovin diagnosert med kreft. Prognosen var ikke god – han ble i utgangspunktet stilt utsikt for seks måneder igjen å leve. Til tross for denne tragiske beskjeden fortsatte Rogovin å holde forelesninger og videreføre sitt forfatterskap, på en måte som forbløffet hans onkologer, familie og nylig funnede samarbeidspartnere. Rogovin jobbet iherdig, til praktisk talt dagen før han døde, den 18. september 1998.
Rogovins prestasjon som historiker er monumental. Han fikk ikke se mange av de bindene av dokumenter som har dukket opp fra det tidligere Sovjetunionen, etter hans bortgang. Disse inkluderer tusenvis av sider om NEP [o. anm.: det tidlige tjuetallets delvise markedstilpasningspolitikk, for å møte forsyningskrisene, spesielt av matvarer til byene, etter verdenskrigens og borgerkrigens herjinger]; om den indre partikampen; om kollektiviseringen og industrialiseringen; om Komintern [Den 3. internasjonale]; om Den store terroren; og om utbruddet av andre verdenskrig. Likevel har alt det han skrev, basert på hva han fikk å se og kunne anvende i sin analyse av disse komplekse hendelsene, tålt tidens tann. Selv om boka ble utgitt på russisk i 1993 er lite i den som trenger endring for å være historisk nøyaktig.
Gitt den nye sosialistiske bølga som Rogovin mente var uunngåelig oppfordret han til en dyp forståelse av fortidens historiske lærdommer, for å unngå fatale feil i de kommende politiske kampene. Dette krever et studium av den politiske og ideologiske arven fra marxister fra 1930-tallet, hvorav mange er ukjente for de leserne Rogovin forventet, men som representerer en historie som antar en presserende betydning i dag.
For å bistå leseren er korte biografier over mange av disse marxistene tillagt i boka. Flere bind av syklusen er planlag utgitt på engelsk, sammen med de to andre som allerede er publisert av Mehring Books.