New York Times hoverer over Harvey Weinsteins ulykke

Av David Walsh
23 January 2020

«Den store Montesquieu sier at enhver straff som ikke har opphav i absolutt nødvendighet er tyrannisk.» Cesare Beccaria, On Crimes and Punishments [Om forbrytelser og straff]

Rettsaken mot filmprodusenent Harvey Weinstein pågår for tiden i New York City, der han er siktet på fem punkter for seksualovergrep som involverer to kvinner. Juryen bestående av syv menn og fem kvinner ble nedsatt sist fredag. Åpningsargumenter ble fremlagt i går [onsdag].

New York Times videreførte på tirsdag sin hevngjerrige og fordomsfulle kampanje mot Weinstein. I en artikkel med tittelen «Harvey Weinsteins mørke dager» hoverte Times over den tidligere filmprodusentens ulykke, og feiret hans regelrette ødeleggelse.

Reportere bivåner der Harvey Weinstein, i midten, ankommer retten etter en pause den første dagen av juryvalget, for hans rettssak for seksualovergrep, i New York den 7. januar 2020 [Foto: AP Photo/Seth Wenig]

Artikkelen observerte: «Aktoratet i Manhattan sier at Mr. Weinstein er et seksuelt serielt rovdyr som burde få maksimalstraff med livstid i fengsel. ... Hans mange anklagere har sagt at han ikke fortjener noen offentlig sympati, og at hans nåværende ulykke er det uunngåelige resultat av hans serielle mishandling av kvinner opp gjennom årene. Mange andre vil si seg enig: Mr. Weinstein har blitt et globalt symbol for #MeToo-bevegelsen, og den atferd kvinner blir utsatt for.»

Og videre: «I kjølvannet av påstandene mistet Mr. Weinstein, den en gang formidable Hollywood-produsenten, sitt ekteskap, sitt levebrød og en stor del av sin formue. Nå, ifølge de som har stått ved ham, er han engstelig – til og med vettskremt – over å miste sin frihet. ‘Han er fullstendig isolert,’ sa Jeffrey Lichtman, en New York-advokat som nylig etablerte et vennskap med Mr. Weinstein. ‘Og han er livredd, spesielt for å måtte i fengsel.’»

Ifølge Times har hans helse «blitt sterkt forringet». En venn antydet at Weinstein «ikke hadde det bra, og led av diabetes og høyt blodtrykk. I desember gjennomgikk han en bilateral laminektomi, dvs. et inngrep med ryggkirurgi, som hans representant sa var nødvendig for å gjenopprette ryggraden etter ei trafikkulykke han var utsatt for i august.»

Weinstein har ikke blitt dømt for noen forbrytelse, selv om den pågående rettssaken, ledet av en dommer som allerede har tydeliggjort sin intense fiendtlighet overfor filmprodusenten, er ment å rette opp i den situasjonen. Det blir lagt et stort press på saksprosedyren og rettssaken deltakere. Etter å ha investert enorme ressurser i #MeToo-kampanjen over de siste to årene og mer, trenger Times og de deler av etablissementet som er på linje med Det demokratiske partiet en Weinstein-dom, både for å ratifisere det som allerede er gjort – ødeleggelsen av mange titalls karrierer, og undergravingen av elementære demokratiske prinsipper, deriblant formodningen om uskyld og retten til en rettferdig rettsprosess – og for å forberede ytterligere angrep.

Times er involvert i dette kyniske spillet av politiske årsaker. Ett av avisens mål er å piske opp sine først og fremst middelklasselesere til et vanvidd over Weinstein, for å avlede oppmerksomheten fra den sosiale krisen, de rikes plyndring av økonomien og pådrivet i retning av krig. Demokratene, som plukker opp der de slapp i 2016, har til hensikt å gjøre 2020-valget om til en kampanje om kjønn og etnisitet/hudfarge. Alt må gjøres for å holde spørsmålet om sosial ulikhet utenfor den offentlige diskursen.

Det var-en-gang i USA da denne slags blodtørstighet vi ser rettet mot Weinstein ville ha fremprovosert i-det-minste en betydelig håndfull modige kronikkforfattere og juridiske sinn til å respondere. Nå er det så-godt-som ingenting av den slags. De samme sosial-kulturelle prosessene og atmosfæren, den generelle erosjonen av demokratisk sentiment i den øvre middelklassen og styringskretsene, som muliggjorde «sjokk og ærefrykt» [‘shock and awe’], Abu Ghraib, «hemmelige torturkamre» [‘black sites’], «forbedrede avhør» [‘enhanced interrogation’], «drapslister» [‘kill lists’], tusenvis av illegale droneangrep, og attentatet på Qassem Suleimani – alt dette som har skjedd med knapt et protestknurr i media og fra akademia, har også tillatt den offentlige utslettingen av Weinstein å kunne videreføres.

I deres behandling av Hollywood-produsentens sak gjør Times og andre nyhetskilder deres beste for å få skapt en lynsjmobbmentalitet. De appellerer bevisst til de mest grunne, mest ondskapsfulle og nedrige instinkter. Eksempelvis er tirsdagens «Mørke dager»-artikkel bekreftende nok, men de aller fleste av leserkommentarene den avfødte er enda mer utilgivelige. Av mer enn 120 kommentarer indikerer bare en-eller-to den aller minste medfølelse, eller noe demokratiske sensibilitet.

