Der det fra offisielt hold nå erkjennes at to personer som døde i forrige uke var smittet av koronaviruset COVID-19, har det offisielle antallet dødsfall i USA blitt ni, med alle omkomne fra Seattle-forstaden Kirkland i staten Washington. Det er nå mer enn 115 kjente tilfeller av koronavirussmitte i minst et dusin amerikanske stater. Internasjonalt nærmer antallet kjente tilfeller seg 100 000, med minst 3 000 dødsfall.

Trump-administrasjonen, først og fremst opptatt av innvirkningen på aksjemarkedet, har forsøkt å bagatellisere alvoret av trusselen mot folkehelsen. Det er imidlertid åpenbart at det amerikanske samfunnet er uforberedt og dårlig rustet til å håndtere det spredende viruset.

Som for alle andre kriser, enten de er utløst av orkaner, tornadoer og andre naturkatastrofer, eller det globale finanskrasjet i 2008, er det arbeiderklassen som også vil bli hardest rammet av koronaviruset. Mangelen av et grunnleggende sosialt sikkerhetsnett i USA, høye fattigdomsrater og utbredelsen av lavtlønnet og prekære sysselsetting, har i kombinasjon med veksten av den uforsikrede og underforsikrede delen av befolkningen og den manglende muligheten til fravær, selv under sykdom, gått sammen til å skape en perfekt storm.

Veiledere på arbeidsplasser har gitt arbeidere få, om noen instruksjoner, og det er åpenbart at ingen planer er på plass. Dersom skoler skulle bli stengt ned, som den én-måned-lange nedleggelsen i Japan, ville ikke arbeidere ha noen anelse om hvem som ville ta hånd om deres barn, eller hvordan de skulle ha råd til det. Med lite eller helt fraværende betalt permisjon har ikke arbeidere noen anelse om hvor deres inntekter skulle komme fra dersom de skulle bli permittert. Titusenvis av flytransportansatte kan stå overfor permitteringer på grunn av reisebegrensninger, i tillegg til produksjonsarbeideres situasjon dersom komponenter fra den globale forsyningskjeden uteblir.

Bilarbeidere i Detroit som snakket med World Socialist Web Site uttrykte stor bekymring for faren. Pandemien startet i Wuhan, et stort produksjonssenter, kjent som Kinas «Motor City».

Michael, en ung Fiat Chrysler-arbeider ved sammenstillingsanlegget Sterling Heights, i en forstad til Detroit, sa til WSWS: «Ledelsen har ikke gitt oss noen instruksjoner angående koronaviruset. ... Det siste selskapsvarselet vi fikk dreide seg om reparasjonsarbeider på motorveiene, men det var bare for at vi ikke skulle kommer for sent til jobb.»

«Dersom koronaviruset skulle ramme dette anlegget, da ville vi alle få det. Vi skal selvfølgelig vaske hendene, men toalettene her på anlegget er skitne og vi slåss alltid bare for å få såpe til dispenserne,» sa han.

Anthony, en ung Fiat Chrysler-arbeider ved Jefferson-fabrikken i Detroit, sa: «Dersom dette viruset kom inn på anlegget, da ville alle bli syke. ... Ingen her kan ta en fridag når de er syke. Det er sinnssykt. En fast food-arbeider får viruset og går på jobb, og vi har null sjanse til å ikke få det.»

«Håndrensemidler er vel-og-bra, men de kan ikke få løst problemet. Det er som å bringe paller av vannflasker til Flint, når det underliggende problemet er at vannet der er fullt av bly. Det er så mange amerikanere uten helseforsikring at folk ikke en gang kommer til å gå til legen for å finne ut om de har pådratt seg det, fordi det koster for mye. Det gikk en vits rundt på sosiale medier, som sa at dersom du ville finne ut om du har pådratt deg koronaviruset da må du hoste på en rik person, og få greie på hva vedkommendes lege forteller dem.»

Etter tiår med avindustrialisering og lønnsnedskjæringer, bistått og gjennomført av fagforeningene, lever rundt 220 000 av Detroits befolkning, eller én av tre bybeboere, og halvparten av byens barn, under regjeringens offisielle fattigdomsgrense. I Michigan var ca. 535 000 innbyggere i 2018 uten helseforsikring, en økning på 25 000. Langt flere er underforsikret, det vil si at de er dekket av arbeidsgiversponsede forsikringsplaner, men de har ikke råd til å toppe opp forsikringspremiene, til egenandeler, co-pays og andre egenandelkostnader.

En undersøkelse Los Angeles Times og Kaiser Family Foundation utførte i 2019 fant at 40 prosent av amerikanere med arbeidsgiver-sponset helsedekning likevel hadde problemer med å dekke deres helseforsikringsplan, eller eventuell legebehandling. Ifølge en egen Kaiser-studie hadde egenandelen for eneforsørgere med arbeidsgiver-sponset dekning gjennomsnittlig blitt tredoblet, fra $ 584 dollar i 2006, til $ 1 655 dollar i 2019.

Hvor mange innbyggere ville avstå fra legebesøket, der viruset kunne oppdages, fordi de ikke har råd?

Mens myndighetsrepresentanter forteller folk at den beste måten å forhindre spredningen av smitte er å vaske seg grundig på hendene, frakoblet funksjonærer for Detroits vannforsyning i fjor 23 500 innbyggere fordi de ikke hadde råd til å dekke sine vannregninger. Per 15. januar i år var 9 500 av dem fremdeles uten vann, ifølge byens opptegnelser.

