Høyesterett i India avga den 10. januar en rettskjennelse som innvilget statsminister Narendra Modi og hans hindusjåvinstiske regjeringsparti BJP (Bharatiya Janata Party) grønt lys til å viderføre den nå nesten seks-måneder-lange nedstengingen av internett-tilgang i indisk-administrerte Kashmir.

Mens rettsbeslutningen erklærte at tilgangen til internett er «konstitusjonelt beskyttet», som del av Indias konstitusjons garantier for fri tale og ytringer, unnlot dommen påfallende nok å beordre Modi-regjeringen til å gjenopprette internett-tjenester for Kashmir, eller å dømme noen del av regjeringens internett-nedstengninger som illegale. Med dette har Indias Høyesterett nok en gang gitt sin fulle støtte til BJP-regjeringens angrep på grunnleggende demokratiske rettigheter.

Rettsbeslutningen var responsen på et knippe begjæringer som utfordret gyldigheten av regjeringens pålegging av vidtrekkende, ukelange restriksjoner på medier, kommunikasjoner og forflytninger – i mange tilfeller måneder-lange – for store deler av Jammu og Kashmir. Den fremste anklager i stevningene var Anuradha Bhasin, utøvende redaktør for Kashmir Times.

Da Bhasin i august i fjor anla saken for Høyesterett formante domstolen henne til å ha tiltro til myndighetenes og sikkerhetstjenestenes påstander om at begrensningene kun var midlertidige, og at de snart ville bli opphevet.

Det fulgte måneder med stillstand. Dette endte med at Indias høyeste rettsinstans utstedte en domsavsigelse som kun ba Modi-regjeringen om innen ei uke å «gjennomgå» alle regjeringens beordringer om å suspendere internett-tjenester i Kashmir-dalen, om å sette dem i «public domain» og «vurdere» å gjenopprette internettforbindelser for sykehus og institusjoner som leverer «128 andre essensielle tjenester».

Etter denne høyesterettsdommen meldte administrasjonen i Jammu og Kashmir, som nå er under sentralregjeringens kontroll, en kort tre-siders beordring som omhandlet dens pågående internettrestriksjoner.

I dag, nesten tre uker senere, forblir internett så-godt-som helt svartet ut for de 7 millioner innbyggerne av Kashmir-dalen, der de nå kun har tilgang til anslagsvis 300 regjeringsgodkjente nettsteder (men ingen sosialmediers nettsteder), som det nå rapporteres er tilgjengelige igjen, siden søndag den 26. januar, eller først for få dager siden.

Høyesterettsbeslutningen har konsekvenser som rekker langt forbi Kashmir. Ingen stat i verden har avstengt tilgangen til internett oftere enn det «demokratiske» India. Ifølge Delhi-baserte Software Freedom Law Center blokkerte indiske myndigheter i 2019 internett-tilgang i forskjellige deler av landet 106 ganger, derav mer enn femti ganger utenfor Jammu og Kashmir. I desember benyttet BJP seg av internettforbud i den føderale hovedstadsregionen Delhi, i Uttar Pradesh og i flere andre delstater, for å undertrykke folkelig opposisjon mot regjeringens antimuslimske statsborgerskapslov (CAA).

Beleiringstilstand i Kashmir

Den 5. august strippet Modi-regjeringen illegalt Jammu og Kashmir (J&K), landets eneste delstat med muslimsk flertall, for dens spesielle semi-autonome grunnlovsstatus og kunngjorde at delstaten snart skulle splittes i to unionsterritorier og plasseres under permanent kontroll av sentralmyndighetene. For å pålegge dette konstitusjonelle kuppet ble hele regionen satt under sikkerhetnedstengning og en avstengning av alle kommunikasjoner. Det ble overført tusener av ytterligere tropper dit, i tillegg til den halve million soldater allerede utplassert der, for å håndheve et heldekkende portforbud og en voldelig undertrykking av alle tegn til motstand.

Alle tjenester for mobil- og fastlinjetelefoni, og alle internett-tjenester ble suspenderte. Det ble pålagt alvorlige restriksjoner for forflytninger og ansamlinger av personer, ved anvendelse av en lovforordning fra den britisk kolonitiden – § 144 i Code of Criminal Procedure (CrPC) – som forbyr ansamlinger av mer enn fire personer. Tusenvis av personer, deriblant ledere og medlemmer av Kashmirs politiske partier, yrkesprofesjonelle og ungdommer ble arrestert og varetektsfengslet.

