WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange ble på fredag brakt fra Belmarsh-fengselet for en personlig fremstilling ved Westminster Magistrates Court for gi vitneavhør over videolink i den spanske påtalemyndighetens sak mot David Morales, grunnleggeren av sikkerhetsselskapet UC Global. Morales, en tidligere spansk militæroffiser, er tiltalt for å ha spionert på Assange i den ekvadorianske ambassaden og han ble i oktober anklaget for brudd på personvernet, bestikkelse og hvitvasking av penger.
Høringen ble holdt i en privat sesjon. Ingen fra media eller publikum fikk tilgang til rettssalen for å se eller høre Assange, med den bemerkelsesverdige begrunnelsen at den spanske rettsforfølgelsen av UC Global innebærer «saker av nasjonal sikkerhet». Hans fremstilling fant sted 24 timer etter at han var fremstilt via videolink i en saksbehandlingshøring i forkant av den planlagte 24. februar-rettsaken om hans utleveringsanmodning fra USA. Assange er tiltalt på 17 punkter for spionasje og trues av livsvarig fengsling på grunn av hans rolle i WikiLeaks’ publisering av dokumentene som var lekket av varsleren Chelsea Manning, dokumenter som avslørte amerikanske krigsforbrytelser og diplomatiske intriger.
Morales-saken har vesentlige konsekvenser for USAs utleveringsforsøk. UC Global ble kontrahert av den ekvadorianske regjeringen for å besørge sikkerheten ved landets ambassade i London, der Assange søkte og ble innvilget politisk asyl i juni 2012. I stedet for å beskytte Assange er Morales selskap kjent for å ha overvåket og registrert alle aspekter av hans privatliv fra 2015 og frem til mars 2018. Undersøkelser publisert av den spanske avisa El País og den italienske avisa La Repubblica har avdekket bevis som etterlater liten tvil om at overvåkningen ble utført på vegne av den amerikanske etterretningstjenesten Central Intelligence Agency (CIA).
Blant de utallige samtalene som illegalt ble spionert på var konfidensielle diskusjoner mellom Assange og hans advokater og leger, som betyr at hans grunnleggende juridiske rett til privatliv i disse sakene ble krenket.
Assanges britiske advokater gjorde det på fredag nok en gang klart at de har til hensikt å anvende bevisene som fremkommer av UC Global-saken for å hevde at utleveringssøknaden må blankt avvises, da det ytterligere beviser at han ikke vil få noen rettferdig rettssak i USA. En viktig presedens ble satt på 1970-tallet, da saken mot varsleren Daniel Ellsberg, som hadde offentliggjort Pentagon Papers, ble avvist etter avsløringen at president Richard Nixon hadde ført tilsyn med spionering på konsultasjoner mellom Ellsberg og hans leger.
Betydningen av UC Global-saken ble understreket da britiske myndigheter opprinnelig nektet å etterkomme den spanske dommeren José de la Matas utstedte European Investigation Order (EIO), der anmodningen om at Assange ble gjort tilgjengelig for å avgi vitneprov. Hans fremstilling i går fant sted bare på grunn av den betydelige mediedekningen av en formell klage fra dommer de la Mata. El País observerte at retretten skjedde fordi Storbritannias holdning ble «ansett som motstand mot en etterforskning som kunne forhindre Assanges utlevering til USA».
Morales og UC Global forbedret og utvidet i vesentlig grad det installerte sikkerhetsutstyret og prosedyrene ved den ekvadorianske ambassaden i 2017, samme år som Trump kunngjorde en intensivering av amerikanske etterretningsoperasjoner mot Assange. Dette inkluderte montering av kameraer med innspillingsfunksjonalitet og plassering av hemmelige mikrofoner i alle rommene Assange hadde tilgang til i ambassaden.
I følge La Repubblica-journalisten Stefania Maurizi, som fikk hånd på dokumentasjonsfiler som beviser UC Globals spionasjeoperasjoner, var blant de som ble filmet leger, journalister, politikere og kjendiser som besøkte Assange. UC Global samlet profiler på Assanges London-baserte advokat Jennifer Robinson og på Baltasar Garzon, lederen for hans juridiske team i Spania. En serie fotografier sett av Maurizi viser at Garzon også ble fulgt. Hennes egen mobiltelefon og USB-minnepinner ble tuklet med.
Maurizi skrev den 18. november: «Ingenting og ingen ble skånet. Selv de mest ukrenkelige møtene ble krenket – video- og lydopptak sett av Repubblica viser en halvnaken Julian Assange under en medisinsk kontroll, den ekvadorianske ambassadøren Carlos Abad Ortiz og hans stab under et av deres diplomatiske møter, Gareth Peirce og Aitor Martinez, to av Assanges advokater, på vei inn på kvinnetoalettet for en privat samtale med deres klient.
