Beboere i den sentralaustralske byen Alice Springs som deltok i det nylige møtet holdt av Socialist Equality Party (SEP), og andre som ikke kunne delta, gav uttrykk for deres bekymring for forfølgelsen av WikiLeaks’ grunnlegger Julian Assange og den modige amerikanske varsleren Chelsea Manning.

Walter Shaw er direktør for Tangentyere Council, og besørger grunnleggende sosialtjenester til de anslagsvis 2 000 av urbefolkningen aboriginere som bor i 18 byleirer i utkanten av Alice Springs. Han snakket med WSWS-reportere to dager etter det offentlige møtet, og han fordømte de britiske myndighetenes fengsling av Assange og oppfordret til hans løslatelse.

«Jeg har tett fulgt med på Julian Assange og WikiLeaks og husker å ha sett en film om ham. Den viste at han hadde et vell av kunnskap og et globalt perspektiv,» sa Shaw.

«Assange har avslørt myndigheters og foretaksverdens hemmelighold, men også massedrapene utført av det amerikanske militæret i Irak og Afghanistan. Beklageligvis er han nå stakkaren som blir satt til å betale prisen for å ha avslørt disse forbrytelsene.»

«Hva har de tenkt å gjøre med ham? Skal de for alltid holde ham innestengt og opprettholde sin rolle som forvalterne av nøklene for hans liv?»

«Det som har skjedd med Assange er noe av det mest umenneskelige jeg har sett. Jeg føler for hans far, som står opp for sønnen, og som far selv ville jeg gjort nøyaktig det samme dersom min sønn var i samme posisjon.»

«Julian Assange må besørges den beste medisinske omsorgen som er tilgjengelig – han må få tilbake livskvaliteten – men i stedet for det blir han behandlet som en terrorist. Dette er høyst beklagelig og det må stoppes.»

«Pressefriheten og ytringsfriheten må beskyttes. Hvis vi tillater utleveringen av Assange til USA, da vil det vise at Australia bøyer seg for supermakten Amerika.»

«Jeg går for øyeblikket til rettslige skritt mot Alice Springs-politiet for rasediskriminering og har sagt, og gjentatt det etter den nylige politiskytingen av en ung mann i Yuendemu, at svarte liv betyr noe, og at vi ikke er i Ferguson, Missouri. Men Julian Assange må også forsvares fordi hans liv, som alle andres, betyr noe.»

Tom Conway fra Kintore, et fjerntliggende bosetning 530 kilometer vest for Alice Springs, ga også uttrykk for sine bekymringer. Kintore, nær grensa til Western Australia, har en befolkning på rundt 450 mennesker og er et viktig sentrum for den internasjonalt anerkjente billedkunstbevegelsen Western Desert Art. Conway er medlem av MacDonnell Regional Council, et lokalt myndighetsområde som dekker 268 784 kvadratkilometer.

«Julian Assange viste folk over hele verden hva som foregikk – korrupsjonen, krigsforbrytelsene og annen dulgt virksomhet. Han la ut alt dette på WikiLeaks’ nettstedet slik at alle kunne lese dokumentene og se bevisene med egne øyne.»

«Assange er en journalist, han har ikke gjort noe galt, og vi trenger å få ham tilbake til Australia. Det må bli være marsjer, stevner, protester og den slags ting overalt. Den amerikanske mobben skal ikke være i stand til å få ham over til USA.»

Libby, som er en offentlig ansatt som deltok på møtet, sa: «Jeg støtter Assange fordi han eksponerte sannheten internasjonalt, og var beredt til å møte konsekvensene. I denne saken har Assange blitt holdt fanget for å ha fortalt sannheten.»

«Vi burde skamme oss over våre politikere – Liberals, Labor, Democrats, alle av dem – ingen av dem har stått frem til forsvar for Julian Assange, og faktisk, så er det akkurat omvendt. De har vist oss at de ikke vil gi ham noen støtte.»

«Folk blir avvisende og kampvillige når vår regjering ikke gjør noe, så vi må stå frem, vi må stå sammen side-ved-side og vi må snakke sammen, for ellers blir vi brakt til taushet, akkurat som Julian Assange,» sa hun.

Sel, som er lærer i Alice Springs, sa: «Møtet ga meg mer bakgrunnsinformasjon om Julian Assange og hvor motbydelig det er at den amerikanske regjeringen kan kreve en ikke-amerikansk-statsborger – som ikke har begått noen forbrytelse mot dem – utlevert for å møte livstid i fengsel, eller til-og-med dødsstraff.»

«Jeg skammer meg over å være amerikaner og å være del av et land som krenker menneskerettighetene. Det skal visstnok være uskyld inntil det kan bevises skyldighet i USA, men jeg så ting som falsk fengsling og personer anklaget uten femlegging av bevis, og de blir likevel holdt i fengsel eller tildelt dødsstraff.»

