Franske streikende motsetter seg «julevåpenhvilen» Macron og fagforbundene kaller for

Av V. Gnana og Alex Lantier
27 December 2019

Mens franske fagforbund og -foreninger oppfordrer til å avslutte streikene mot pensjonsnedskjæringene, eller få utsatt videre aksjoner inntil en marsj kalt for den 9. januar, bygger harmen seg opp blant arbeidere over president Emmanuel Macrons innstrammingspolitikk. Streiken som startet den 5. desember stenger fortsatt ned trafikk ved jernbaner og massetransittsystemer over hele Frankrike, og de streikende krever i stadig større grad å få bestemme over deres egne aksjoner, uavhengig av bossene fra fagforbund og -foreninger som er i forhandlinger med staten. Det eneste mulige progressive resultatet av denne konfrontasjonen mellom arbeiderklassen og regjeringen er at arbeiderklassen får ned Macron.

Streikende snakket med WSWS under «gul vest»-demonstrasjonen i Paris på lørdag. Hamas, en streiker tilknyttet den pabloistiske fagforeningen Solidaritet, understreket behovet for at arbeidere tar kampen ut av fagforeningenes hender: «Grunnplanet har i dag innsett at de faktisk må ta kontroll over sine egne kamper. De må bestemme hvordan denne bevegelsen skal utfolde seg.»

En demonstrants «ønskeliste til jul»: Trivial Pursuit av Tyvene, Tjære og fjær, Sannhetsserum, DVD: ‘Gule Vester Slår Tilbake’

Han la til at de som burde kontrollere bevegelsen «ikke er fagforeningsbossene, som er lakeier, og betales € 4 000 til € 5 000 i måneden, med deres egne kontorer, som bare er kryp som drar på besøk til Macron og håndhilser på alle hans statsråder, og spiser lunsj og middag med dem for å få sluttet avtaler. De snakker ikke for Frankrike. De må ikke få bestemme.»

Samtidig med et økende antall skandaler over politiets brutalitet mot streikende brannbekjempere og «gul vest»-protesterende, understreket Hamas også sitt raseri over politiets undertrykking av streiken mot Macron.

Han sa: «Frankrike hevder å være Menneskerettighetens land, frihetens hjemland, som belærer hele verden. Men i dag har maska falt, og vi innser at dette landet undertrykker de som tør å uttale seg. ... Politiet er ikke i borgernes tjeneste, politiet er i storfinansens tjeneste. Politiet, som vi betaler for med våre skatter, tjener ikke lenger folket.»

Streikende og «de gule vester» understreket deres fiendtlighet overfor politistat-regimet Macron og bankene installerer, og samtidig deres tilknytning til klassekamptradisjonene på 1900-tallet, som var opphav til de grunnleggende sosiale og demokratiske rettighetene som Macron nå prøver å fjerne.

Hamas sa: «I dag ser vi med kuttene i pensjonene og arbeidsledighetsforsikringen, med arbeidslovene, at arbeiderne ikke lenger en gang kan forsvare sosialprogrammene som ble opprettet i 1945,» midt under oppsvinget av arbeiderklassens revolusjonære kamper mot det nazikollaborerende Vichy-regimet fra andre verdenskrig. Han la til at Macron «ønsker å knuse dem. Han vil ødelegge dem.»

Céline

Céline, en «gul vest», uttalte til WSWS: «Jeg kommer fra Polen, jeg kom hit i 1968. Mine foreldre fortalte meg om andre verdenskrig, det de så: krøttertogvogner, som forlot fylt med jøder. Jeg vil ikke at vi i Frankrike skal falle tilbake til det, det vil jeg ikke tåle. For hver gang i historien, så starter det med de små ting.»

Céline fortalte at hun protesterte «mot elendighet. ... Ni millioner franskmenn har ikke til å kunne spise ordentlig hver dag, de lever under fattigdomsgrensa.» Hun la til: «Siden Macron kom, vet vi at han vil kutte i helsetjenestene, det største og mest rettferdige av våre systemer. Han har ikke behov for offentlige helsetjenester, så han planlegger å privatisere dem, sånn at helsevesenet blir som i Amerika: om du har penger går du til legen, har du ikke ... da kan du gå bort i et hjørne og dø.»

