Under et massemøte i Ahmedabad på mandag hedret USAs president Donald Trump den indiske statsministeren Narendra Modi, og fortsatte å overøse denne «eksepsjonelle lederen… som jobber natt og dag for sitt land» med ros, under den gjenværende delen av sitt 36-timer-lange India-besøk.

Samtidig som Trump leverte sitt bidrag kom de ondsinnede konsekvensene av den fascistiske hindusjåvinistiske overherredømmepolitikken ført av Modi og hans BJP-regjering (Bharatiya Janata Party), blodig til uttrykk på gatene i Indias hovedstad Delhi.

På oppfordring fra lokale BJP-ledere gikk mobber av hindusjåvinister amok på mandag og tirsdag med høylytte rop som «Jai Shri Ram» – Lenge leve [hinduguden] Ram – nordøst i Delhi. De angrep muslimer og vandaliserte og tente på muslimeide butikker og foretak.

Avisa Indian Express meldte: «I ei rekke omkjempede nabolag nordøst i Delhi var det en gjennomgangsmelodi hele tirsdag, fra morgen til midnatt – grupper av unge menn bevæpnet med stokker og stenger på jakt etter slagsmål, der de satte butikker og hjem eid av muslimer i brann. Alt sammen rett under nesa til politiet, som enten sto som tause tilskuere, de så vekk, eller de var helt fraværende der det var mest behov for dem.»

Per tirsdag kveld var 13 personer omkommet i den kommunalistiske volden, deriblant en senior Delhi-politibetjent, og dusinvis var innlagt på sykehus.

Lokale ledere for BJP og RSS, den dulgte organisasjonen for hindu-overherredømme som lenge har fungert som BJPs ideologiske mentor, er direkte straffskyldige for den kommunalistiske volden som nå skaker Delhi. I flere uker har de oppfordret til vold mot de som protesterer mot BJP-regjeringens antimuslimske CAA-lov, om endring av kriteriene for statsborgerskap [Citizen Amendment Act]. Dette har inkludert å hylle den dødelige volden som BJP-delstatsregjeringen i den tilgrensende staten Uttar Pradesh har anvendt for å undertrykke CAA-protester, så vel som å anføre supportere i opprop om å «skyte dem ned».

På søndag mobiliserte BJP-lederen Kapil Mishra for en pro-CAA kontraprotest nordøst i Delhi, der han kunngjorde at han ga Delhi-politiet et «ultimatum» – dersom de ikke ryddet hovedstadens gater for alle antiCAA-demonstranter i løpet av de neste tre dagene, da ville han og hans supportere besørge det. Voldelige sammenstøt fulgte kort etter.

Men Mishra er bare en liten kjeltring. Det er Trumps «sanne venn» Modi og hans BJP-regjering som er de politisk ansvarlige – og, i alle henseender, de sanne opphavsmenn – for grusomhetene som nå hjemsøker Delhis muslimske befolkning.

Midt i en kraftig økonomisk oppbremsing nådde Indias arbeidsledighet nylig et toppmål på 45-år, som forårsaket ei bølge av arbeiderprotester og streiker, og Modi og hans regjeringsparti BJP oppildner uopphørlig til hindukommunalisme. Deres mål er tredelt: det å få mobilisert sine hindusjåvinistiske supportere som sjokktropper mot en voksende sosial opposisjon; det å få avledet det voksende folkelige raseriet og frustrasjonen inn bak reaksjon; og det å få splittet arbeiderklassen.

I august strippet Modi-regjeringen illegalt Jammu og Kashmir, Indias eneste delstat med muslimsk flertall, for dens semi-autonome status, og helt siden har regionen vært underlagt en undertrykking som er å regne som en beleiringstilstand.

Indisk høyesterett bøyde seg nylig for en voldelig ti-år-lang kampanje fra BJP og partiets høyreorienterte hinduallierte, og instruerte Modi-regjeringen til å bygge et tempel til hinduguden lord Ram på tomta der (moskéen) Babri Masjid fra det 16. århundre sto, inntil hindukommunalister rev den til grunnen i 1992, på oppfordringer fra BJPs toppledere.

Den antimuslimske CAA-loven, som ble hastet gjennom parlamentet i desember i fjor, gjør for første gang religion til et kriterium for defineringen av statsborgerskap i det nominelt sekulære India. Dessuten etablerer loven en juridisk mekanisme for å kunne trakassere, mobbe og utvise fattige muslimer, under påskudd av å luke ut «illegale innvandrere».

Til Modis og hans regjerings sjokk har imidlertid CAA-loven blitt møtt med landsdekkende masseprotester som har forent indiske arbeidere, studenter og fagpersonal på tvers av alle religionsekteriske, kastebaserte og etnospråklige skillelinjer.

BJP-regjeringens og den indiske styringsklassens største frykt er at masseopposisjonen mot CAA skal krysse med, og komme under lederskap av en opprørsk arbeiderklasse. En slik utvikling ble allerede forespeilt av én-dag-generalstreiken i januar, der flere titalls millioner arbeidere over hele India la ned arbeidet for å protestere mot BJPs innstrammingstiltak, «investorreformer» og partiets antimuslimske CAA-lov.