Fastlinjetelefoni og mobilforbindelser ble gradvis gjenopprettet, først til Jammu, og deretter mye senere til den mer folkerike Kashmir-dalen. Hundrevis av personer, deriblant tre tidligere sjefministre [delstatsoverhoder] i Jammu og Kashmir, holdes fortsatt innesperret i varetekt.

Stevnerne argumenterte for Høyesterett at befolkningens dagligliv har blitt meget hardt og skadelig belastet av de myndighetspålagte restriksjonene, både befolkningens bevegelsesmuligheter og dens tilgang til kommunikasjoner. På høydepunktet av beleiringstistanden hadde både pasienter og medisinsk personell problemer med å komme seg til sykehus og andre helsetjenester. Suspenderingen av internett-tilgangen har forpurret praktisk talt alle aspekter av dagliglivet, inkludert pasienters tilgang til medisinske fasiliteter og også disses forsyninger av medisiner, så vel som tilgangen til banktjenester og alle slags forretningstransaksjoner.

I sin begjæring påklaget Bhasin at Kashmir Times ikke kunne publiseres fra den 5. august 2019 til den 11. oktober, på grunn av begrensningene for befolkningens bevegelsesfrihet og avstengningen av internett, hvorpå en «avkortet kopi av avisa blir publisert». Nyhetsportalen/nettstedet er «frosset til dags dato».

Regjeringen imøtegikk stevnerne med berettigelse for internettrestriksjonene, ved å hevde at de var nødvendige for å forhindre spredningen av «antiIndia»-meldinger fra over grensa (dvs. fra Pakistan), og for å «opprettholde fred og orden». Disse argumentene er en implisitt innrømmelse av at Modi-regjeringens restriksjoner pålagt i Kashmir har vært rettet inn mot å undertrykke folkelig motstand mot dens ikke-konstitusjonelle tiltak, og for å forhindre at informasjon om den indiske statsundertrykkingen i Kashmir når omverden.

Fordi Indias Høyesterett med sin 10. januar-kjennelse for første gang nedfelte at internett-tilgang er «konstitusjonelt beskyttet» og erklærte at staten må ha gyldige «sikkerhetsanliggender» for å beordre en suspendering av internett-tilgang, og fordi den besluttet at disse ordrene er underlagt rettslig granskning, presenterer mye av den indiske pressen og opposisjonen det som et slag for «demokrati».

Typisk i denne forbindelse var kommentarene fra toppledere for Congress Party, og fra Ghulam Nabi Azad, tidligere sjefminister for Jammu og Kashmir, som selv var en av stevnerne av de mange begjæringene som utfordret statsundertrykkingen i Kashmir. Azad ønsket rettsavgjørelsen «velkommen», og takket Høyesterett «for en særdeles historisk beslutning».

Dette er alt tull og tøys. I realitetens verden er det domstolen har gjort å etablere en demokratisk fasade for den videreførte undertrykkingen i Kashmir, og for rutinemessige suspenderinger av tilgangen til internett på tvers av hele India.

Dette eksemplifiseres av Høyesteretts ovenfor nevnte unnlatelse av å erklære noen del av regjeringens til-da mer enn fem-måneder-lange nedstengning av internett som illegal, eller en gang å beordre den til umiddelbart å gjenopprette internett-tilgang for essensielle tjenester og for mediene.

I domsforklaringen hadde Indias høyeste domstol problemer med å besørge staten de juridiske argumentene for å berettige undertrykkingen. «Retten [til ytringsfrihet] nedfelt i [Konstitusjonens] § 19 nr. 1 har visse unntak,» ble det erklært, som «bemyndiger staten til å pålegge rimelige begrensninger i relevante tilfeller». Der det ble utdypet om disse «tilfellene», dvs. påskudd som berettiger regjeringen å innføre sensur, stenge medier og internett og forby protester, la forklaringen til: «Slike restriksjoner må være til fremme av Indias interesser for suverenitet og integritet, statens sikkerhet, vennlige relasjoner med fremmede stater, den offentlig orden, anstendighet eller moral, eller i relasjon til forakt for domstolen, æreskrenkelser eller oppfordring til et lovbrudd.»

