Edward Snowden uttalte seg på torsdag kraftfullt mot fengslingen og forfølgelsen av WikiLeaks-grunnlegger og forlegger Julian Assange og av varsleren Chelsea Manning, via live-videostream fra Moskva til The Right Livelihood Awards i Stockholm.

Julian Assange blir av britiske myndigheter holdt uten siktelse i London-fengselet Belmarsh Prison, der han avventer en utleveringshøring etter anmodning fra den amerikanske regjeringen, som har anklaget ham med 17 tiltalepunkter for brudd på spionasjeloven. Assanges helsetilstand har blitt forverret under hans fengsling i Belmarsh Prison, som etterfulgte hans vilkårlige forvaring pålagt av britiske myndigheter i den ekvadorianske ambassaden i London, der han fikk politisk asyl i 2012.

Chelsea Manning har sittet fengslet i Tisdale Federal Detention Center i Alexandria i Virginia siden mars, på anklager om forakt for retten for å ha nektet å vitne for en storjury mot Assange. Manning hadde allerede sonet syv år i føderalt fengsel for å ha lekket dokumenter til WikiLeaks, kjent som «Iraq War Logs», «Afghan War Diary» og «Cablegate», som avslørte amerikansk imperialismes krigsforbrytelser og diplomatiske intriger.

Edward Snowden ble intervjuet av Amy Goodman fra Democracy Now foran en forsamling av mer enn 1 000 deltakere ved 40-årsjubiléet for prisprogrammet kjent som «Den alternative nobelprisen». De internasjonale Right Livelihood Award-prisene ble opprettet i 1980, for å «hedre og støtte de som tilbyr praktiske og eksemplariske svar på de mest presserende utfordringene vi står overfor i dag».

Årets prismottakere av The Right Livelihood Award var den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg, den kinesiske advokaten for kvinners rettigheter Guo Jianmei, den brasilianske urbefolkningslederen Davi Kopenawa og organisasjonen Yanomami Hutukara Association som han var med å grunnlegge, og sahrawi-menneskerettighetslederen Aminatou Haidar. Edward Snowden ble tildelt prisen i 2014.

Da Snowden fikk The Right Livelihood Award ble den tildelt ham «for hans mot og ferdighet i å avsløre det uforlignelige omfanget av statsovervåkning som krenker grunnleggende demokratiske prosesser og konstitusjonelle rettigheter». I mai 2013 ofret Snowden en lukrativ jobb som IT-kontraktør for National Security Agency (NSA) ved å avsløre for allmennheten at den amerikanske regjeringen krenker grunnleggende demokratiske rettigheter ved lagring av alle elektronisk kommunikasjoner.

Snowden besørget deretter for Guardian og Washington Post en massiv samling av klassifiserte sikkerhets- og etterretningsdokumenter som beviste at den amerikanske regjeringen og dens partnere i etterretningsalliansen Five Eyes var involverte, med kollaborering fra telekommunikasjonsselskaper, i et enormt program for global overvåkning.

Fullstendig inneforstått med at han ble jaktet på av den amerikanske staten som følge av hans avsløringer, arrangerte Snowden å få møtt og overlevert de topphemmelige dokumentene til journalistene Laura Poitras og Glenn Greenwald i Hong Kong. Derfra prøvde han å få asyl i Ecuador via russisk og kubansk luftrom, men hans pass ble opphevet av den amerikanske regjeringen og hans internasjonale reise ble avbrutt i Moskva, etter at han ble siktet for to tiltalepunkter for brudd på spionasjeloven fra 1917. Til i dag er Edward Snowden strandet i Russland, der han ble innvilget politisk asyl.

Amy Goodman innledet sitt intervju med Snowden ved å spørre ham om hvordan det hadde seg at han i 2013 traff beslutningen om å eksponere den amerikanske regjeringens globale masseovervåkningsprogram for allmennheten.

