Trump-administrasjonens bestrebelser på å bagatellisere faren som koronaviruset utgjør blir nå overveldet av den raske spredningen av sykdommen i USA, og av forskeres advarsler for at en betydelig andel av befolkningen vil bli farlig syk.
Det blir nå erkjent at viruset har spredd seg uoppdaget i flere uker i USA. Det er bekreftet koronavirustilfeller i 16 stater, og ni personer har omkommet. California, Washington og New York har oppdaget utbrudd fra «lokal overføring» og av «ukjent opprinnelse», som betyr at hundrevis, eller kanskje til-og-med tusener av personer kan ha blitt smittet på tvers av landet.
Spredningen av sykdommen i hele befolkningen har avslørt USAs rystende mangel på forberedelser for å kunne reagere effektivt på utbrudd av en pandemi. Selv om forskere har advart i minst to tiår for at en hendelse av denne karakter var svært sannsynlig, om ikke uunngåelig, responderer de føderale og delstatlige myndighetene med uorganiserte og ineffektive improvisasjoner.
På nåværende tidspunkt er ingen velkoordinert nasjonal innsats påbegynt for å implementere tester for å avgjøre hvem som kan være smittet, for å kunne begrense spredningen av viruset. Mens Kina har testet millioner, har USA bare testet noen hundre.
Det er utallige rapporter på sosiale medier om enkeltpersoner og medisinsk personale som desperat søker etter koronavirustesting for seg selv og sine pasienter, men der forespørsler gjentatte ganger og på uforklarlig vis har vært nektet. Dette har allerede ført til en serie forebyggbare overføringer med resulterende dødsfall. Dusinvis av førstelinjepersonell og medisinske arbeidere på vestkysten har blitt syke.
I flere tiår har regjeringer – både av Demokratene og Republikanerne – systematisk nedskalert budsjetter til folkehelseinfrastruktur, deriblant til den føderale folkehelseetaten CDC [Centers for Disease Control], som har vært sultefôret for ressurser.
Denne prosessen har vært uadskillelig fra den vedvarende omfordelingen av formue oppover i samfunnshierarkiet, opp til finansoligarkiet, som har vært den fundamentale målsettingen for påfølgende administrasjoner – både av Demokratene og Republikanerne – over flere tiår.
Det må bemerkes at medienes dekning av koronaviruspandemien i løpet av den siste uka i all hovedsak har vært konsentrert om spekulasjoner over dens innvirkning på aksjemarkedet. Mediene har, med Trump-administrasjonen i front, vært mer bekymret for innvirkningen av koronaviruset på aksjeverdiene enn på menneskers liv.
Dette umenneskelige perspektivet fikk sitt mest skremmende uttrykk på mandag, da Wall Street-investorene fnøs av dystre advarsler om spredningen av pandemien over hele USA. Kunngjøringen om et forestående føderalt rentekutt sendte Dow Jones-gjennomsnittet opp mer enn 1 000 poeng.
Siden 2008-finanskrisen har styringselitene overbevist seg om at det ikke er noe problem i verden som ikke med hell kan håndteres av rentekutt som driver aksjeverdiene opp. Kapitalistklassen evaluerer begivenheter ut fra deres innvirkning på markedene, og på formuene til oligarkiet som dominerer det amerikanske liv.
Responsen på koronaviruset i løpet av den siste måneden har ikke vært noe annerledes. Elitenes holdning kan oppsummeres som følger: «Millioner kan dø, men Dow og Nasdaq stiger fordi [den amerikanske sentralbanken] US Federal Reserve vil redusere rentene. Hurra!»
Det var først på tirsdag, da markedet ikke svarte på Federal Reserves 50-punkts krisekutting av rentenivåene, at stemningen blant mediekommentatorene ble dystrere, og dét var ikke fordi de innså at et stort antall mennesker kunne komme til å dø, men fordi kommentatorene begynte å frykte at helsekrisen kan få stor innvirkning på investeringsporteføljene.
Denne krisen viser verden hvor råttent det amerikanske kapitalistsystemet er. Det må iverksettes presserende tiltak for å reagere på pandemien, med mobilisering av alle nødvendige ressurser for å begrense og kontrollere sykdommen, organisere effektiv medisinsk behandling og berge liv.
Svaret på denne krisen fordrer ikke bare en medisinsk respons, men også en politisk en.
Koronaviruspandemien er ytterligere en demonstrasjon – i tillegg til den kriminelt uaktsomme responsen på global oppvarming, skogbrannene i USA og Australia, jordskjelvet på Puerto Rico, for bare å nevne noen få eksempler – av kapitalismens manglende evne til å forberede for, og respondere effektivt på sosiale kriser.
Menneskehetens fremtid avhenger av å få en slutt på kapitalismen, og på dens erstatning av sosialisme.