Den amerikanske regjeringen har avduket sin sak mot den fengslede WikiLeaks-utgiveren Julian Assange. Målet er kriminaliseringen av journalistikk som eksponerer krigsforbrytelser, ulovlig masseovervåkning og andre former for lovløshet av imperialistmaktene.

Samtidi med det voksende folkelige raseriet over styringen av Assange over til et amerikansk fengsel, prøvde advokater for justisdepartementet (DoJ) å omforme anklagene mot ham. James Lewis QC [lisensiert dvokat] hevdet: «Dette er ikke en sak om bekjentgjøringen av krigsforbrytelser.»

Han henviste til den ikoniske WikiLeaks-eksponeringen av et amerikansk Apache-helikopter som angrep sivile i Irak i 2007, og sa at Assange, «ikke er siktet for å ha publisert den såkalte videoen Collateral Murder».

«Forsvaret ønsker å presentere Assange som en legemliggjøring av pressefrihet, og å få malt ham i glødende frihetsfarger,» sa Lewis til retten. «Det Mr. Assange prøver å forsvare med ytringsfrihet er ikke publisering av klassifisert materiale, men publiseringen av navn på kilder.»

Assange var «ingen journalist», sa han, og hans «hensynsløse» handlinger hadde satt livet til «menneskerettighetsaktivister og dissidenter i fare», som «risikerte deres sikkerhet og frihet for å gi informasjon til USA og landets allierte».

Lewis var taus om de mer enn én million irakerne som ble drept som resultat av den ulovlige amerikanske invasjonen og okkupasjonen av landet, men hevdet at amerikanske regjeringsinformanter identifisert av WikiLeaks «senere hadde forsvunnet», uten å fremlegge et fnugg av bevis til støtte for påstanden.

Bemerkelsesverdig refererte Lewis både Guardian og New York Times som myndigheter på Assanges påståtte «hensynsløshet». De liberale nyhetsmediene har stått i spissen for demoniseringen av Assange. Lewis leste fra en uttalelse fra den 2. september 2011 av Guardian, New York Times, El País, Der Spiegel og Le Monde, som hevdet: «Vi beklager WikiLeaks’ beslutning om å publisere utenriksdepartementets ikke-redigerte diplomatmeldinge [‘cables’] som kan sette kilder i fare. Julian Assanges avgjørelse om å publisere var hans, og hans alene.»

Faktisk ble ikke-redigerte meldinger bare publisert på grunn av Guardian-journalisters handlinger.

Lewis forsøkte deretter å motvirke økende bekymring over strafferammen på 175 års fengsling, som Assange står overfor. Han sa til den presiderende dommeren Vanessa Baraitser: «Man må ikke la seg forlede av forsvarets overdrivelser hva angår straffeutmålingen,» og hevdet Assange ville møte en relativt mindre dom, på kanskje 42 måneder – dette under forhold der amerikanske topp-politikere, deriblant president Trump, har oppfordret til dødsstraff.

Etter å ha benektet at saken hadde noen betydning for pressefriheten, skisserte Lewis de vidtrekkende implikasjonene av de amerikanske tiltalenepunktene for journalister i Storbritannia. Lewis hevdet at handlingene til US Army-varsler Chelsea Manning og Assange var ulovlige under Storbritannias offisielle hemmeligholdslov (OSA) [Official Secrets Act].

«Hvis en journalist eller avis publiserer hemmelig informasjon som kan forårsake skade på Storbritannias interesser, begår de utvilsomt et lovbrudd,» sa han og understreket det at det ikke er «noe forsvar av offentlig interesse» under OSA.

Edward Fitzgerald QC presenterte forsvarets åpningsargumenter. Historikken til saken mot Assange viste at «denne påtalemyndigheten er ikke motivert av genuine bekymringer for strafferettslig rettferdighet, men av politikk.»

Fitzgerald tilbakeviste Lewis’ påstand om at Assange var engasjert i en «konspirasjon» med Manning, som involverte «tyveri og datahacking». Han refererte Mannings egne modige ord: «De beslutninger jeg tok om å sende dokumenter og informasjon til [WikiLeaks’] nettstedet var mine egne avgjørelser, og jeg tar det fulle ansvaret for mine egne handlinger.» Assanges advokat avviste ethvert forslag om at hans klient var engasjert i «hacking», og sa at påstandene var «uriktige og i alle fall en komplett avledning [‘red herring’].»

Han forklarte også hvor langt Assange strakk seg for å forhindre bekjentgjøring av ikke-redigerte navn.

Fitzgerald minnet retten om at planene om å straffeforfølge Assange hadde blitt henlagt av Obama-administrasjonen i 2013, over det Washington Post kalte «New York Times-problemet». Amerikanske påtalemyndigheter konkluderte med at en siktelse av Assange ville vært ensbetydende med å straffeforfølge New York Times og andre som publiserte lekket sikkerhetsinformasjon.