Snowden forklarte: «Dette var et nytt system som så alt hva du gjorde, og som ikke brydde seg eller tok noe hensyn til forskjellen mellom de som var mistenkte for forbrytelser og de som ikke hadde gjort noe galt.»

«Dette var et system, det første systemet i historien, som håvet inn og vitnet om alt. Hver grense du krysset, hvert innkjøp du foretar, hvert anrop du ringer, hvert mobiltelefontårn du passerer, venner du opprettholder kontakt med, artikkelen du skriver, nettstedet du besøker og emnelinja du skriver, alt var nå i hendene på et system med en rekkevidde som er ubegrenset, men der sikkerhetsgarantiene ikke var det. Og jeg følte, at til-tross-for hva loven sa, var dette noe som allmennheten burde få vite.»

Snowdens uttalelse fremkalte langvarig applaus fra Stockholm-publikummet. Goodman fulgte opp ved å spørre ham om hva den amerikanske regjeringen har siktet ham for, som påtvang ham asyl i Moskva.

Snowden sa at han står overfor «forfølgelse snarere enn en tiltale og en rettferdig juridisk prosess», og at den sannsynlige dommen han står overfor i USA for å ha fortalt sannheten, er «at jeg ville dø i fengsel». Han fortsatte: «Dette handler ikke om meg. Hva som skjer med meg har ikke noe å si. Jeg har gjort min del. Jeg har sagt mitt. Jeg kunne være den beste personen på jorda, jeg kunne være den verste personen i historien, og det ville ikke hatt noen betydning for din morgendag. Men det som ville betydd noe var om folk kunne fortelle offentligheten sannheten om de mest materielle fakta og programmer og politiske retningslinjer som påvirker våre liv hver dag.»

Denne uttalelsen ble også møtt med entusiastisk applaus. Til slutt spurte Goodman Snowden om fengslingen av Julian Assange i London og fengslingen av Chelsea Manning i USA.

Snowden kom med en gjennomgang for hvordan den amerikanske spionasjeloven har blitt brukt mot enkeltpersoner som har eksponert amerikansk imperialismes forbrytelser, der han begynt med Daniel Ellsbergs publisering av Pentagon Papers i 1971.

«Når du ser på min sak og på Manning-saken før meg, og når du ser på Ellsberg-saken som går helt tilbake til 1970-tallet, er de alle utledet fra den samme loven som nå Julian Assange – som, det må være helt klart, ikke er skyldig noen troskap til USA; han er ikke en amerikansk statsborger, han er ganske enkelt en utgiver som jobber med nyheter – har de alle blitt ført etter denne spionasjeloven. Dette er en spesiallov som absolutt utelukker enhver form for rettferdig juridisk prosess helt tilbake fra 1970-tallet.»

«Da Ellsberg prøvde å fortelle juryen hvorfor han gjorde det han gjorde, ble han spurt av sin advokat: ‘Mr. Ellsberg, hvorfor kopierte du Pentagon Papers?’ – som var den hemmelige historien om USAs virkelige engasjement i Vietnamkrigen – da sa aktor, på vegne av regjeringen: ‘Innvending! Dette er ikke noe juryen får lov til å høre.’ Og dommeren sa seg enig i det. Han kneblet Ellsberg. Og han påla taushet for vår anledning til å høre hvorfor disse tingene ble gjort, og for at juryen ikke bare skulle vurdere dette som legalt, men også at var det moralsk.»

Snowden gjennomgikk forbindelsen mellom Pentagon Papers, Chelsea Mannings avsløring av krigsforbrytelser og hans egne avsløringer av NSAs masseovervåkning.

«Det som begynte med Ellsberg som en ekstraordinær sak mot en enkeltperson som utfordret regjeringens involvering i krigen, ble utfordret av en ny generasjon varslere som Chelsea Manning, som avslørte tortur og krigsforbrytelser, den amerikanske regjeringens fristløse internering på steder som Irak og Afghanistan og i Guantanamo Bay på Cuba, og mitt eget engasjement med avsløringen av global masseovervåking.»