Disse kommentarene er karakteristiske: «Han har høstet det han har sådd, og fortjener ingen sympati.» «Uansett hvilken lidelse som tilfaller ham, har han selv påført seg den.» «Han vil tilbringe sine siste dager i fengsel, og uten venner.» «Hans såkalt ‘mørke dager’ er langt bedre enn han fortjener, og forhåpentligvis vil ting bli mye mer ubehagelig for ham.» «Å se Weinstein bøyd dobbelt, der han kravler seg bortover med gåstolen sin, vekker ingen medlidenhet, bare en dyptsittende avsky.» «Jaså, Weinstein føler seg ‘isolert og livredd’. Bra.» «Jeg antar at hans forsvar vil være at han er en ødelagt mann, og ikke lenger fysisk kan være noen trussel for kvinner. Lås ham inn.»

En rekke lesere meldte sin harme mot Times, for til-og-med å gå gjennom trinnene og presentere Weinsteins side av beretningen. «Han fortjener ingen medlidenhet», skriver én kommentator, «jeg er rasende». En annen sier: «Trenger vi egentlig ‘begge sider’ når overgriperen er stakkars Harvey Weinstein?» En tredje: «Denne teksten er som å lese at forfatteren prøver å skildre balanse, for å dekke over hans egentlige følelser av empati og medfølelse for denne stakkars mannen. ... Det er ikke hva jeg forventer av New York Times

Det er vanskelig å undertrykke ens avsky i møte med en slik hevngjerrighet, oppmuntret av Times og resten av det som nesten universelt har blitt «rennesteinsmedia» i Amerika. Og de forskjellige forsøkene på å rettferdiggjøre de ynkelige kommentarene på et grunnlag av «populistiske» påstander om at Weinstein fortjener det han får, på grunn av hans formue, hans «berettigelser» og hans tilhørighet til «den ene prosenten» er bare hule tvers igjennom. Tilintetgjøringen av Weinstein, undergravingen av grunnleggende juridiske prinsipper og heksejaktas triumf vil i siste instans bare ha som konsekvens, som alle slike angrep, at de blir iverksatt mot arbeiderklassen og de fattige.

I en kommentar publisert i Newsweek i desember, «Hvordan mediene holder Harvey Weinstein fra å få den rettferdige rettssaken han fortjener», kommenterte Donna Rotunno, Weinsteins førende forsvarsadvokat, at hun ikke søkte etter sympati for sin klient. «Jeg forventer den heller ikke», fortsatte hun. «Jeg regner imidlertid med at han får en behørig og rettferdig rettsprosess og en rettferdig rettssak. Det faktum at det må føres argument for det, bør vekke vår alles bekymring. Det er ingenting som hindrer deg fra å være den neste. Lenge før du står foran en dommer, kan noen få personers påstander snu opp ned på ditt liv, og ødelegge ditt omdømme. ...»

«Jeg debaterer i denne kronikken ikke noen detaljer, eller tilbakeviser noen påstander; det skal jeg gjøre for retten. Jeg ber ganske enkelt om at det grunnlaget for lover og borgerrettigheter som dette landet ble grunnlagt på, ikke blir knust av offentlighetens emosjoner. La rettssaken gå sin gang, la de frikjennende e-postmeldingene bli lagt frem i dagslys, og la fakta sorteres av en domstol. Sannheten vil komme frem gjennom bevis og vitnesbyrd. Juryen vil avsi sin dom. Først da kan samfunnet felle sin.»

Alle som stopper opp for å tenke litt over det vil innse at det er en svimlende motsetning i behandlingen av Weinstein og det faktum at genuint kriminelle har anledning til fritt å gå på gatene i Washington og New York, og får sitte i foretaksstyrerommene over hele Amerika. Men dette er ikke resultat av overseelse, eller noen midlertidig misforståelse. Times og deres medskyldige erklærer krig mot Weinstein nettopp for å trekke den hysterisk småborgerlig opinionen vekk fra de ondartede sosiale sykdommene og de uhyrlige grusomhetene.

Hvor er rettsforfølgelsen av Bush, Cheney, Rumsfeld, Obama, Hillary Clinton, John Brennan, Gina Haspel og resten, som er ansvarlige for død og fordervelse for millioner i Midtøsten og Sentral-Asia, for systematisk tortur, overgrep og elendighet, for den regelrett utslettelsen av hele samfunn? Times-redaktørene har selv en enorm mengde blod på deres hender for deres rolle i å forberede og tilrettelegge for krigene i Afghanistan, Irak, Libya og Syria. Hvem er de til å belære noen?

Og når skal direktører fra BP, General Motors, Boeing, Wells Fargo og resten av bankene, Pacific Gas & Electric Co. eller Shell Oil få deres oppgjørsdag for retten? Hvor er deres «karma»? Når skal de «få det de fortjener»?

Alle disse vesentlige, feige kriminelle ustraffede, men Harvey Weinstein ...!