FN-rapportør Nils Melzer fordømmer USAs tortur av Chelsea Manning

Av Oscar Grenfell
10 January 2020

I et offisielt brev til den amerikanske regjeringen uttalte FN-spesialrapportør om tortur Nils Melzer at den pågående fengslingen av Chelsea Manning er et brudd på folkeretten «som oppfyller alle de konstituerende elementene av tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff».

Manning har vært fengslet siden den 16. mai for å nekte å gi falskt vitnesbyrd for en storjury mot WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange, og potensielt andre representanter for medieorganisasjonen.

Assange er i mellomtiden fengslet i Storbritannias maksimalsikkerhetsfengsel Belmarsh Prison under betingelser av så-godt-som isolert innesperring. Melzer har fordømt den ni-år-lange forfølgelsen av Assange, og fant i fjor at det hadde ført til at han foreviste medisinsk verifiserbare symptomer på psykologisk tortur. Assange står overfor utlevering til USA og utsiktene til livsvarig fengsel, for i 2010 og 2011 å ha publisert dokumenter Manning lekket som avslørte krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, globale diplomatiske konspirasjoner og menneskerettighetsbrudd i det beryktede militærfengselet Guantanamo Bay.

Chelsea Manning

I sitt brev om Manning, sendt i oktober og offentliggjort den 30. desember, bemerket Melzer at den modige varsleren hadde vært gjenstand for hans forgjengers «presserende appell» i 2010.

På det tidspunkt ble Manning holdt under brutale betingelser med isolert innesperring i et militærfengsel, i påvente av rettssaken for å ha lekket de fordømmende dokumentene om den amerikanske arméen og diplomatiet. Hun ble nektet tilstrekkelig medisinsk behandling og forsøkte to ganger å begå selvmord. Manning ble til slutt dømt på anklager om spionasje, med straff på flere tiår i fengsel.

Manning ble først løslatt i 2017 da Barack Obama, som hadde vært spydspiss for forfølgelsen av henne, omgjorde straffeutmålingen i de siste dagene av hans presidentskap.

Melzer bemerket at Manning nå har vært fengslet siden mai, etter å ha blitt funnet «i forakt for retten» for å nekte å samarbeide med storjuryen som etterforsker WikiLeaks. I tillegg til hennes frihetsberøvelse blir Manning bøtelagt $ 1 000 for hver dag hun holdes varetektsfengslet. De straffende bøtene, som nå utgjør tilsammen hundretusenvis av dollar, har tvunget varsleren til å si fra seg sin leilighet og har etterlatt henne konkurs.

Melzer skrev: «Jeg uttrykker seriøs bekymring for den rapporterte bruken av tvangstiltak mot Manning, særlig gitt historien om hennes tidligere overbevisning og mishandling i varetekt.»

Den offisielle FN-representanten skrev at Manning blir holdt under en drakonisk lovgivning som gjør det mulig for dommerne å søke å få tvunget vitner til å avgi vitnesbyrd for en storjury.

Melzer skrev at dette «innebærer en forsettlig påføring av progressivt alvorlig mental og emosjonell lidelse, med formål å presse og intimidere på juridiske myndigheters beordring. Faktisk har ofre for langvarig tvangsinnesperring forevist posttraumatiske symptomer og andre alvorlige og vedvarende psykiske og fysiske helsemessige konsekvenser.»

FN-representanten uttalte: «Basert på disse elementene konkluderer jeg med at slik frihetsberøvelse ikke utgjør en berettiget sanksjonering for et spesifikt lovbrudd, men et progressivt hardere tvangstiltak med åpen ende, som oppfyller alle de konstituerende elementene av tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.»

Han avviste påstander om at slike tiltak faller under rubrikken «lovlige sanksjoner», og karakteriserte det som et brudd på USAs forpliktelser for å opprettholde forbudet mot tortur og urettmessig fengsling, etter både nasjonal og internasjonal lov. Melzer forespurte ytterligere informasjon om Mannings fengsling.

Han advarte for at mens Manning varetektsfengsling offisielt var begrenset av den 18-måneder-lange varigheten av en storjury, kunne hun bli fortsatt varetektsfengslet basert på nedsettelse av nye storjuryer. Det var nettopp det som fant sted i mai, etter at den forrige juryen, som begrunnet Mannings varetektsfengsling siden slutten av mars, gikk ut på tid.