«Det var Julian Assange som foreslo å holde de juridiske møtene inne på kvinnetoalettet, på grunn av hans mistanke om å være under en intens overvåkning. Advokatene hadde ansett det som paranoid fra Assanges side, og UC Global hadde forsikret dem i denne sammenhengen, men faktisk hadde mikrofoner til-og-med blitt plassert inne på kvinnetoalettet.» [Se: «A massive scandal: how Assange, his doctors, lawyers and visitors were all spied on for the US» (‘En massiv skandale: hvordan Assange, hans leger, advokater og besøkende alle ble spionert på for USA’) - lenke til La Repubblicas nettside, engelsk tekst].
Ifølge New York Times erklærer den 61-sider-lange juridiske dokumentasjonen som ble tilgjengeliggjort av den spanske påtalemyndigheten at informasjonen innsamlet i ambassaden ble sendt til UC Globals hovedkvarter i Jerez de la Frontera, i Sør-Spania.
I en høring for dommer José de la Mata har Morales hevdet at alle innspillingene ble foretatt på vegne av den ekvadorianske hemmelige etterretningstjenesten, og at arbeidet var kjent for landets ambassadør. Han hevder at «det var absolutt ingen tilgang utenfra» til informasjon innsamlet i ambassaden. Vitnesbyrd innhentet fra tidligere ansatte i selskapet viser imidlertid at Morales reiste én-til-to ganger i måneden til USA og hadde med seg harddisker med innspillinger. De ansatte hevder også at Morales beordret dem til å holde disse turene hemmelige for ekvadorianske myndigheter.
I 2015 signerte Morales en kontrakt med casinoselskapet Las Vegas Sands, som påtalemyndigheten hevder fungerte som hans mellomledd med CIA. Eieren av Las Vegas Sands er Sheldon Adelson, «en av hoveddonorene til Det republikanske parti og en personlig venn av Donald Trump», ifølge El País.
Morales skal angivelig ha kommet tilbake fra ei sikkerhetsmesse i Las Vegas og sagt til en ansatt: «Fra nå av spiller vi i den øverste ligaen… Vi jobber nå for den mørke siden» – og hadde forklart at det betydde å jobbe for amerikanske agenturer.
Fidel Navraez, Ecuadors tidligere juridiske konsul i London, uttalte seg på fredag utenfor rettssalen i London, der han avviste Morales’ påstand om at overvåkningen ble utført på vegne av ekvadorianske agenturer. «Dette selskapet [UC Global] ble kontrahert av Ecuador for å beskytte ambassaden, beskytte Julian Assange, beskytte ambassadepersonalet ... men det er et korrupt selskap, det vet vi nå,» uttalte han.
Ulovlig spionering er bare ett i rekka av overgrep utført mot Assange av amerikanske, britiske, svenske, ekvadorianske og australske myndigheter. På torsdag overleverte Assanges juridiske team flere bunter med bevismateriale som skal presenteres som hans forsvar mot USAs utleveringsanmodning tidlig neste år. Disse dekker den åpenlyse politiske karakteren av anklagene under spionasjeloven som er reist av den amerikanske regjeringen, bevis relatert til Chelsea Manning, offentlige uttalelser fra amerikanske politikere som fordømmer Assange og WikiLeaks som reiser tvil for utsiktene til en rettferdig rettssak, så vel som bevis tilknyttet overtredelse av en juridisk rettskaffen prosess, hevngjerrige fengselsbetingelser og fornektelse av medisinsk behandling.
Amy Jeffress, en tidligere attaché for justisdepartementet ved den amerikanske ambassaden i London, uttalte til New York Times at ulovlighetene som var eksponert i UC Global-saken ikke var relevante for Assanges utlevering. I følge Times hevdet hun at «den juridiske standarden er om utleveringen vil være i samsvar med Storbritannias menneskerettighetslov, som beskytter retten til privatliv, men balanserer den mot hensyn som nasjonalsikkerhet og bekjempelse av kriminalitet.»
Slike uttalelser tjener bare til å understreke fiendtligheten innen det politiske etablissementet for de grunnleggende juridiske rettigheter og de demokratiske prinsipper, som står på spill i saken til Julian Assange. Assange har aldri begått noen forbrytelse. I allmenhetens interesse, og i samarbeid med store aviser rundt om i verden, publiserte WikiLeaks lekkede dokumenter som eksponerte gjennomgående kriminelle handlinger fra amerikanske og andre regjeringers side.
Den nådeløse ni-år-lange forfølgelsen av Assange – inkludert den flagrante krenkingen av hans menneskerettigheter og overvåkningen av hvert eneste av hans ord og bevegelser, mens han skulle være beskyttet av politisk asyl – er innrettet mot terrorisering av alle varslere og journalister, for å få brakt dem til taushet.