For en globalt koordinert nødrespons til koronaviruspandemien!

Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) oppfordrer til en globalt koordinert nødrespons og beredskap mot den utbredende koronaviruspandemien. Arbeiderklassen må forlange at regjeringer tilgjengeliggjør de nødvendige ressursene som skal til for å begrense og få kontroll på spredningen av sykdommen, for å behandle og ivareta de som er infiserte og for å sikre levebrødet for de hundrevis av millioner mennesker som vil bli rammet av de økonomiske konsekvensene.

Pendlere iført munnbind krysser et fotgjengerfelt, onsdag 26. februar 2020, i Tokio [Foto: AP Photo/Jae C. Hong]

Faren kan ikke overvurderes. Antallet rapporterte tilfeller nærmer seg 100 000 på verdensbasis, med nesten 3 000 dødsfall. Flertallet av de infiserte er i Kina, men viruset sprer seg over hele verden. Det er registrert infiserte individer i 47 land, deriblant hundrevis av tilfeller i Italia (14 rapporterte dødsfall); Iran (26 dødsfall); og Sør-Korea (13 dødsfall).

På torsdag rapporterte både Tyskland og USA deres første tilfeller av viruset uten noen åpenbar smittekilde, som indikerer at viruset har begynt å spre seg til personer som ikke har reist til sentrene av sykdommen. Antallet infiserte i Iran er i mellomtiden langt høyere enn hva som er rapportert. Landets stedfortredende helseminister er i karantene etter å ha testet positivt.

Tedros Adhanom Ghebreyesus, generaldirektør for Verdens helseorganisasjon (WHO), sa på torsdag at det ville være en «fatal feiltakelse» av ethvert land å tro at det ikke ville rammes. WHO-rådgiver Ira Longini har uttalt at uten aggressive tiltak for å få begrenset og kontrollert viruset kan det ende med å smitte to tredjedeler av verden, som ville bety hundretalls millioner av dødsfall.

Den økonomiske skaden forårsaket av viruset vil kunne overstige omfanget av 2008-finanskrisen. Resesjonen som ble utløst av 2008-krisen førte til et fall på 0,5 prosent for det globale bruttoprodukt (GDP) [Global Domestic Product], og slettet titalls millioner menneskers arbeidsplasser.

Responsen på krisen fra styringselitene og regjeringsmyndighetene de kontrollerer, kombinerer inkompetanse med et kriminelt nivå av likegyldighet. Ingen steder er dette mer åpenbart enn i USA.

President Trump, som først og fremst er bekymret for koronavirusets innvirkning på foretaks- og finanselitens formuer, har forsøkt å bagatellisere faren og overdriver grovt amerikansk beredskap. På onsdag sa han: «Uansett hva som skjer, vi er helt forberedt.»

Faktisk er den amerikanske regjeringen fullstendig uforberedt for et vesentlig utbrudd. Det er ikke noe system for systematisk testing for infeksjon av viruset. Personen i California som er identifisert som det første rapporterte tilfellet i USA av ukjent opprinnelse, ble ikke testet på flere dager etter at symptomene først kom til uttrykk.

Det er en graverende mangel på det mest grunnleggende helseutstyr, inkludert respirasjonsmasker som er nødvendige for helsepersonell. Regjeringen har bare rundt 30 millioner pustemasker for hånden, mens det anslås at det kan bli behov for 300 millioner.

Trump-administrasjonen har utnevnt visepresident Mike Pence som regjeringens frontperson for responsen på koronaviruset, den mannen som da han var guvernør i staten Indiana bidro til et HIV-utbrudd, med sin passivitet og reaksjonære religiøse ideologi. Hovedhensikten med denne utnevnelsen er å få satt munnbind på enhver embetsfunksjonær med advarsler som motsier administrasjonens respons.

Arbeiderklassen må forlange og slåss for omfattende og presserende akutte nødtiltak. Krisen fordrer:

1. En global mobilisering

Responsen på koronaviruset kan ikke tillates å bli koordinert på et nasjonalt nivå. Viruset respekterer ikke grenser eller visum- og immigrasjonsbegrensninger. De globale transportnettverkene og den økonomiske integreringen har gjort viruset til et globalt problem og anliggende.

Løsningen må være global. Forskere fra hele verden må tillates å dele deres forskning og teknologi, ubesværet av «nasjonale interesser» og geopolitiske konflikter, som bare tjener til å forsinke utviklingen av effektive motforanstaltninger for å få begrenset og kontrollert og få kurert for, og i siste instans utryddet koronaviruset. Alle handelskrigstiltak og økonomiske sanksjoner, slike som de pålagt Iran, må umiddelbart heves. Ingen mennesker skal nektes akutt medisinsk behandling på grunnlag av deres nasjonale eller etniske opprinnelse.

