Høringer om en amerikansk utleveringsbegjæring for WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange vil trolig bli holdt over «tre eller fire uker», med oppstart i februar, sa distriktsdommer Vanessa Baraitser til Westminster Magistrates Court i går. Baraitser gikk fra sin tidligere insistering på at høringen som er planlagt innledet den 24. februar, skulle vare i bare fem dager – en logistisk umulighet med tanke på sakens omfang og kompleksitet.

Assange innfant seg på gårsdagens høring via videolink fra maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh. Der blir han holdt i varetekt, utelukkende basert på den amerikanske utleveringsbegjæringen over WikiLeaks-publikasjoner som eksponerte amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan.

Assange var iført en blek blå genser og fremsto eldet og uvel. Men etter å ha bekreftet navn og fødselsdato fulgte han rettsprosessen nøye, der han tidvis lente seg frem og myste for å se forløpet via livestreamen.

Advokaten Ed Fitzgerald QC fra Doughty Street Chambers stilte for Assange og fortalte retten at et «sammendrag av saksanliggender» for forsvarssaken var innlevert til retten den 17. desember, med bunter av bevismateriale som ble innlevert den 18. desember.

«Vi har erfart store problemer med å få tilgang til Assange, for å få hans innspill om disse viktige anliggendene,» sa Fitzgerald til retten.

Assange fikk helt ekstraordinært først tilgang til hele forsvarssaken denne uka. Dette etterfulgte en intervensjon forrige fredag av Assanges advokat Gareth Peirce, som fortalte en varetektshøring at hun hadde blitt forhindret fra å orientere sin klient om nye viktige bevis.

Fitzgerald listet opp flere bunter med bevismateriale innlevert til retten. Disse dekket anklagene under spionasje-loven fra den amerikanske regjeringen, bevis relatert til Chelsea Manning, medisinske bevis, amerikanske politikeres offentlige uttalelser der de fordømmer Assange og WikiLeaks, og bevismateriale knyttet til overtredelse av en rettferdig prosess og fengselsbetingelser.

Den ene av de vesentlige dokumentasjonssamlingene er relatert til bevis for at det spanske sikkerhetsforetaket UC Global illegalt spionerte på og tok opp privilegerte diskusjoner mellom Assange og hans advokater ved den ekvadorianske ambassaden, på vegne av CIA. Det ble besørget ulovlig tilgang til mobiltelefoner, bærbare datamaskiner, juridiske dokumenter og ID-er tilhørende advokater og journalister som besøkte Assange.

I går [fredag] skulle Assange avgi vitnesutsagn via videolink for den spanske høyesterettsdommeren José de la Mata, om UC Globals spionasjeaktiviteter fra 2017 og frem til Assanges illegale utvisning fra Ecuadors London-ambassade den 11. april. Med sansynlighet for at det kunne fremkomme videre bevismateriale fra saksprosessen i Spania ble fristen for endelig innlevering av forsvarets bevisdokumentasjon forlenget til den 10. januar.

Fitzgerald forklarte at «gitt problemenes seriøsitet» og deres juridiske omfang, ville Assange ved neste års høringer være representert av tre forsvarsadvokater. Fitzgerald sa at forsvaret vil presentere 21 vitner, hvorav 16 som skulle vitne i retten.

Fitzgerald henviste til tidligere forespørsler om at retten skulle høre foreløpige argumenter fra forsvaret om den amerikanske utleveringsanmodningens manglende overholdelse av gjeldende traktater mellom USA og Storbritannia. «Vi hevder det er forbud mot å bli utlevert for politiske lovbrudd, og at disse anklagene er slik formulert og av substans politiske overtredelser,» sa han.

Advokater for påtalemyndigheten viste tegn til at de ble foruroliget av høringen på torsdag. Etter å ha hevdet i flere måneder at Assanges juridiske team måtte bøye seg for å oppfylle umulige frister, sa Clair Dobbin for den amerikanske regjeringen til dommer Baraitser at påtalemyndigheten trengte mer tid, fordi «det er innlevert en enorm mengde bevismateriale».

Hun fortalte Baraitser at hovedaktor James Lewis QC ikke var tilgjengelig for den andre uka av høringen og foreslo en delvis utsettelse til april. Dette ble avvist av Baraitser, som svarte: «Mitt inntrykk var at regjeringen ivret for at denne saken skulle forbli på sporet, og nettopp ikke bli avsporet.»

Etter en rettspause for å tillate Dobbin å ta kontakt med James Lewis QC, kom hun tomhendt tilbake og fortalte Baraitser at hun ikke hadde klart å nå ham. Hans kontorist hadde bekreftet at han hadde en «viktig sak» som ikke kunne endres.

Dobbin fikk beskjed om at påtalemyndigheten måtte ansøke rettens innrømmelse for enhver endring av gjeldende høringsdatoer. Baraitser planla en kort varetektshøring for den 14. januar og en saksbehandlingshøring for den 23. januar, begge via videolink ved Westminster Magistrates Court.