Melzer uttalte at dersom det var tilfelle at hun ble holdt varetektsfengslet utelukkende med formål som et pressmiddel «anbefaler jeg at Manning Manning løslates uten ytterligere forsinkelse, og at alle bøter som går ut over det som er relevant for tyngden av enhver lovovertredelse hun måtte ha begått, må kanselleres eller refunderes.»

Den amerikanske regjeringen svarte ikke.

I en uttalelse som responderte på Melzers brev, publisert i forrige uke av Sparrow Media, erklærte Manning: «Min lengestående innvending mot den umoralske praksisen å kaste mennesker i fengsel uten siktelse eller rettssak, med det eneste formål å tvinge dem til å vitne for et hemmelig, regjeringsdrevet etterforskningspanel, forblir sterk.»

«Nesten alle andre rettssystemer i verden fordømmer innesperring som pressmiddel, og erstattet for lenge siden hemmelige storjuryer med offentlige høringer. Jeg er henrykt over å se praksisen med innesperring som pressmiddel bli kalt hva det er: uforenlig med internasjonale standarder for menneskerettigheter. Uansett, selv om jeg vet det er veldig sannsynlig at jeg vil bli holdt fengslet i enda lengre tid vil jeg aldri gi etter.»

Mannings forsvarsadvokat Moira Meltzer-Cohen hilste på tilsvarende måte FN-representantens intervensjon velkommen. Hun sa, som tidligere bemerket, at Mannings forvaring ikke engang kan betraktes som pressmiddel, fordi den modige varsleren har gjort det klart at hun ikke under noen omstendigheter vil samarbeide med en storjury. Dette gjør hennes forvaring til et straffende virkemiddel, som er i strid med selv de drakoniske statuttene som regulerer anvendelsen av storjurier.

I en nyttårsmelding lagt ut på Twitter pekte Manning på den ekstraordinære karakteren av forfølgelsen hun har vært utsatt for, sammen med sin besluttsomhet for fortsatt å motsette seg. Hun bemerket at hun i tiåret fra 2010 til 2019 hadde tilbrakt 77,76 prosent av sin tid i varetekt, 11,05 prosent av den i isolert forvaring. Den modige varsleren uttalte trossende at hun hadde tilbrakt «100,00% [av tiden] på å være tro mot meg selv, uansett konsekvensene» og «0,00% [av den] på å gi etter».

Den brutale behandlingen av Manning henger sammen med intensiteten i den amerikanske regjeringens kampanje mot Assange og WikiLeaks. Det amerikanske statsapparatet er fast bestemt på å få brakt medieorganisasjonen og dens grunnlegger til taushet, som spydspiss for et bredere angrep mot venstreorienterte, alternative og antikrigpublikasjoner.

Samtidig blir Mannings modige lekking, og hennes nekting av å kapitulere for myndighetenes krav, ansett av den amerikanske styringseliten som en provokasjon og en politisk trussel.

Den amerikanske presidenten Donald Trump fordømte Manning sent i fjor, i kommentarer fremsatt under et intervju der han hyllet amerikanske tropper beskyldt for krigsforbrytelser, for å ha gjort «forferdelige ting» i 2010, og han fordømte Obama for i det hele tatt å ha løslatt henne.

Samtidig med forberedelser til nye amerikanske kriger, inkludert mot Iran, Russland og Kina, er fengslingen av Manning rettet inn på en nedkjøling av et massivt politisk antikrigsentiment. Det er ment å intimidere enhver innen militæret som måtte tenke på å etterligne Mannings handlinger og varsle befolkningen om de kriminelle intrigene som utføres bak lukkede dører og støttes av lydhøre og føyelige foretaksmedier.

Dette understreker det faktum at forsvaret av Manning og Assange er den avgjørende spydspissen i kampen mot imperialistkrig og forsvaret av demokratiske rettigheter. Samtidig med en eksplosjon av militarisme, og en dreining av regjeringer rundt hele verden i retning av autoritært styre som svar på oppsvinget av klassekampen, er det avgjørende at arbeidere overalt krever den umiddelbare og betingelsesløse friheten for begge de to modige klassekrigsfangene.