Presserende nødvendig oppmerksomhet må rettes mot de millioner av mennesker som blir innlosjert i immigrant- og flyktningeleirer, som er opprettet av de store kapitalistmaktene i Europa og USA. Disse leirene vil være vesentlige fareområder for spredningen av viruset. Alle de som for tiden er i slike leirer må besørges trygg innkvartering og tilgang til helsetjenester.

Der hvor karantene må implementeres for de som reiser eller er infiserte, må dette gjøres på en måte som respekterer demokratiske rettigheter og ivaretar den personlige verdighet.

2. En massiv allokering av ressurser til helsetjenester og behandling

Hundrevis av milliarder av dollar må umiddelbart allokeres for å sikre universell tilgang til medisinsk behandling av høyeste kvalitet, for alle som er smittet av viruset. Et internasjonalt team av helsetjenesteeksperter og forskere må samles for å koordinere målrettet omsorg, hvorenn det forekommer utbrudd.

Det politiske etablissementet i USA er involvert i en «debatt» om hvorvidt $ 2 milliarder er tilstrekkelig (Det hvite hus’ posisjon) eller om $ 8 milliarder er nødvendig (Demokratenes posisjon). Begge disse tallene representerer en dråpe i bøtta relatert til omfanget av den globale krisen.

Trump-administrasjonen har brukt fem ganger mer enn den foreslår å allokere til koronaviruset på sin reaksjonære grensemur mellom USA og Mexico ($ 11 milliarder). Det brukes hver dag anslagsvis $ 3 milliarder for finansieringen av den amerikanske krigsmaskina.

Tilretteleggingen av helsetjenester og behandling kan ikke tillates å bli regulert av forsikringsbransjen, den farmasøytiske industrien og helsetjenesteforetakene. Behandling, inkludert enhver eventuell fremtidig vaksine, må være tilgjengelig for alle, gratis, og på egalitær basis.

De gigantiske helsetjenesteforetakene må omdannes til offentlige redskaper, demokratisk kontrollerte for å imøtekomme det presserende sosiale behovet som er presentert av koronaviruset, og andre påkommende helsekriser.

3. Direkte finansiell støtte og inntektskompensasjon for alle de som blir rammet av de økonomiske konsekvensene

Millioner av arbeidere står overfor reduksjon av arbeidstimer eller tap av deres arbeidsplasser på grunn av den umiddelbare innvirkningen av koronaviruset, og dets større økonomiske ringvirkninger. De må kompenseres i sin helhet for sine tap.

Regjeringer og kapitalistelitene vil argumentere for at det ikke finnes penger til å finansiere en slik beredskapsrespons. Det er en løgn! Pengemidlene som kapitalistregjeringene bruker på militærutgifter beløper seg til billioner av dollar. Bare USAs årlige militærbudsjett er alene større enn $ 1 billion. Forøvrig har de vesentlige kapitalistregjeringene, anført av den amerikanske sentralbanken [US Federal Reserve], allokert praktisk talt ubegrensede pengesummer for å drive opp markedsverdiene på aksjer og verdipapirer. Bare innen uker etter 2008-krasjet doblet den amerikanske regjeringen den nasjonale statsgjelden over natta for å besørge likviditet til aksjemarkedet og kausjon for korrupte investorer.

Dessuten kontrolleres svimlende pengesummer av en bitteliten prosentandel av verdens befolkning. Formuene til verdens 500 rikeste personer beløper seg til nesten $ 6 billioner [NOK 56,32 billioner], etter en økning på $ 1,2 billioner bare i fjor [NOK 11,26 billioner]. Arbeiderklassen må forlange at regjeringer pålegger nødbeskatning av oligarkenes formuer i den utstrekning nødssituasjonen krever det.

I sitt krav om at kapitalistregjeringer implementerer disse nødstiltakene dropper ikke den internasjonale arbeiderklassen sitt fundamentale mål: en slutt på kapitalistsystemet. Kampen for nødshandling vil snarere heve arbeiderklassens bevissthet, utvikle dens forståelse for nødvendigheten av internasjonal klassesolidaritet og styrke dens politiske selvtillit.

Den nåværende krisen viser igjen at kapitalisme er et utdatert økonomisk system og at den er en barriere for menneskelig fremskritt. Faren reist av denne pandemien og de katastrofale implikasjonene av det globale varselet, er belegg for at kapitalistsystemet må vike for verdenssosialisme.

Forfatteren anbefaler også:

The science and sociology of SARS – Part 1

[12. mai 2003]

The science and sociology of SARS – Part 2

[13. mai 2003]

Loading