Saken mot Assange ble gjenopplivet av Trump-administrasjonen som et ledd i dens krig mot journalister, der den amerikanske presidenten hadde fordømt pressen som «folks fiender», «syk», «vanvittig» og «upatriotisk». I februar 2017 hadde FBI-direktør James Comey erklært: «Vi kommer til å sette journalister i fengsel» og «sette et hode på en påle».

Trump-administrasjonen begynte i april 2017 sin forfølgelse av Assange og WikiLeaks, som daværende CIA-direktør Mike Pompeo beskrevet som et «ikke-statlig fiendtlig etterretningsbyrå». Fitzgerald understreket at de forfulgte Assange til tross for at de ikke hadde noe nytt bevismateriale. Saken ble eskalert etter at Assange avviste tilbudet om en presidenbenådning presentert av det republikanske kongressmedlemmet Dana Rohrabacher. Trump ville at Assange offentlig skulle benekte å ha brukt en russisk kilde i forbindelse med lekket informasjon som viste at Hillary Clinton i 2016 konspirerte med Den demokratiske nasjonalkomitéen (DNC) mot Sanders-kampanjen.

Kriminaltiltalen under loven Computer Misuse mot Assange ble sertifisert i desember 2017, sammenfallende med at Ecuador innvilget ham diplomatisk status. Den overordnede tiltalen, med 17 ekstra siktelser i henhold til spionasje-loven, ble fremmet i mai 2019 – ti dager etter at svenske påtalemyndigheter kunngjorde planer om å gjenåpne undersøkelser av statlige fabrikerte anklager om seksualmisgjeringer mot Assange. Fitzgerald hevdet at «USA skrudde opp anklagene», for å sikre at deres utleveringsforespørsel ville ha forrang.

Fitzgerald refererte til synspunkter fra viktige forsvarsvitner, inkludert juss- og journalistforskere, om at den overordnede anklagen «bryter alle juridiske presedenser ... Ingen utgiver har noen gang blitt tiltalt for å ha avslørt nasjonale hemmeligheter siden grunnleggingen av nasjonen for mer enn to århundrer siden.»

Assange blir målrettet for sin politiske oppfatning, sa Fitzgerald. «Han er en ledende talsmann for et åpent samfunn og for ytringsfrihet. Han er antikrig og antiimperialisme. Han er en verdensberømt talsmann for politisk åpenhet og for allmennhetens rett til å få tilgang til informasjon om viktige saksanliggender.»

«Disse formeningene og disse handlingene bringer ham uunngåelig i konflikt med mektige stater, deriblant den amerikanske administrasjonen, av politiske årsaker.»

Fitzgerald redegjorde for hvordan Assanges utlevering til USA ville bryte Artikler 10, 6, 7 og 3 i den universelle om menneskerettigheterklæringen (henholdsvis, en rettferdig og uavhengig høring; anerkjennelse som en person foran loven; retten til lik beskyttelse for loven; og en persons liv, frihet og trygghet).

Assanges rett til en rettferdig rettssak i USA var «uopprettelig forhindret», der den amerikanske presidenten, utenriksministeren og justisministeren, alle offentlig har fordømt ham, og med det krenket antagelsen om uskyld.

Fitzgerald beskrev de skandaløse metodene som ble brukt av det spanske sikkerhetsselskapet UC Global, på vegne av CIA, for å overvåke og målrette Assange i den ekvadorianske ambassaden. Dette inkluderte planer om å kidnappe eller forgifte ham. Ifølge et beskyttet vitne, en tidligere ansatt ved UC Global, «var Mr. Assange og hans advokater prioriterte mål».

Fitzgerald sa at dette var «handlingene til en lovløs stat som er fast bestemt på å ta i bruk alle nødvendige midler for å få brakt ham ned. Selv om det innebar brudd på folkeretten. Selv om det innebar brudd på juridisk faglig privilegium, og ambassadens beskyttelses hellighet.»

Assanges forsvarsteam skisserte flere forhindringer for hans utlevering under gjeldende britisk-amerikanske traktatordninger: en politisk motivert rettsforfølgelse, nektelsen av retten til en rettferdig rettssak, tiden som har gått siden de påståtte lovbruddene ble begått, de undertrykkende betingelsene som han ville bli varetektsfengslet under i USA.

Fitzgerald refererte også avsnitt 91 i den amerikansk-britiske utleveringsavtalen, som gir en beskyttelse mot utlevering, der det, «ville bli vist urettferdig eller undertrykkende på grunn av fysisk eller mental forstyrrelse». Han refererte oppfatningene til sentrale medisinske vitner, professor Kopelman og dr. Sondra Crosby.

Kopelman sa: «Jeg er så trygg som en psykiater noen gang kan være, for at dersom utlevering til USA skulle bli overhengende, da ville Assange finne en måte å ta sitt liv på.»

Crosby sa: «Det er min sterke medisinske oppfatning at utleveringen av Assange til USA vil ytterligere forverre hans nåværende skjøre helsetilstand, og sannsynligvis føre til hans død. Denne oppfatningen er ikke gitt lett.»

Høringen fortsetter.