Arbeidere i Tyskland støtter franske arbeideres streik mot Macron

Av våre reportere
27 December 2019

WSWS-team diskuterte i forrige uke de franske arbeidernes streik mot Macron-regjeringens angrep på pensjoner, med Opel-arbeidere i Rüsselsheim (nært Frankfurt) og med Siemens-arbeidere i Berlin. Den internasjonale betydningen av streikebevegelsen i Frankrike var tema til diskusjon på et møte SGP (Sozialistische Gleichheitspartei; den tyske seksjonen av ICFI) holdt i Berlin den 17. desember.

Siemens-arbeiderne var veldig interesserte i streiken, og de uttrykte sin støtte til de streikende i Frankrike. To ytringer kom opp gjentatte ganger: «I Frankrike vet de hva de har å gjøre, de må ikke gi etter!» og: «Vi må alle slåss sammen her i Europa, ellers vil vi dø alle sammen, hver i vårt hjørne.»

Siemens-anlegget er et av de som er berørt av massepermitteringer. For noen måneder siden protesterte hundrevis av arbeidere ved flere anlegg mot stillingsnedskjæringer som fagforbundet IG Metall hadde fremforhandlet med Siemens. Mange arbeidere er seg bevisste at de har å gjøre med et transnasjonalt konsern som opererer over hele verden, og som kan gjennomføre lønnsdumping fordi fagforeningene isolerer deres aksjoner ved å begrense dem til det lokale planet. Ved hjelp av fagforeningene setter Siemens arbeidere opp mot hverandre internasjonalt, selv om arbeidere står overfor de samme problemene i alle land.

Det var utbredt sympati med franske arbeidere som står i kamp. «Pensjoner i EU skal alle være like og de må være høye, og pensjonsalderen burde senkes. Men vi må gjøre det sammen,» sa Axel til WSWS, og han la til at fagforeningene ikke hadde gjort noe som helst da pensjonsalderen i Tyskland ble hevet til 67.

Anne, nå i 50-årene, jobbet for Bosch og for et annet storforetak. Ting går veldig dårlig ved Siemens etter intervensjonen fra konsulentfirmaet McKinsey, sa hun. «Vi burde lagt ned jobben i noen dager, alle sammen.» Armin, en 75-år-gammel arbeider fra Makedonia, tidligere ansatt av Siemens, der hans sønn jobber i dag, henviste til streiken i Frankrike og sa: «Ja, franskmennene er i streik, men da pensjonsalderen ble hevet i Tyskland protesterte ingen. Mange ble så lurt av mediene og fagforeningene at ingen sloss seriøst mot pensjonslovene.»

«Mediene sier alltid at Tyskland er det rikeste landet. Men se hvor mange hjemløse det er her, med husleiene som går opp kontinuerlig ... Millioner av mennesker jobber som vikarer og lever på det aller nødvendigste,» kommenterte han.

«Jeg har nå jobbet ved Siemens i nesten 18 år, åtte år som vikar og nå ti år som fast ansatt,» fortalte Petra K., som arbeider i transmisjonsproduksjonen. «Franske arbeideres streik er veldig viktig. De må for enhver pris unngå en forringelse av deres pensjonssystem, fordi det er deres fremtid.»

Hun sa også at europeiske arbeidere må samarbeide tettere, og støtte hverandre. I Tyskland kunne man se effekten av Hartz IV (opphevelsen av rettighet til full ledighetstrygd, de arbeidsledige blir tvunget til å leve på € 400 måneden) og lønninger som faller på grunn av midlertidig arbeid. «Resultatet er fattigdom for eldre. Derfor sier jeg at vi må stå sammen og vi må slåss sammen.»

Hun la til: «Jeg mener vi noen ganger undervurderer den felles kampen, og at alle bare tenker på seg selv og sin egen familie. Da jeg jobbet som vikar og knapt tjente til livets opphold, følte jeg meg forlatt. Ikke engang fagforeningen var det minste interessert. Det må endres, vi arbeidere må snakke mer med hverandre, og ta mer vare på hverandre. Det er også grunnen til at vi må se på hva som nå skjer i Frankrike.»