§ 144

Høyesterett behandlet i sin rettskjennelse av den 10. januar § 144s konstitusjonalitet på samme måte som den gjorde for BJP-regjeringens månederlange og pågående suspendering av internett-tjenester. Den besluttet at «repetitive ordre» under § 144 «ville være et maktmisbruk», at § 144 bare skulle pålegges dersom det er en genuint fonemmet trussel mot offentlig orden eller sikkerhet, og at den aldri måtte «brukes til å undertrykke legitime uttrykk for meninger eller misbehag eller utøvelsen av noen demokratiske rettigheter».

Men retten nektet påfallende nok nøye å beslutte som illegal enhver regjeringsordre som påberopte seg § 144-restriksjoner. Som med rettens internettkjennelse, er betydningen av dens kjennelse om at § 144-pålegg må offentliggjøres og er gjenstand for domstolsprøving, å besørge en demokratisk fasade for den pågående undertrykkingen av indieres grunnleggende demokratiske rettigheter.

Hovedstrømpressen har stort sett hyllet Høyesteretts rettskjennelse om undertrykkingen i Kashmir, akkurat som den har støttet Modis konstitusjonelle kupp den 5. august. Det har imidlertid vært noen kritiske stemmer.

Den Chennai-baserte avisa Hindu klaget i sin redaksjonelle lederartikkel den 11. januar over at Høyesterett «uttaler kategorisk at et fristløst forbud mot internett er utillatelig, men unnlater å beordre en gjenopprettelse av tjenester». Avisa betegnet også «domstolens unnlatelse av å beslutte om «gyldigheten av regjeringens handlinger» som «skuffende».

Faktisk er «domstolens unnlatelse» å beslutte enhver handling av regjeringens beleiringstilstand i Kashmir som illegal, når den spesifikt begjæres om å gjøre det, og er ensbetydende med at Indias høyeste rettsinstans gir den vidtrekkende undertrykkingen i Kashmir, både sin politiske og sin juridisk-konstitusjonelle backing.

Forøvrig er dette helt i tråd med domstolens tidligere handlinger. Indias øverste rettsinstans, og hele det juridiske rettssystemet, har i tiltakende grad bøyd seg for kravene fra Modis BJP-regjering og dens ideologiske mentorer fra det fascistiske RSS [Rashtriya Swayamsevak Sangh], akkurat som den også håndhevet vidtrekkende angrep på alle arbeideres demokratiske rettigheter under den forrige Congress Party-ledede regjeringen.

Forut for Høyesteretts Kashmir-rettskjennelse var beslutningen i november om at det skal bygges et hindutempel der [den århundrer gamle moskéen] Babri Majid sto i Ayodhya inntil hindufanatikere etter oppildning fra BJP-ledelsen raserte den i 1992, som er i direkte strid med en høyesterettsordre.

Høyesterettsjustitiarius tilsluttet seg i desember BJP-regjeringen ved å brennmerke protester mot den antimuslimske CAA-loven som «voldelige», og legitimerte derved politiets brutale undertrykking av protestene.

Helt forutsigbart har de indiske stalinistene tilsluttet seg Congress Party og de andre høyreorienterte partiene i å gripe til 10. januar-rettsbeslutningen for å utrope Høyesterett til en «fortaler» for demokratiske rettigheter. Kommunistpartiet i India (marxistisk), kjent med akronymet CPM, berømmet i en uttalelse meldt den 10. januar domstolen for å ha «vesentlige kommentarer» om Kashmir-nedstengningen. Det er unødvendig å kommentere at stalinistene var tause om domstolens manglende beordring av regjeringen til å trekke tilbake sitt internettforbud, eller beslutte noen av regjeringens beordringer med referanse til § 144 som illegale.

I flere tiår har CPM og det stalinistiske søsterpartiet CPI, Kommunistpartiet i India, undertrykt klassekampen, mens de har underordnet arbeiderklassen til Congress Party og ei rekke av de andre av høyresidens regionale og kastebaserte partier, og til Høyesterett og de andre av den indiske kapitaliststatens forvorpne institusjoner, under påskudd av å bekjempe BJP og partiets hindusjåvinistiske ytrehøyre.

Forfatteren anbefaler også:

India’s higest court greenlights repression of protest against discriminatory citizen law

[18. desember 2019]

India’s Supreme Court validates Hindu supremacist violence

[11. november 2019]

India’s top court greenlights New Dehli prolonging Kashmir state-of-siege indefinitely

[21. september 2019]