På et møte holdt på mandag kveld i Londons St. Pancras New Church presenterte Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, ny informasjon om den britiske regjeringens og etablissementsmedienes bestrebelser for å forhindre hans forsvar av den fengslede WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange.

Melzer leverte et kraftfullt bidrag under arrangementet, som var organisert av akademikeren Deepa Driver og holdt under banneret «Free the Truth» [Løslat sannheten]. Andre talere var den tidligere britiske diplomaten og varsleren Craig Murray, Lisa Longstaff fra aksjonsgruppa Women Against Rape [Kvinner mot voldtekt] og Eva Joly, som tidligere var etterforskningsdommer i Frankrike og også representant i Europaparlamentet for det franske partiet De Gønne.

Melzer forklarte at siden han i mai 2019 publiserte sine funn om at Assange hadde vært utsatt for en enestående ni-år-lang forfølgelseskampanje ført av Storbritannia, Sverige og USA, som hadde resultert i medisinsk verifiserbare symptomer på «psykologisk tortur», hadde hans henvendelser og anbefalinger vært ignorert. «Stater nektet å etterforske eller gå inn i noen dialog om mine funn, eller en gang å besvare de spørsmålene de har gitt meg mandat til å stille,» fastslo han.

Den offisielle FN-representanten avslørte at han hadde vært utsatt for at britiske myndigheter bak kulissene aktivt hadde forsøkt å undergrave ham.

Melzer hevdet: «De oppsøkte FNs høykommissær for menneskerettigheter for å klage på meg. De synes ikke å ha forstått at jeg er uavhengig, at jeg er utnevnt direkte av menneskerettighetsrådet [Human Rights Council]. Men ambassadøren til Genève synes å ha fortalt henne [høykommisæren] at han ‘ikke er tilfreds’ med måten jeg utfører mitt mandat på. Forøvrig hørte jeg også at de hadde fortalt min arbeidsgiver i Glasgow at de ikke er så tilfredse med hvordan jeg utfører mitt mandat.»

At den britiske regjeringen både avviser alle Melzers henvendelser og tilsynelatende fører en kampanje mot ham bak kulissene, understreker den flagrante illegaliteten av hele den USA-ledede vendettaen mot Assange.

Melzer er ansatt ved University of Glasgow som professor i internasjonal justis, uavhengig av sin rolle som offisiell FN-representant. Den eneste grunnen for britiske myndigheter til å kontakte universitetet ville være for å presse universitetsledelsen til å handle mot Melzer, på grunn av den prinsipielle holdningen han har inntatt i Assange-saken. En slik opptreden påminner de britiske og amerikanske myndighetenes angrep mot FN-ekspertene som offentlig fordømte deres løgner om «masseødeleggelsesvåpen» i forbindelse med den illegale invasjonen av Irak.

Melzer erklærte trossende: «Jeg nekter å la meg intimidere. Jeg utfører mandatet FN har gitt meg, i samsvar med det beste av min moral og min vurderingsevne. Det er et brudd på min uavhengighet å prøve å omgå offisielle prosedyrer, og prøve å undergrave min troverdighet og kredibilitet hos De forente nasjoner og min arbeidsgiver. Og jeg vil så absolutt ikke rygge.»

Rapportøren bemerket at noen kritikere har beskyldt ham for å ha «overskredet linja», og at de har hevdet at behandlingen av Assange «ikke har noe med tortur å gjøre». Som sitt tilsvar spurte Melzer: «Hvordan har det ingenting med tortur å gjøre når en mann avslører bevis for regjeringens krigsforbrytelser og tortur, og ingen blir rettsforfulgt for det?»

Melzer forklarte at hans vurdering at Assange hadde lidd tortur var basert på den utvidede konsultasjonen i fjor, der to medisinske eksperter var involvert. Diagnosen ble oppnådd i henhold til «Istanbul-protokollen», den internasjonale standarden for å identifisere symptomer av tortur.

Melzer advarte for at Assange blir «offentlig ødelagt for våre øyne», i en «sakte kino-operasjon» som har til hensikt å intimidere «alle andre i verden som kunne nære den farlige ideen å ville kopiere WikiLeaks». Dersom han skulle bli utlevert til USA har han ingen utsikter til å få en rettferdig rettssak. Melzer bemerket at mens Assange er stilt overfor 175 år i fengsel, under de amerikanske siktelsene, var maksimaldommene avsagt til de domfelte for krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia på førti år. Assange har imidlertid «ikke drept eller skadet noen», men har bare publisert sannferdige dokumenter.

