Den offisielle FN-representanten Nils Melzer har offentliggjort det kraftfulle brevet han den 29. oktober adresserte til den britiske regjeringen, der han dokumenterte at landets myndigheter, inkludert det politiske lederskapet, er kriminelt medskyldige i det han i fjor fordømte som «den psykologiske torturen» av WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange.

Melzers brev, online-publisert den 31. desember, var en respons på tidligere korrespondanse fra de britiske myndighetene der de overfladisk avviste hans konstatering av at Assange var utsatt for vedvarende psykologisk tortur. Denne er dels resultat av den effektivt sett nesten syv-år-lange vilkårlige forvaringen i Ecuadors London-ambassade, pålagt ham av de britiske truslene om å arrestere ham skulle han sette foten utenfor bygningen, og hans innesperring siden april 2019 i maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison.

Melzer hadde rettet en rekke forespørsler til den britiske regjeringen om betingelsene for Assanges fengsling, inkludert hvorfor han ble holdt under forhold som tilsvarer reell isolert forvaring og ble nektet de nødvendige midler til å forberede sitt forsvar mot USAs utleveringshøringer i februar.

Den britiske regjeringen hadde intetsigende erklært sin opposisjon mot tortur, mens den hevdet at den opprettholdt Assanges juridiske rettigheter. Den svarte ikke på noen av Melzers spesifikke spørsmål og avfeide hans oppfordring om at WikiLeaks-grunnleggeren måtte løslates fra fengselet, til tross for advarsler fra medisinsk fagpersonell om at hans helse har blitt så mye dårligere at hans liv er i fare.

I sitt siste dokument understreket Melzer den vitenskapelige strengheten for vurderingen om at Assange har blitt torturert, som var basert på en fire-timer-lang konsultasjon i Belmarsh Prison som involverte FN-rapportøren og to medisinske eksperter. Diagnosen har belegg i medisinsk verifiserbare bevis og samsvarte med «Istanbul-protokollen» – den internasjonale standarden for identifisering av tortursymptomer.

Melzer pekte på implikasjonene av Storbritannias avvisning av disse funnene, og sa at «Deres Eksellenses Regjerings opptreden i denne saken i alvorlig grad undergraver troverdigheten for Storbritannias forpliktelse til forbud mot tortur og mishandling, så vel som til rettsstaten mer generelt.»

Melzer skrev rett ut: «Mitt mandats offisielle funn, støttet av to erfarne medisinske eksperter som er spesialisert på undersøkelse av torturofre, gir udiskutabelt ‘rimelig grunn til å tro’ at britiske embetsrepresentanter har bidratt til Mr. Assanges psykologiske tortur eller mishandling, enten ved gjerning, eller ved forsøk, medvirkning eller andre former for deltakelse.»

«Under Artikkel 12 i Konvensjonen mot tortur har ikke britiske myndigheter det politiske skjønn til bare å kunne avvise disse funnene, men har en klar og ufravikelig traktatforpliktelse til å foreta en umiddelbar og upartisk etterforskning av disse påstandene, og skulle de bli bekreftet, til å rettsforfølge utøverne og til å gi Mr. Assange oppreisning og rehabilitering.»

FN-rapportøren dokumenterte at Storbritannia på tilsvarende måte hadde avvist hans oppfordringer om en rettslig etterforskning av landets involvering i de USA-ledede torturprogrammene knyttet til krigene i Irak og Afghanistan – som WikiLeaks og Assange har gjort så mye for å avsløre. Han bemerket at dette «gir inntrykk av en bredere politikk for straffefrihet, som ville være uforenlig med Storbritannias juridiske forpliktelser, og seriøst undergrave landets troverdighet til dets forpliktelse for menneskerettigheter og for rettsstatsprinsippet.»

Melzers detaljerte brev skisserte Storbritannias involvering i Sveriges forsøkte fabrikering av anklager mot Assanges for seksualovertredelser, landets kollaborering med USAs forsøk på å gjennomføre det som bare kan beskrives som en utenomrettslig overføringsoperasjon mot WikiLeaks-grunnleggeren, og landets vedvarende benektelse av hans rettigheter til en rettferdig juridisk prosess i løpet av de siste 12 månedene.