På en pressekonferanse i Delhi ved avrundingen av hans besøk, og samtidig med at betydelige deler av Indias hovedstad fortsatt var skaket av vold, stilte Trump til Modis forsvar. Den amerikanske presidenten, som selv har gitt offisielt uttrykk for at han er en antimuslimsk bigott med USAs innreiseforbud mot innbyggere fra et halvt dusin i vesentlig grad muslimske land, roste Modi som en talsmann for religiøs toleranse. «Statsministeren sa han vil at folk skal ha religionsfrihet,» erklærte Trump. «De har jobbet veldig hardt med dette.»

Trump for sin del gjør det alltid mer grovt og nakent. Men skal sannheten sies så feirer hele det amerikanske politiske etablissementet, både Demokrater og Republikanere, sammen med Pentagon og mediene den Modi-ledede BJP-regjeringen som en essensiell alliert, og har på en utstudert måte ignorert, dekket over og bagatellisert dens mangfoldige forbrytelser.

Dette er fordi amerikansk imperialisme anser India som helt sentralt for sin hensynsløse militær-strategiske offensiv mot Kina. Ikke bare har atomvåpenbestykkede India verdens fjerde største militærbudsjett, og deler ei lang omstridt grense med Kina, men geografisk kommanderer landet også transporttraséene i Det indiske hav der mye av oljen som fyrer opp under Kinas økonomi befordres, og som også fungerer som de viktigste transportrutene for Kinas eksport til Europa, Afrika og Midtøsten.

Under Modi har India blitt forvandlet til en frontlinjestat i Washingtons krigspådriv mot Kina. New Delhi har åpnet landets havner og baser for amerikanske krigsskip og krigsfly, etterplapret USAs standpunkt i tvistene i Sør-Kinahavet, og utvidet det bilaterale og trilaterale samarbeidet med Washingtons hovedallierte i Asia og Stillehavsregionen – Japan og Australia.

På gårsdagens pressekonferanse var Trump begeistret for hvordan han og Modi «revitaliserer Quad-initiativet» – det vil si etableringen av en NATO-type, antiKina-allianse som forener India, Japan og Australia under USAs ledelse.

Når det er sagt, er det ingen tvil om at den fascistiske milliardæren, «America First» og antiimmigrantpresidenten føler en ekte politisk tilhørighet til den hindusjåvinistiske autokraten Modi.

Dette peker på viktige politiske anliggender som går utover de oppflammende geostrategiske målene for Trumps besøk i India, og som har blitt fremhevet av de siste dagenes kommunalistiske uhyrligheter i Delhi.

Overalt promoterer kriseridde kapitalisteliter ultrahøyre, kommunalistiske og fascistiske krefter, med sikte på å intimidere, avlede og splitte arbeiderklassen.

• I Tyskland har mektige elementer i det nasjonale sikkerhetsapparatet og det politiske etablissementet konspirert for å omgjøre ytrehøyrepartiet AfD til den offisielle opposisjonen i det nasjonale parlamentet Bundestag.

• I Frankrike har president Emanuel Macron gått for å rehabilitere nazi-kollaboratøren marskalk Pétain, der han anvender politivold og nylig «normaliserte» unntakslover for å pålegge vidtrekkende sosiale nedskjæringer.

• Sri Lankas president Gotabaya Rajapaksha, som spilte en nøkkelrolle i ledelsen av de siste stadiene av de singalesiske elitenes 30-år-lange antitamilske krig, oppildner buddhistisk sjåvinsime med sikte på å få avsporet voksende motstand mot vidtrekkende IMF-dikterte innstrammingstiltak.

Bølga av streiker og politiske masseprotester som har feid over kloden siden 2018 har vist at når arbeiderklassen beveger seg, gjør den det som en klasse, der den forener arbeidere på tvers av alle rasebaserte, etniske, kommunalistiske og kjønnsskillelinjer.

Det er like sant for India, som det er for USA.

Men arbeiderklassens objektive enhet må politisk underbygges av et sosialistisk internasjonalistisk program, som setter lyset på arbeiderklassens felles klasseinteresser rundt om i hele verden, og som politisk understøtter kampen for å smelte deres kamper sammen til én global offensiv mot kapitalismen.

Dette krever en ufravikelig kamp mot det nasjonalistiske, kommunalistiske, rasistiske høyre og det ytre høyre. Men dette er også en kamp mot det økonomiske nasjonalistiske programmet til fagforeningsbyråkratiet, og mot alle som fremmer den øvre middelklassens rasebaserte kjønnsidentifisering og andre former for identitetspolitikk. Disse sistnevnte søker en omfordeling av rikdommen blant de øvre 10 prosentene, og er standhaftig fiendtlige mot arbeidende menneskers klasseenhet i kampen for sosial likhet og mot imperialistkrig, fordi de ser den som en trussel mot deres egne privilegier.

Med arbeidere over hele verden forente i den globale produksjonsprosessen, og i stand til å koordinere sine kamper ved hjelp av moderne telekommunikasjoner, har forutsetningene aldri vært bedre tilrettelagte for realiseringen av varselsropet i Det kommunistiske manifest: «Arbeidere i alle land, foren dere!» Men for å kunne gjøre dét må den hardnakkede motstanden fra en forvorpen sosial orden som spyr opp reaksjon – hvorvidt det er i form av høyreekstrem nasjonalisme, rasisme og kommunalisme, eller giftig pseudo-venstre identitetspolitikk – overvinnes gjennom politisk utdanning og mobilisering av arbeiderklassen. Det er til denne oppgaven World Socialist Web Site, ICFI [International Committee of the Fourth International; Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale] og verdenspartiets konstituerende seksjoner av Socialist Equality Partier [Sosialistisk Likhetspartier] er dedikert.