«Og i hver sak ble vi siktet etter denne samme loven som forbyr juryen å ta opp til vurdering om dette var noe som gjorde mer godt for offentligheten å få vite enn det var til skade for regjeringen, hva angår ulemper eller teoretiske risikoer av undersøkende journalistikk i et fritt samfunn.»

Helt vesentlig pekte Snowden på den akselererte anvendelsen av spionasjeloven for anklager mot varslere under den demokratiske administrasjonen til Barack Obama. Han sa: «Og det er her vi kommer til denne viktige delen av historien. Vi forflyttet oss fra én individuell og eksepsjonell sak som ikke ble gjentatt på tiår etter tiår siden Ellsberg-tilfellet, til det som fant sted under Obama-administrasjonen, der han anklaget flere kilder til journalistikk med hyppigere anvendelse av denne spesialloven enn alle andre presidenter i USAs historie til sammen.»

Til slutt trakk Snowden viktige konklusjoner om Trump-regjeringens bestrebelser for å få utlevert Assange til USA.

«Og nå under Trump-administrasjonen har vi tatt ytterligere et skritt. Vi har gått fra den amerikanske regjeringens krig mot varslere til det som nå er en krig mot journalistikk, med tiltalen mot Julian Assange, for det som regjeringen selv innrømmer var arbeid relatert til journalistikk. Og dette mener jeg er en farlig, farlig ting, ikke bare for oss, ikke bare for Julian Assange, men for verden og for fremtiden.»

«Dersom vi lar utviklede demokratier fengsle deres politiske kritikere og dissidenter, de menneskene som stiller spørsmål ved lovligheten, anstendigheten, det moralske grunnlaget for deres politikk og føringen av deres kriger, da vil vi oppmuntre de mest autoritære regimene på jorda. Og vi ville være de våre barn vil stille spørsmål om hvordan den verden de arvet ble sånn.»

Snowdens klare forsvar av Assange er desto viktigere å fremheve under betingelser der foretaksmediene og deler av det internasjonale politiske etablissementet har forsøkt å få drevet en kile inn mellom NSA-varsleren og WikiLeaks-utgiveren. Selv om det er vesentlige forskjeller mellom Snowdens og Assanges politiske utsyn, er det helt klart at Snowden var avhengig av WikiLeaks for at han unnslapp arrestering og den amerikanske regjeringens rettsforfølgelse, og han tar nå til orde for en slutt på Assanges forfølgelse og for gjenopprettingen av hans frihet.

Som Snowden forklarer i den biografiske boka Permanent Record fikk han kritisk støtte og bistand fra WikiLeaks-redaktør Sarah Harrison under sine bestrebelser for å søke asyl, etter å ha overlevert NSA-dokumentene til Poitras og Greenwald i Hong Kong. Der Snowden forklarer sine relasjoner til Harrison og WikiLeaks, skriver han: «Gjennom hennes erfaring med nettstedet og spesielt med Assanges skjebne, var hun skodd for å kunne tilby meg verdens beste asylrådgivning ...»

«Folk har lenge tilskrevet Assange egoistiske motiver for hans ønske om å tilby meg assistanse, men jeg tror at han var genuint investert i én ting, fremfor alt annet – å bistå meg, for å unngå at jeg ble tatt til fange. At det innebar å peke nese til den amerikanske regjeringen var bare en bonus for hans del, en tilleggsbonus, og ikke et siktemål.»

Som Stockholm-intervjuet viser er Snowdens forsvar av Assange basert på objektive vurderinger. Han erkjenner kontinuiteten mellom den hevngjerrige forfølgelsen av varslere som Manning og ham selv og det åpne forsøket på å få brakt Julian Assange til taushet, om ikke å få drept ham. Forfølgelsen av disse modige individene står i fronten av den amerikanske regjeringens og dens alliertes angrep på demokratiske rettigheter, og er et brutalt forsøk på å intimidere alle de som ville fortelle offentligheten sannheten om imperialismens forbrytelser.