Et ankepanel for Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) [International Criminal Court] meldte på torsdag at en etterforskning, som fører til den potensielle straffeforfølgelsen av amerikanske embetsrepresentanter for krigsforbrytelser begått under Washingtons nesten to-tiår-lange krig i Afghanistan, kan gå videre.

Fatou Bensouda, domstolens Gambia-fødte sjefanklager som fikk sitt amerikanske visum inndratt for sin forfølgelse av granskingen, berømmet torsdagens kjennelse der hun uttalte: «I dag er en viktig dag for saken for rettferdighet i Afghanistan.»

Rettskjennelsen omgjorde beslutningen truffet av ICC-dommere i en innledende rettssak [‘pre-trial’] i fjor, om at en sak som involverer forbrytelser begått av USA og deres marionettregime i Afghanistan «ikke ville tjene rettferdighetens interesser», på grunn av Washingtons og Kabuls blanke avslag på samarbeid. Den beslutningen ble tatt i kontekst av amerikanske trusler om gjengjeldelse mot domstolen, blant annet økonomiske sanksjoner, og til-og-med arrestering av domstolens medlemmer dersom etterforskningen ble tillatt å gå videre.

Ankedommerne besluttet at fjorårets rettskjennelse var i strid med ICCs egne vedtekter, og fastslo: «Det er opp til [ICC-] anklagemyndigheten å bestemme hvorvidt det er et rimelig grunnlag for å iverksette en etterforskning.» Ankedommerne sa at dommerpanelet for den innledende rettssaken ikke hadde noen berettigelse til å beslutte om hvorvidt saken tjente «rettferdighetens interesser», men bare om det var grunn til å tro at forbrytelser var begått, og om de falt under rettens jurisdiksjon.

Etterforskningen er en av de første som blir iverksatt av ICC mot en vesentlig imperialistmakt, der domstolens anklagemyndighet stort sett har vært begrenset til å rettes mot forbrytelser begått av regimer og ledere i utfattige afrikanske land. Det er også iverksatt en innledende etterforskning av krigsforbrytelser begått av britiske styrker i den USA-ledede 2003-invasjonen av Irak. I motsetning til USA er Storbritannia undertegner av avtalen som opprettet den internasjonale domstolen (ICC).

ICCs aktorer åpnet første gang for snart 14 år siden en preliminær granskning av forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått i Afghanistan.

USAs utenriksminister Mike Pompeo responderte på torsdagens rettskjennelse med de samme krigerske trusler som har vært Washingtons varemerke mot ICC siden domstolen ble grunnlagt ved en FN-beslutning i 2002. Utenriksministeren beskrev etterforskningen som en «politisk vendetta» utført av en «uansvarlig politisk institusjon som opptrer maskert som et juridisk organ», og lovet at Washington ville «treffe alle nødvendige tiltak for å beskytte våre borgere fra denne renegaten av en illegal såkalt domstol».

Han karakteriserte ICC-ankedommernes kjennelse som «hensynsløs» fordi den ble avsagt etter at Washington hadde undertegnet en såkalt «fredsavtale» med Taliban fem dager tidligere. Denne avtalen har allerede begynt å falle fra hverandre, med det amerikanske militærets gjennomføring av flyangrep mot Taliban etter at islamistbevegelsen iverksatte flere angrep på styrker fra Afghanistans USA-støttede marionettregime. Den ikke-uttalte antakelsen i Pompeos kommentarer er at «fred» i Afghanistan bare kan oppnås basert på en tildekking av Washingtons forbrytelser.

På spørsmål om Trump-administrasjonen ville gjengjelde mot domstolen sa utenriksministeren at det ville bli kunngjort tiltak innen «et par uker, om veien vi vil gå for å sikre at vi beskytter amerikanske soldater, seilere, flypersonell, marinesoldater, våre etterretningskrigere, diplomatene som har jobbet for utenriksdepartementet i årenes løp for å sikre at ICC ikke pålegger dem ... presser dem på noen måte, som ikke gjenspeiler den noble karakter av hver eneste av disse amerikanernes gjerninger».

Bekymringen i Washington er ikke for troppene, men snarere at de virkelige ansvarhavende for forbrytelsene i Afghanistan en dag vil bli stilt til ansvar: presidentene og deres regjeringskabinetter sammen med toppgeneralene, de ledende politikerne fra begge storpartiene, big business-interessene som støttet krigen og mediekommentatorene som promoterte den.

