Distriktsdommer Vanessa Baraitser har bestemt at den fulle utleveringshøringen for den fengslede WikiLeaks-utgiveren Julian Assange blir todelt, der den første av tre uker åpner den 24. februar og de tre siste starter den 18. mai.

Torsdagens høring for prosedyrefastlegging ved domstolen Westminster Magistrates’ Court i London fant sted samtidig med avsløringene at amerikanske regjeringsrepresentanter vil hevde Julian Assange ikke er berettiget First Amendment-beskyttelse. [O. anm.: First Amendment er det første endringstillegget til USAs Konstitusjon; der ytringsfriheten er fastlagt]

I en uttalelse avgitt utenfor rettslokalet sa WikiLeaks’ sjefredaktør Kristinn Hrafnsson til reportere: «Vi har nå fått vite av dokumenter som er fremlagt og juridiske erklæringer [‘affidavits’] presentert av USA ... at de ikke anser utenlandske statsborgere berettiget beskyttelse av First Amendment.»

Ifølge WikiLeaks argumenterer vitneforklaringer forelagt retten fra de amerikanske påtalemyndigheter forrige lørdag, at Assange ikke nyter beskyttelsen av First Amendment fordi han ikke er en amerikansk statsborger, og fordi endringstillegget angivelig ikke beskytter ytringer gjort utenfor USA.

Dette siste bevismaterialet fremlagt på vegne av DoJ, understreker de fundamentale demokratiske anliggender som står på spill i den ti-år-lange illegale forfølgelsen og heksejakta på Assange og WikiLeaks.

Assange opptrådte på torsdagens rettshøring via videolink fra fengselet Belmarsh Prison, der han med litt nøling uttalte sitt navn og sin fødselsdato. Han var filmet fra avstand, sittende i midten av en stolrad med tre stoler, og journalister og publikum på det offentlige galleriet kunne ikke se hans ansikt tydelig eller vurdere hans reaksjoner på saksgangen.

Ved innledningen av den to-timer-lange høringen avslørte Baraitser at DoJ har innsendt en skriftlig søknad til retten om en «todelt» høring, for at del to skulle utsettes med nesten tre måneder. Den amerikanske regjeringens advokater hevdet at en utsettelse var nødvendig for å besvare det store volum av bevismateriale fremlagt av forsvaret siden den 19. desember – titusenvis av sider – deriblant nye bevis fremlagt forrige fredag.

Rettsadvokat [‘barrister’] Claire Dobbin, som opptrådte på vegne av DoJ, sa at James Lewis, påtalemyndighetens ledende QC [‘Queen’s Councel’; jurist], var utilgjengelig i mars på grunn av forpliktelser i en pågående rettssak, men indikerte også at mer tid var nødvendig for å instruere «våre egne medisinske eksperter», som respons på medisinsk bevismateriale fremlagt av forsvaret.

Forespørselen om en todeling og en utsettelse ble støttet av Assanges juridiske team, der Edward Fitzgerald QC, fra advokatforetaket Doughty Street Chambers, sa til Baraitser: «Vi trenger mer tid.» Han fortalte retten at «det ikke ville være rettferdig overfor Mr. Assange» å fortsette som først planlagt, og han understreket vanskene med å få tilgang til sin klient i Belmarsh Prison. Fra den 19. desember og til den 13. januar hadde advokatene bare hatt to timer tilgjengelig for å få informert Assange og motta hans instruksjoner. De fikk én time til å konferere sammen den 13. januar, da Assange sist møtte personlig for retten.

Fitzgerald indikerte at Assanges dårlige helse forhindret hans evne til å få gjennomgått hele mengden bevismateriale: «Det er ingen enkel sak å gjøre det mulig for ham å følge med i alt som skjer.»

Baraitser hadde initielt motsatt seg enhver utsettelse av saksgangen. Hun utfordret forsvaret på deres foreslåtte tidsplanen for bevismateriale, og krevde å få vite hvorfor det ble avsatt så lang tid til det anonyme vitne «GJ», og til datamaskinekspertene Patrick Eller og Mark Felstein. Fitzgerald understreket viktigheten av «detaljerte tekniske anliggender» i besvarelsen av tiltalepunktene, og sa at disse sakene trengte en grundig forklaring i retten, da «rettferdighet er ment gjennomført i offentlighet».

«I min rettssal blir [skriftlige] rapporter antatt, og det stilles utfyllende spørsmål,» svarte Baraitser, og gjorde det dermed klart at hun er fast bestemt på å blokkere for en full presentasjon av forsvarets bevismateriale.

Blant flere anonyme vitner innstevnet av forsvaret er Vitne 1 og Vitne 2 – tidligere ansatte i det spanske sikkerhetsselskapet UC Global, som illegalt spionerte på Assange og hans juridiske team, og gjorde opptak av privilegerte diskusjoner i den ekvadorianske ambassaden, på vegne av amerikanske etterretningsorganer.