Under torsdagens høring var det tyske Forbundsdag-medlemmet Sevim Dagdelen fra Die Linke [Venstrepartiet] til stede som observatør sammen med Dr. Peter Ammon, Tysklands ambassadør til Storbritannia. Men en delegasjon av medisinske observatører fra Doctors4Assange ble utestengt fra det offentlige galleriet. Domstolens funksjonærer nektet dem tilgang, til tross for at det var medlemmer av offentligheten som frivillig tilbød å gi fra seg sine plasser.

Aktivistgruppa Bridges for Media Freedom har kunngjort at 25 parlamentsmedlemmer fra hele Europa vil delta som offisielle observatører under neste års utleveringshøring ved Belmarsh Magistrates Court. Europaparlamentet, Forbundsdagen og det italienske Senatet holdt alle arrangementer den siste måneden for å diskutere utleveringstrekkene mot Assange, og parlamentsmedlemmer fra Tyskland, Italia og Europaparlamentet reiser til London i februar.

Deres handlinger står i sterk kontrast til den britiske Konservativ-regjeringen, som hensynsløst har jaget Assange sammen med mange Labour-MP-er som bød sin støtte til den statlige heksejakta, der de gjenspeilte britisk imperialismes geostrategiske innordning med USA.

Mens selv høyresidens parlamentsmedlemmer over hele Europa nå uttaler seg, har Labour-leder Jeremy Corbyn og skyggeinnenriksminister Diane Abbott opprettholdt deres taushet. Etter i april å ha hevdet å opponere mot Assanges utlevering til USA, falt paret inn på rekke etter at de ble utfordret av en allianse av Blairister og Toryer som krevde at Assange ble sendt til Sverige for å konfrontere en den gang ikke-eksisterende (og nå droppet) foreløpig etterforskning av falske anklager om seksualovergrep, som var kokt sammen av den svenske staten.

I Europa, hvor det er tilspissende spenninger med USA over handels- og militærpolitikk, har deler av det politiske etablissementet, fra Die Linke i Tyskland til Femstjernersbevegelsen i Italia, vært villige til å fordømme amerikanske menneskerettighetsbrudd mens de lovpriser «fundamentene for europeiske demokratier».

Den uopphørlige statsforfølgelsen av Assange og anvendelsen av spionasjeloven for å målrette WikiLeaks for å ha avslørt krigsforbrytelser, uttrykker en dreining i retning av autoritære styreformer, ikke bare i USA og Storbritannia, men i alle land. I Frankrike benytter Macron-regjeringen stridsvogner og militærpoliti mot streikende arbeidere og organiserer masseopprulling av politiske motstandere. I Tyskland har styringsklassen promotert det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD) som offisielt hovedopposisjonsparti, samtidig som den forsøker å få kriminalisert venstresiden og bygge opp staten mot opposisjon nedenfra.

Forsvaret for Assange er uatskillelig fra kampen mot innstramminger, krig, fremveksten av det ytre høyre og trekk i retning av diktatoriske styreformer. Hans frihet kan bare vinnes gjennom mobiliseringen av en politisk massebevegelse av arbeiderklassen, mot kapitalisme og i kampen for sosialisme.

Etter høringen uttalte WikiLeaks-ambassadør Joseph Farrell seg til WSWS: «Det var veldig interessant hvordan dommeren tidligere hadde vært veldig tydelig på at denne saken skulle bli en fem-dager-lang høring, kanskje med litt tidsovertredelse ... Det var veldig oppmuntrende å se at dommeren endret holdning fullstendig i dag, og snakket om en fire ukers høring.»

«Det juridiske teamets tilgang til Julian har fortsatt vært veldig, veldig dårlig. Det juridiske teamet meldte en forespørsel om at dommeren måtte besørge en søknad, hvilket hun ikke ville gjøre. Hun sa at hun forventet at fengselet skulle gjøre Julian tilgjengelig for det juridiske teamet. Men det er den tiden av året i fengselet når alt er nedstengt til jul, og familiedager og besøk er begrenset og regelmessig kanselleres.»

«Man skulle ha forventet at Julians forsvarsadvokat Gareth Peirce hadde kunnet treffe ham mange flere ganger enn hun har hatt anledning til. Det var en lang periode da hun ikke fikk se ham. Det juridiske teamet brukte måneder og måneder på å få fengselet til å besørge ham ei datamaskin for at han kunne gjennomgå bevisene mot seg. Han fikk så ei datamaskin, men den var ikke egnet til formålet.»

Farrell forklarte at det var ei grunnplanbølge av støtte for Assange. «Det har kommet en flom av åpne brev fra legene. Australske advokater sendte et veldig, veldig godt brev til [den australske statsministeren] Scott Morrison. Det kom også et åpent brev fra hundrevis av journalister, og lista av undertegnere har siden vokst. Det er mye støtte for Julian, og det er fordi alle forstår implikasjonene av denne saken. Dette er et pressefrihetsanliggende. Å utlevere ham ville bety at hvem som helst kan bli utlevert, for alt de skriver om enhver regjering som synes det er utilbørlig.»