Sven S., som har jobbet i 28 år i Siemens, sa: «Her ved dette selskapet er det fortsatt alt for stille. Franske arbeidere er mer avanserte. Hvis vi ikke vil synke, må vi slåss. Det er helt klart. Jeg holder ikke ut alt dette snakken om selskapets økonomiske problemer lenger. Det er alt bare tull og tøys.»

Jamal, en palestinsk arbeider; sa: «Ja, jeg synes streiken i Frankrike er veldig bra. ... Etter min mening må de palestinske og israelske arbeiderne gå sammen. Religiøse konflikter blir alltid spilt opp, for å få pålagt oss imperialistenes interesser. Men det er ikke et spørsmål om religion, men om de rike og de fattige. Vi trenger å få vite mer om hverandre, slik at vi kan slåss bedre sammen.»

Ved skiftvekslingen ved Opel ga de fleste arbeiderne også spontant uttrykk for støtte for streiken i Frankrike: «De gjør det bra,» og: «Det er på høy tid vi gjør det samme her.»

«De har rett!» sa Alfredo, som jobber på produksjonslinja og sto og ventet på en kollega. «I Frankrike er det ikke som her ... Franskmennene tar ikke bare imot det som serveres, men sånn er det ikke her. Alle tenker bare på seg selv, og fagforeningen gjør ingenting. Men hele bilbransjen er i krise! Før eller siden vil det stoppe opp her også.»

En tekniker ved forskningssenteret sa også: «Der borte i Frankrike gjør de det rett.» Så forklarte han at han nettopp hadde blitt sagt opp, sammen med andre kolleger, fordi han nektet overføring til tjenesteleverandøren Segula. «Det som skjer over der er viktig for oss alle,» sa han om begivenhetene i Frankrike.

Opel er sterkt påvirket av krisen i bilbransjen. Siden overtakelsen av den franske bilprodusenten PSA har flere tusen arbeidsplasser blitt fjernet. Det er ofte korttidsarbeid. Den nylig kunngjorte sammenslåingen av PSA med Fiat Chrysler øker usikkerheten for arbeidsplassene.

«Det hele er et bunnløst hull,» kommenterte Frank. «Det er oppsiktsvekkende at selv underleverandører som Bosch nå permitterer. En jobb hos Bosch pleide å være som en livsforsikring. Eller du kan ta GM, den tidligere Opel-eieren, de har snudd hele strukturen i selskapet opp-ned.»

Om streiken i Frankrike sa han: «Det er virkelig noe: gatene brenner der borte. Det var tåpelig av Macron å angripe pensjonene. I Frankrike har alle politikere som har prøvd seg på det mislyktes, helt til nå.»

Han fortsatte med å kommentere at arbeidere i Tyskland måtte «få mer selvtillit». For aksjonærer på børsen er bilindustrien bare et stort slep. «De som faktisk lager produktet, de må faktisk være de mest anerkjente av alle. Det er mennesker som jobber her, og som er mer verdt enn gull. De er her fordi allerede deres fedre og bestefedre var ved Opel. De ville gi noe for firmaet. Men de får ørefiker igjen. For aksjonærene er dette bare tall.»

Steffen, Stefan og Mario sa at å streike er det riktige å gjøre. «Hvis du ikke forsvarer deg, oppnår du ingenting,» sa Steffen.

Steffan, Stefan and Mario

«Situasjonen blir verre og verre. Det har aldri vært så anspent som det er i dag,» sa Mario om sin egen situasjon som bilarbeider.

Om IG Metall sa Mario: «Det er mer tilsynelatende enn det er reelt,» og til det la Stefan til: «Som alle de andre, så ser de seg rundt for å finne ut hvor det er mest penger, og det er ikke hos oss.»

Andreas, en arbeider som har jobbet i 22 år på produksjonslinja, sa: «Franske arbeidere har rett til å forsvare pensjonsalderen sin på 62. Alle her vil bekrefte at de ikke er i stand til å jobbe på produksjonslinja i en alder av 67 år. Det er reell tortur!»