WSWS kontaktet Juan Branco, en prominent fransk mediefigur og juridisk rådgiver for Julian Assange, etter at han i forrige måned kom med sterke kommentarer der han fordømte den ulovlige overvåkningen utført mot WikiLeaks-grunnleggeren og hans medarbeidere, deriblant hans advokater.

Branco tvitret en video av seg selv i en fortrolig diskusjon med Assange i Ecuadors London-ambassade, der forleggeren ble innvilget asyl i 2012. Videoen ble åpenbart tatt opp av UC Global, det private spanske sikkerhetsselskapet som ble kontrahert av den ekvadorianske regjeringen for å forvalte sikkerheten ved ambassaden.

UC Global-grunnlegger David Morales er beskyldt for siden 2015 å ha utført en enormt spionasjeoperasjon i bygningen på vegne av det amerikanske etterretningsbyrået CIA. Dette hevdes å angivelig inkludere opptak av Assanges privatsamtaler med advokater, deriblant Branco, i en åpenlys krenking av retten til advokat-klient privilegium. Spioneringen eksponer den totale kriminaliteten i forsøket på å få utlevert Assange fra Storbritannia til USA, der han står overfor anklager om spionasje og mulig livsvarig fengselsdom, for å ha avslørt Washingtons krigsforbrytelser, diplomatiske intriger og menneskerettighetsbrudd.

Branco har vært juridisk rådgiver for Assange og WikiLeaks i ei årrekke. Han var den Paris-baserte mediekontakten for organisasjonen i 2015, da WikiLeaks avslørte det amerikanske signaletterretningagenturet NSAs ulovlige overvåkning av franske og andre europeiske myndighetspersoner. Han har holdt representasjoner på Assanges vegne for FN og de franske myndighetene.

Branco har tidligere jobbet for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og for det franske utenriksdepartementet og han har publisert kommentarer i ei rekke medier, deriblant Le Monde diplomatique. Han svarte på en serie spørsmål fra WSWS via e-post tidligere denne uka.

WSWS innledet med å be Branco om å kommentere betydningen av CIAs spionering på Assange, og hva implikasjonene for utleveringssaken kan være.

Juan Branco: Vi mener dette er et nøkkelelement i vår kamp for å få unngått utlevering av Julian Assange. Det grove bruddet på prinsippene for en rettferdig rettssak, inkludert retten til et juridisk rettferdig forsvar, er karakterisert av denne episoden.

Mangelen på hemmelighold av hans utvekslinger med advokatene var ikke bare frukten av skjulte operasjoner: disposisjonene ble sannsynligvis også brukt for å samle bevis som kunne brukes i en rettssak, dvs. som kunne juridiseres. Under disse betingelsene, der det materielle grunnlaget for en tiltale er basert på ulovlige spionoperasjoner som krenker forsvarets grunnleggende rettigheter, synes det for oss ekstremt vanskelig å hevde at en utlevering til USA ikke ville krenke de grunnleggende kravene som gjelder i disse omstendighetene.

WSWS: Du bemerket at du også opptrer på opptak tatt i hemmelighet av UC Global. Kan du snakke om måten dine juridiske rettigheter, og de til alle av Assanges besøkende ble krenket?

JB: Juristforeningen i Paris og jeg skal innmelde en klage i Frankrike, for brudd på forsvarets rettigheter, yrkesrettslige hemmeligheter og brudd på mitt personvern. Det vi prøver å gjøre er å slåss mot normaliseringen av en praksis som ødelegger personvernet ikke bare for vår klient, men mer bredt for millioner av borgere. I vårt tilfelle var situasjonen spesielt intens, med noen få av oss som ble gjenstand for forfølgelsesoperasjoner, fotograferingsoperasjoner, innbrudd, og så videre.

WSWS: Da du talte på en Web Summit i Portugal i november i fjor, som hadde tusenvis av deltakere, bemerket du fra scenen at Tony Blair hadde vært til stede under arrangementet. Du kommenterte at mens krigsforbryterne eksponert av WikiLeaks er på frifot, er Assange bak murene. Kan du utdype dette punktet?