«I Alice Springs er det mange personer i varetekt som ble siktet men som aldri er dømt, og de sitter i fengsel i årevis. Disse urettferdighetene skjer her, og oftere med folk av mørk hudfarge.»

Emma, en annen skolelærer fra Alice Springs, sa at møtet var «veldig lærerikt ... Det var både øyeåpnende og sjokkerende å få vite hvordan Assange har blitt behandlet og hvordan australske politiske partier ikke gjør noe for å bistå ham.»

Biar, en omsorgsarbeider for eldre som opprinnelig er fra Sør-Sudan, trakk en forbindelse mellom forfølgelsen av Assange og angrep på demokratiske rettigheter i sitt hjemland.

«Jeg kom til møtet fordi jeg ønsket å finne ut om situasjonen Assange står overfor og å få høre om det fra de som forsvarer ham. På møtet lærte jeg om sosialisme – at folk må bli vudert som like – og at det er derfor dere forsvarer Assange, fordi dere er bekymret for situasjonen…»

«Det er et gap [i mitt hjemland] mellom mennesker som er rike og de menneskene som ikke har noe og som ikke blir beskyttet av myndighetene. Og for de av oss som er fra Sør-Sudan, så sier vi at dette ikke er den friheten vi sloss for.»

«Dersom du snakker ut om noe du mener ikke stemmer, da ser det nåværende lederskapet i Sør-Sudan på deg som fienden. Men det å snakke ut for egne og andres rettigheter er en naturlig menneskerett. Det er forbindelsen mellom Julian Assange og det sørsudanske folket.»

Michael, en pensjonert arbeider, deltok på møtet etter å ha sett en plakat. «Jeg trodde Alice Springs ville vært ei tøff nøtt å knekke med hensyn til å få mobilisert støtte for Assange, men dere gjorde det bra. Takk for at dere arrangerte møtet. Dere må holde møter overalt – i Byron Bay, Mullumbimby – og andre steder,» sa han.

«Jeg er ikke en veldig politisk person, men dette møtet ga oss mye viktig informasjon om situasjonen Assange står overfor, og om hva vi har å gjøre.»

«Assange er i en dårlig fysisk og mental tilstand og han trenger umiddelbart tilsyn. Regjeringen burde forsvare ham, men politikere vil ikke gjøre noe med mindre de blir tvunget til det. Jeg vurderer fortsatt hva jeg kan gjøre, men jeg skal snakke med mine venner og legge ut følere. Sannhet er sannhet, og vi trenger å få brakt den ut der. Folk må bli vekket.»

Katalina, som er en lokal ssosialarbeider og er mangeårig innbygger av Alice Springs, som førte for det offentlige møtet, sa at hun var «fullt og helt engasjert» i kampen for å få løslatt WikiLeaks-grunnleggeren.

«Assange er en intelligent og ærlig journalist som ikke har begått noen forbrytelse, men som konfronterer grusom behandling i et britisk fengsel. Jeg har studert politisk filosofi og føler meg som en av samme ånd som ham, fordi han har satt lyset på krigsforbrytelser og andre spørsmål som burde angå oss alle. Vi må forsvare hans helse og hans liv.»

«Det offentlige møtet var viktig og har bidratt til å legge grunnlaget for ei støttegruppe i Alice Springs. Det overordnede problemet er ytringsfriheten og den journalistiske friheten. Vi trenger mennesker som er dedikert til dette. Vi må gjøre alt vi kan for å stoppe utbredelsen av den fascistiske staten, som vi ser konturene av i forfølgelsen og behandlingen av Assange.»

Dagen etter SEP-møtet skrev Katalina til Amnesty International i Australia og ga uttrykk for bekymring for organisasjonens unnlatelse av å forsvare Assange. I brevet sa hun, blant annet:

«Jeg har verdsatt og støttet Amnesty Internationals arbeid og medmenneskelige støtte til mange personer som ble gjort til ofre og som ble holdt fengslet av forskjellige regimer de har avsørt eller motarbeidet. Beklageligvis har det ikke vært nevnt eller vist noe støtte for WikiLeaks-journalisten Julian Assange, som nå blir holdt i isolert forvaring i Belmarsh-fengselet i England. Han er veldig syk og blir sannsynligvis utsatt for tortur, og han er nær ved å dø.»

«Amnestys mangel på støtte for ham er forunderlig og det er skuffende, for å si det mildt. Hvordan kan dere alle stå til side og ikke prøve å hjelpe en australsk statsborger som ikke er en kriminell? Hvis dere har opphørt å være en objektiv humanistisk organisasjon, da vil jeg trekke min støtte for denne organisasjonen, sammen med andre som også er bekymret for denne vesentlige unnlatelsen av deres støtte.»