Céline understreket sitt raseri mot den franske politistaten, etter de mer enn 10 000 arrestasjonene og de 25 personene som har mistet øyne av gummikuler, siden begynnelsen av «gul vest»-bevegelsen: «Politiets brutalitet er noe aldeles forferdelig å oppleve. Jeg ble arrestert for avhør i 9 timer, fordi jeg nektet å ta av meg den gule vesten. Ni timers forvaring på siktelse for oppstand? Hvor går samfunnet? Jeg har også ei venninne, som er enda mindre enn meg, og ei gummikule reiv nesten halve ansiktet av henne.»

Céline snakket om de «gul vest»-protesterendes bredere fiendtlighet mot innenriksminister Christophe Castaner: «Monsieur Castaner sa ‘det er 1 500 voldelige demonstranter i Paris, vi vet hvor de er.’ ... Og hver gang du går til en protestmarsj, blir du selvfølgelig gjennomsøkt. Fyren foran meg hadde ei baseballkølle som stakk ut av jakka, men han ble ikke pågrepet.» Hun konkluderte: «Nå vet vi at de ‘voldelige demonstrantene’ faktisk er betalte [av staten].»

: På kanonen står det «Gi tilbake det dere stjal fra folket»

Céline så det viktigste tegnet på håp for fremtiden i arbeidernes økende militans og politiske bevissthet, og i deres mistillit til fagforenings- og -forbundsbossene. «Det var ikke fagforeningene som startet dette, det var grunnplanet. Det betyr at folket har sagt ‘Nok!’ Dette er veldig viktig, fordi frem til nå foregikk alle samtalene bak lukkede dører mellom regjeringen og fagforbundene. Det betyr at det var en skjult politikk, vi vet ikke hva de diskuterer, vi vet ikke hvilke avtaler de har sluttet.»

Veien fremover for de streikende, for de «gule vestene», ungdommen og andre krefter som trer inn i kampen, er å organisere seg uavhengig av fagforbundene og -foreningene. Det er ingenting å forhandle med regjeringen om, som har insistert på at den vil pålegge pensjonskuttene til tross for overveldende folkelig opposisjon. Det avgjørende spørsmålet er å få organisert seg uavhengig av fagforeningene, i aksjonskomitéer som kan samle stadig større deler av arbeiderne i Frankrike og internasjonalt, som viser i handling at de er beredte til en kamp for å få ned Macron og finansaristokratiet.

Til tross for fagforbundenenes og regjeringens bestrebelser for å få pålagt en «julevåpenhvile» for å få stanset streiken, fortsetter det å bryte ut protester fra alle kanter.

Flere musikkensembler er i streik, deriblant Notre-Dame katedralkor og Operaen i Paris, og streiken ved Operaen i Lyon får bred oppmerksomhet på sosialmedier. Ledelsen prøvde å pålegge sangerne en konsert den 18. desember, for å straffe dem for å ha streiket dagen før. Da sceneteppet ble hevet for et fullt hus den 18. desember responderte sangerne med å kunngjøre at de fortsatt var i streik, og at de heller ikke ville synge den 18., ikke noe mer enn tilfellet var den 17.

«Siden den 5. desember har millioner marsjert over hele Frankrike, med krav om en slutt på pensjonsnedskjæringene. Bevegelsen svekkes ikke; tvert imot har den denne uka fått ny vind i seilene,» sa sangerne til applaus og tilrop fra publikum. De fordømte Macrons angrep på kulturarbeidere, og sa: «Ved å utsette konserten som skulle vært holdt i går har vår ledelse prøvd å forhindre at vi kan bidra til synliggjøring av denne bevegelsen. ... Derfor har vi arbeidere beklageligvis besluttet oss for ikke å opptre i kveld.»

Brannbekjempere protesterer også, samtidig med et voksende raseri mot politiets bruk av stungranater for å målrette brannvernere som demonstrerte fredelig til forsvar for sine pensjoner. Selv om brannbekjemperne teknisk sett har samme paramilitære juridiske status som opprørspolitiet, har opprørspolitiet angrepet dem. I oktober mistet en brannmann et øye av en splint fra en stungranat. Nå sirkulerer det videoer på sosialmedier av marsjen den 17. desember, som viser politiet som stormer og angriper fredelige brannbekjempere og kaster stungranater mot dem.