JB: Tony Blair var ansvarlig for en krig som utløste hundretusenvis av dødsfall og ei voldsbølge som hadde som konsekvens at også Paris, London og mange byer over hele verden ble rammet.

Det faktum at han fortsatt er æresgjest på mange konferanser, mens Assange og Chelsea Manning, som avslørte forbrytelsene begått under disse krigene samtidig er bak murene, er en skandale som avslører mangler, ikke bare for demokratiet, men også for våre sivilsamfunns fasthet. Det var et under at jeg kunne få innta scenen foran 15 000 start-up deltakere bare få minutter etter Tony Blair, for å kunne påminne arrangørene og alle deltakerne om hvor unaturlig denne situasjonen var.

WSWS: Du beskrev også måten angrepene mot Assange er del av et bredere angrep på alternative medier. Kan du snakke om hvordan dette er tilfelle?

JB: Vi lever i en paradoksal tid der undertrykkingsredskaper – sosialnettverk – lar oss synliggjøre den forrige medieæras forvrengninger og manipuleringer – hovedstrømsformidlerne. Det finner sted en maktforskyvning, og i den innbyrdes sammenflettingen under denne prosessen blir monstre eksponert, og deres sanne natur avslørt.

Jeg mener at Gramsci ikke hadde helt rett: monstre blir ikke født i slike perioder, de blir avslørt. Disse situasjonene, som er ekstremt pinlige for alle de som lot som de sloss for idealer og som faktisk blir eksponert for deres korrupsjon og kompromisser, skaper intense voldsbølger der maktapparater prøver å redde ansikt ved å knuse enhver som prøver å avsløre dem.

WSWS: Forfølgelsen av Assange har gått hånd-i-hånd med en vekst av statsundertrykking, deriblant rettet mot Gul Vest-protestene i Frankrike og andre opposisjonsbevegelser, sammen med vesentlige polititilslag i Spania. Kunne du snakke om relasjonen mellom forfølgelsen av Assange og denne bredere vendingen i retning av autoritært styre?

JB: Jeg tror de er separate emner. Catalonias situasjon kan ikke likestilles med den franske situasjonen, og så videre: vi må være veldig forsiktige med politisk komparativisme. Det jeg er sikker på er at det skjer strukturelle endringer i den offentlige sfæren, som så gir rom for sterke uttrykk for dissens, og for en omlegging av politiske strukturer. Den teknologiske revolusjonen vi opplever kunne ikke være uten konsekvenser. Maktapparater prøver nå å motsette seg de uunngåelige endringene som befolkningen etterlyser.

Staten er, i kraft av sin natur, den siste instansen til å tilpasse seg, mens innbyggere og private interesser er på gang i et hurtigløp. Innbyggerne har på deres side befolkningsmassen og genier som Julian Assange – privatinteressene har på deres side økonomisk makt, kynisme og kapasiteten til å ødelegge. Staten blir mer og mer tilskuer i denne kampen, og også virkemiddel for begge disse kreftenes samhandling. Inntil et tilslag rekonfigurerer scenen og avføder en ny epoke.

WSWS: I løpet av den siste måneden har det vært en vekst av støtten for Assange, gjenspeilet i åpne brev som motsetter seg hans forfølgelse fra hundrevis av advokater, leger og journalister. Har du merket voksende støtte for WikiLeaks-grunnleggeren, og hva tror du det er som står for det?

JB: Jeg tror situasjonen er særdeles gunstig. Det har til tider vært ekstremt komplisert å arbeide for Julian og WikiLeaks. Det ekstraordinære presset som ble lagt på alle hans samarbeidspartnere og advokater har vært stort, og det skapt ofte en følelse av isolering og tvilrådighet.

Men de siste månedene, spesielt takket være bevegelser som De gule vestene, har vi opplevd et sterkt skifte, som vi nå må bygge opp under. Det skaper et enormt ansvar. Mange mennesker legger deres tro og tillit i våre hender. Vi må nå kjempe så hardt som mulig for å stille opp til denne forventningen og bistå til at Julian Assange blir løslatt og at WikiLeaks kan videreføre hans arbeid.