Den offisielle FN-representantens konklusjon viser at Assange er utsatt for et lovløst forsøk på å få brakt ham til taushet og få ødelagt WikiLeaks. Melzer skrev: «Jeg er av den berettigede oppfatning at britiske myndigheters gjentatte og alvorlige overtredelser av Mr. Assanges rett til en rettferdig juridisk prosess [‘due process rights’] har gjort både hans kriminelle straffedom og straffeutmålingen for kausjonsovertredelse og USAs utleveringsforfølgelse, til en iboende uvilkårlighet, til det punkt til-og-med å gjøre ethvert juridisk botemiddel til en meningsløs formalitet uten utsikter.»

Melzer krevde oppheving av utleveringsbehandlingen, Assanges frihet og en kriminaletterforskning av de som er ansvarlige for hans forfølgelse.

Melzer rettet også oppmerksomhet til rapporter om at Assanges helsetilstand har blitt vedvarende dårligere. I fjor skrev dusinvis av eminente leger og medisinere to ganger til de britiske myndighetene, så vel som til den australske regjeringen, der de ga uttrykk for deres frykt for at Assange kunne dø i fengsel. Deres oppfordringer om at han måtte bli overflyttet til et universitetsutdanningssykehus og gis akutt medisinsk behandling har blitt ignorert.

Det siste vitnesbyrdet om Assanges helsesituasjon ble besørget av den britiske journalisten Vaughan Smith, som tvitret at Assange hadde ringt hans familie på juleaften. Smith skrev: «Han fortalte min kone og meg hvordan han sakte dør i Belmarsh, hvor han holdes i isolat 23 timer av døgnet og ofte blir bedøvet, selv om han bare er en varetektsfange.»

I mellomtiden har det dukket opp urovekkende nye indikasjoner på forholdene ved Belmarsh Prison, som er et anlegg utformet for å holde de som er dømt for de alvorligste forbrytelser, inkludert drap og terrorismehandlinger.

På onsdag rapporterte RT at Liridon Saliuka, en 29-år-gammel fange i Belmarsh, var funnet død i cella den 2. januar. Ifølge RTs kilder var dødsfallet det tredje dødsfallet på under ett år i fengselet. De britiske myndighetene hevder at Saliuka var offer for selvpåførte skader, men dette har blitt bestridt av hans familie.

RT skrev: «Saliukas familie hevder det har vært utsettelse av postmortem-undersøkelsen. Hans søster Dita bekjentgjorde at hennes bror hadde vært involvert i en bilulykke for to år siden, som hadde nødvendiggjort større gjenopprettingskirurgi. Han fikk innsatt metallplater som gjorde det vanskelig for ham å gå eller stå over lengre perioder. En rapport fra en kirurg, på oppdrag av hans forsvarsadvokat, hadde bestemt at han måtte betraktes som ‘varig ufør’. Hans familie sa imidlertid at han nylig var blitt overført fra ei spesialcelle til ei standardcelle.»

En 2009-rapport fra sjefinspektøren for de britiske fengsler bemerket en «ekstremt høy» grad av makt utøvd mot fanger ved Belmarsh. Ei rekke innsatte rapporterte at de hadde blitt intimidert, truet eller overfalt av ansatte. Inspektørens 2018-rapport sa at mange anbefalte «forbedringer» ved anlegget ikke hadde blitt «innlemmet», og på noen områder «vurderte vi resultatene som slettere enn forrige gang».

At Assange, en journalist under varetektsfengsling, blir holdt i et slikt anlegg, viser at den britiske staten, ikke mindre enn dens amerikanske motpart, søker ikke mindre enn hans fysiske og psykologiske ødeleggelse. Mens de gjør alt de kan for å tilrettelette for Assanges utlevering til USA, søker britene å gjenskape, på egen grunn, de betingelsene han ville konfrontere i et CIA-fengsel i Amerika.

Det ekstraordinære angrepet på Assanges demokratiske rettigheter er et tydelig symptom på en bredere vending til autoritært styre, rettet mot arbeiderklassen og den tiltakende fremveksten av sosial og politisk masseopposisjon. Dette understreker nødvendigheten av at alle forsvarere av borgerrettigheter gjør alt som er mulig for å forhindre Assanges utlevering til USA, og for å sikre hans frihet.