Dobbin fortalte Baraitser, på vegne av DoJ: «Påtalemyndigheten har innsigelser mot anonyme vitner», og at de ville utfordre holdbarheten av forsvarets bevismateriale. På plass i Rettssal 3 var ikke færre enn seks medlemmer av DoJs juridiske team, derav to advokater fra britiske påtalemyndigheter [Crown Prosecution Service], og John McNeil, en DoJ-attaché ved den amerikanske ambassaden i London.

Gårsdagens høring bekreftet de preliminære saksmaterialene som skal behandles i løpet av den første uka av høringen. Disse inkluderer argumenter om hvorvidt tiltalepunktene er relatert politiske lovbrudd som ville forhindre en utlevering i henhold til de gjeldende traktater mellom USA og Storbritannia, og forsvarets argumenter om amerikanske overtredelser av en behørig rettsprosess.

Etter å ha beordret en rettspause [‘adjournment’] for at begge parter kunne konferere, godtok Baraitser deres felles forespørsel om en todelt høring. Den fulle utleveringshøringen åpnes den 24. februar i rettslokalet Belmarsh Magistrates Court, med den neste prosedyrehøringen planlagt i rettslokalet Westminster Magistrates Court den 19. februar.

Blant de tilstedeværende på det offentlige galleriet på torsdag var to uavhengige medisinske observatører fra initiativet Doctors4Assange. Dr. Derek Summerfield, psykiater og senior æresforeleser ved Kings College London, fulgte saksgangen sammen med dr. Felicity De Zulueta, emeritert psykiatrisk konsulent i psykoterapi for det britiske helsevesen, for South London og Maudsley NHS Foundation Trust.

I en uttalelse avgitt før høringen sa dr. Summerfield, som er hovedpsykiater for Den medisinske stiftelsen for torturofre: «Nils Melzer, FN-spesialrapportør om tortur, fant at Assange er offer for langvarig psykologisk tortur, og at hans helse har gått inn i en ‘nedadgående spiral’ inne i Belmarsh Prison.»

«Professor Melzer har reist grunnleggende medisinsk-etiske spørsmål. Disse haster det med å få besvart. Mr. Assange må umiddelbart overflyttes fra Belmarsh Prison og besørges sakkyndig medisinsk vurdering og omsorg.»

Torsdagens rettshøring fant sted bare dager etter de kriminelle konspirasjonsanklagene som ble fremsatt av Bolsonaro-regjeringen i Brasil mot den amerikanske journalisten Glenn Greenwald.

WikiLeaks-redaktør Kristinn Hrafnsson fortale til WSWS: «Det er ganske åpenbart at den saken er en blåkopi av tiltalen mot Julian Assange. Det er veldig alvorlig bekymring for at Bolsonaro tar sufli fra Trump-administrasjonen, fra [utenriksminister] Pompeo, [justisminister] Barr og [visepresident] Pence, og sier at dersom de kan gjøre det, da kan også vi. Denne alvorlige presedensen, som vi alltid har advart om relatert til Julian Assange og hans sak, har så absolutt blitt manifestert i angrepet på Glenn Greenwald.»

Hrafnsson forklarte at han hadde blandede følelser rundt endringen av rettssaksdatoene: «Hver dag som Julian Assange må tilbringe i Belmarsh-fengselet er én dag for mye. At han må tilbringe ytterligere tre måneder der, på grunn av utsettelsen av den andre delen av saksgangen er av bekymring. På den annen side er dette en så stor sak at også hans advokater trenger ekstra tid. Husk at de bare har begrenset tilgang til Julian inne i Belmarsh, som i seg selv er hårreisende nok.»

«Så ja, jeg har blandede følelser. La oss håpe at dette kan avsluttes så snart som mulig. I mellomtiden vet jeg at advokatene vil presse på for å få endret hans situasjon. Forhåpentligvis vil de overflytte ham fra dette maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison, som ikke er noe relevant sted for et ikke-voldelig individ, som etter loven er er uskyldig og som ganske enkelt er i varetekt i påvente av en rettssak.»

WikiLeaks-ambassadør Joseph Farrell la til at det å strippe Assange for ytringsfrihetsbeskyttelser nedfelt i Den amerikanske konstitusjonen «betyr at enhver utenlandsk journalist ikke er beskyttet av First Amendment. Dette henger tett sammen med det vi allerede tidligere har sagt er deres utenomterritoriale lange arm. De strekker seg inn i Storbritannia etter en australsk journalist som jobbet i Europa og Storbritannia, der han publiserte noen av USAs mest berømte forbrytelser. Nå legger de på toppen av dét til at han ikke har noen beskyttelse under First Amendment.»

«Vi har tidligere sagt at dette er en presedenssettende sak, og konsekvensene sees allerede med Glenn Greenwalds tiltale.»

Forfatteren anbefaler også:

Rettsforfølgelsen av Glenn Greenwald og den globale krigen mot ytringsfrihet

[24. januar 2020]