Melzer responderte til påstander om at han hadde «mistet» sin «nøytralitet», ved å spørre: «Er jeg ment å være upartisk mellom en torturist og den torturerte? Nei. Jeg er ment å være nøytral og objektiv i etterforskningen av en sak, og ikke ha noen formodninger før jeg har etterforsket. Men når jeg først har funnet ut at noen har blitt torturert, da er jeg selvfølgelig ikke nøytral. Jeg vil forsvare dem.»

Det er ikke bare regjeringen som prøver å undergrave hans støtte for Assange. Melzer avslørte at han «i ni måneder har bedt BBC om et intervju». Han har tilbudt seg å opptre på «Hard Talk»-programmet for å diskutere Assanges sak, men har blitt avvist med påstanden at det ikke ville være «nyhetsverdig».

Samtidig fortsetter BBC-reportere å baktale Assange. Én hevdet i forrige måned at Assange «unndro seg justis» da han i 2012 utøvde sin rettighet i henhold til folkeretten og søkte om politisk asyl i Ecuadors London-ambassade. Melzer stilte spørsmålet: «Hannah Arendt, som var arrestert for antistatlig propaganda, unnslapp med hell Gestapos og Vichys internering i 1940, og ble innvilget asyl i USA. ‘Unndro hun seg justisen?’» Han påminnet andre tilfeller der dissidenter unnslapp forfølgelse, blant annet ved å søke asyl i utenlandske ambassader.

Melzer bemerket at disse løgnene er del av det bredere forsøk på å undertrykke diskusjon om de dystre implikasjonene for demokratiske rettigheter av Assanges truede utlevering. Et panel om «Assange-sakens juridiske, systemiske konsekvenser og omdømmeimplikasjoner» hadde vært planlagt i Chatham House for sist tirsdag. Det prominente politiske instituttet i London hadde avlyst arrangementet, uten å oppgi noen begrunnelse, og tvang det til å flyttes til den private journalistklubben Frontline Club.

Melzer advarte om at Assange-saken har avslørt et bredere angrep på borgerlige friheter. «Så snart etablissementets makt er truet, har vi ikke lenger rettsstaten,» uttalte han, og konkluderte med at det var «særdeles presserende» å «styrke vår stemme» til forsvar for Assange.

Craig Murray, som på begynnelsen av 2000-tallet avslørte den britiske Labour-regjeringens samspill med USA-sanksjonert tortur og utenomjuridiske overføringsoperasjoner i Usbekistan, leverte et bidrag fra en varslers perspektiv.

Han påminnet om saken til Clive Ponting, den britiske embetsfunksjonæren som offentlig avslørte Thatcher-regjeringens løgner anvendt for å berettige dens aggresjon mot Argentina i Falklands-krigen i 1982. Ponting ble siktet for brudd på den offisielle hemmeligholdsloven, men ble frikjent av en jury av sine jevnbyrdige. Tidligere ambassadør Murray sa han selv ikke ble tiltalt av de britiske myndighetene på grunn av deres frykt for et tilsvarende resultat.

Murray sa imidlertid at hadde han nå lekket myndighetsinformasjon, da ville han vært slept inn for en hemmelig domstol, til en rettssak ledet av bare en dommer. Under dagens drakoniske nasjonale sikkerhetsbestemmelser ville mediene vært forbudt å rapportere om saken. Den forsøkte rettsforfølgelsen av Assange er enda mer ekstraordinær, gitt at han var forlegger og ikke en varsler. «Det de gjør med Julian, tilsvarer at de skulle ha tiltalt Lionel Barber, redaktøren av Financial Times, for publisering av det jeg lekket – det ville være journalistikkens død.»

Eva Joly advarte om at USA forsøker å anvende sine repressive nasjonale lover i en global skala. Hun erklærte: «Julian Assange må ikke bli utlevert, og bare en veldig massiv mobilisering av vanlige mennesker og mennesker fra justissamfunnet kan få stoppet det, fordi det har vært programmert i flere år at han skulle sendes til USA.»

Lisa Longstaff gjennomgikk hvordan falske beskyldninger om seksualmisgjerninger i Sverige har blitt brukt for å frata Assange hans juridiske og demokratiske rettigheter, og for å sverte hans omdømme. Den fabrikerte svenske etterforskningen hadde «ingenting å gjøre med justis relatert til voldtekt,» men var del av et forsøk fra USA og landets allierte på å få avskaffet «friheten til å rapportere om statens forbrytelser».

Longstaff hyllet Chelsea Manning, den modige varsleren som er fengslet i USA for å nekte å avgi falskt vitnesbyrd mot Assange, som «en av de mest prinsippfaste mennesker vi kjenner til», og insisterte på at «vi må gjøre alt for å få også henne løslatt».

John Shipton, Assanges far, takket alle de fremmøtte og oppmuntret dem til å intensivere kampanjen for hans sønns frihet.