Gretchen Whitmer, Michigans Demokrat-guvernør, avviste i forrige uke en appell fra American Civil Liberties Union (ACLU) og diverse borgerrettighetsgrupper i Detroit om at hun måtte anvende nødssituasjonsfullmakter for å få stanset vannavstengningene, på grunn av trusselen mot folkehelsen.

Nikolai Vitti, overinspektør for Detroits offentlige skoler [Detroit Public Schools Community District], sendte på mandag ut en overfladisk e-postmelding til lærere og pedagogisk støttepersonell, som prøvde å avhjelpe bekymringer og frykt for potensiell innvirkning for skoledistriktets 50 000 elever. «Folkehelsefunksjonærer opprettholder sine råd om at risikoen for publikum forblir lav,» skrev Vitti, før han instruerte arbeidere og deres familier om å «praktisere gode hygienevaner», som omfatter å «vaske hendene i minst 20 sekunder» og å «bli hjemme når du er syk».

En Detroit-lærer sa: «Problemet med at lærere og elever får beskjed om å vaske hendene, er det at mange skoler ikke har noe såpe. Dette er viden kjent, og det var en av grunnene til lærernes sykemeldingsprotester i 2016. Forsyningsmangelen er fortsatt ikke løst.»

«Vi vet ikke hvem av våre elevers familier som har, eller ikke har vann. Så vi må regne med at mange av elevene kommer til skolen uten å ha vasket hendene, fordi vannet deres er avstengt. På skolen insisterer vi på at de må vaske hendene, men vi vet at vannet her er forgiftet av bly. Så uansett de fordeler de får av å bli kvitt bakterier og virus, så må vi nå bekymre oss for at de tar opp bly gjennom huden, spesielt dersom de har skrubbsår eller kutt.»

«Foreldrene jobber ofte to eller tre jobber, og de har ikke anledning til sykemelding, eller annet betalt fravær, og sender ofte sine syke barn til skolen. Ikke alle skoler har sykepleiere. Og selv for de som har det, dersom sykepleiere screener barnet for feber eller annen sykdom, er det ikke garantert at foreldrene kan ta seg fri fra jobben for å hente dem. Dersom det er en skole med 500 til 1 000 elever, og du har én elev som er smittet av koronavirus, da har det potensial til å spres til alle elevene og deres familier, og til å vokse eksponentielt. Dette gjelder spesielt i en fattig by som Detroit, hvor det ikke er rimelig å komme seg til akuttmottak, og ingen sykehus er lett tilgjengelige.»

Michael Hiltzik, næringslivsspaltist i Los Angeles Times, bemerket i en 29. februar-artikkel under tittelen «Skulle koronaviruset feie over Amerika, skyld på vår brutale arbeids- og helsekultur», at da H1N1-influensaviruset rammet USA i 2009, ble anslagsvis 26 millioner innbyggere smittet i løpet av toppmånedene. Av disse ble det estimert at anslagsvis 8 millioner fortsatte å jobbe da de var syke. «Innen påfølgende februar antok offentlige helsemyndigheter at de sykdomsbærerende smittet rundt 7 millioner medarbeidere,» skrev Times, og la til: «Problemet var spesielt akutt i privat sektor, der betalt sykefravær var relativt sjeldent.»

Fenomenet med å jobbe mens du er syk er så vanlig at amerikanske virksomheter har en egen betegnelse for det: «presenteeism» [tilstedværelse]. Hovedbekymringen uttrykt av foretaksledelsen er hvordan sykdommer eller andre fysiske plager undergraver produktiviteten på arbeidsplassen.

En studie fra Pennsylvania State University referert av Times konkluderte med at «Presenteeism – det å innfinne seg på arbeid når man er syk – blant ansatte i den private sektor uten betalte sykedager kan ha forlenget varigheten av influensautbruddet i 2009.»

En fjerdedel av amerikanske arbeidstakere har ingen rett til sykefravær, ifølge Bureau of Labor Statistics. Bare 58 prosent av servicearbeiderne, mindre enn halvparten av de som er i de laveste 25 prosent av inntektsskalaen, og bare tre-av-ti av de laveste 10 prosent av lønnsmottakerne har dekket sykefravær, konstaterer Times.

I motsetning til andre land, der mange arbeidere har betalt sykefravær, er fravær i USA ofte ubetalt. I Storbritannia er «arbeidere berettiget til sykepenger med minst $ 120 i uka i opptil syv måneder, på arbeidsgivers regning. I Frankrike dekker regjeringen og arbeidsgivere til sammen 90% av en arbeiders lønning for opptil 30 dager av sykefraværet, og 67% deretter,» bemerker Times.

«I Kina, episenteret for det utviklende utbruddet, garanteres arbeidere 60% til 100% av lønningen i opptil seks måneder, avhengig av ansiennitet, og 40% til 60% i opptil seks år deretter. Disse liberale standardene kan ha lettet arbeideres belastninger da myndighetene innførte strenge karantenebestemmelser i Wuhan-provinsen, der det antas at viruset har sin opprinnelse.»

Nødssituasjonen forårsaket av koronaviruset har avslørt kapitalistsystemets helt irrasjonelle karakter, som underordner ethvert aspekt av livet til gigantiske selskapers ubarmhjertige jakt på profitt, som forhindrer samfunn rundt om i verden fra å samle og rette sine vitenskapelige, teknologiske og menneskelige ressurser for å kunne bekjempe denne trusselen mot folkehelsen. Dette understreker behovet for en sosialistisk omorganiseringen av samfunnet, basert på menneskelige behov, og ikke profitt.

En veteranarbeider ved Fiat Chrysler i Detroit erklærte: «Big Pharma vil beskytte deres profitter med alle nødvendige midler. ... Alle land burde komme sammen for å hanskes med dette. Vi trenger et globalt helsevesen.»