Pompeo gikk videre hen til å insistere: «Vi har et solid system her i USA. Når det begås urett av en amerikaner, har vi en prosess der den slags blir rettet opp.» Karakteren av dette «solide systemet» ble tydeliggjort i fjor med Trumps benådning av domfelte krigsforbrytere, deriblant to US Army-offiserer som var dømt og fengslet for illegale drap i Afghanistan.

ICC-sjefaktor Bensouda forespurte om etterforskning av krigsforbrytelser i 2017, der hun sa at det var bevis for at det amerikanske militæret og etterretningstjenester hadde «begått handlinger av tortur, grusom behandling, misaktelse av personlig verdighet, voldtekt og seksualisert vold» mot internerte i Afghanistan.

ICCs Ankekammer erklærte på torsdag i deres rettskjennelse at det var «relevant å tillegge den ankede avgjørelsen, med den effekt at [ICCs] sjefaktor er autorisert til å starte en etterforskning av påståtte forbrytelser begått på Afghanistans territorium siden den 1. mai 2003, så vel som av andre påståtte forbrytelser som har kausal forbindelse [‘nexus’] til den væpnede konflikten i Afghanistan.»

Sjefaktor har allerede antydet at denne utvidelsen av etterforskningen innebærer «nexus» mellom tortursentrene opprettet ved Bagram Air Base og andre amerikanske installasjoner i Afghanistan og til såkalte «black sites» [svarte lokaliteter; dvs. hemmelige tortursentre] drevet av CIA i land som Polen, Litauen og Romania. Det kunne også linke til det beryktede internerings- og torturanlegget Abu Ghraib i Irak, dit amerikanske militæravhørere ble sendt etter å ha torturert fanger i Afghanistan. Det kunne også potensielt omfatte droneattentatene og massakrene av tusenvis utført av påfølgende amerikanske administrasjoner i nabolandet Pakistan.

Krigsforbrytelsene utført av amerikansk imperialisme siden Afghanistan-invasjonen i oktober 2001, er utallige. De begynte under innledningen, med massakrer av ubevæpnede internerte, deriblant hundretalls, om ikke tusenvis av krigsfanger som ble kvalt og skutt ihjel i forseglede metallshippingcontainere etter beleiringen av Kunduz.

Blant de mest beryktede forbrytelsene var de som ble avslørt i en etterforskning av et såkalt «Kill Team» dannet av en enhet av US Army’s 5. Stryker Brigade, sendt inn i Kandahar-provinsen som en del av Obama-administrasjonens «surge» [‘bølge’; opptrapping] i årene 2009 og 2010, som brakte antallet tropper i Afghanistan opp til rundt regnet 100 000. Som medlemmer av teamet selv erkjente – og dokumenterte i grufulle fotografier – gikk de systematisk til verks for å myrde sivile, og lemleste kroppene, der de tok fingre og stykker av hodeskaller som trofeer.

De lokket ett av sine ofre, den 15-år-gamle gutten ved navn Gul Mudin, til seg før de kastet en granat på ham, og skjøt ham gjentatte ganger på nært hold. Etter å ha brakt hans far ut for å identifisere liket, lekte de etter tur med det og poserte for fotografier, før de kuttet av en av guttens fingre. Medlemmene av teamet beskrev også hvordan de kastet godteri fra deres Stryker-pansrede kjøretøy der de kjørte gjennom landsbyer, for deretter å skyte på barn som løp for å plukke det opp.

Mens Pentagon forsøkte å forbigå disse grusomhetene som misgjerninger utført av noen få «skjemmede epler», var drapene kjent for deres befal og for andre enheter som deltok i lignende gjerninger. De var produkt av en kriminell koloniokkupering, der tropper ble opplært til å betrakte hele sivilbefolkningen som potensielle fiender, og som mindre enn mennesker.

Antallet afghanere drept i konflikten er estimert til over 175 000, med mange flere indirekte ofre for krigens ødeleggelser. Nesten 2 400 amerikanske tropper har blitt drept, i tillegg til ytterligere titusener som ble såret. Amerikanske forbrytelser inkluderer ikke-diskriminerende flyangrep som har utslettet hele bryllupsfester, landsbymøter så vel som sykehuspasienter og helsepersonell.

Blant de mest omfattende eksponeringene av amerikanske krigsforbrytelser er de som er innholdet i de såkalte «Afghan War Diaries» [afghanske krigsdagbøker], anslagsvis 91 000 dokumenter gitt av den modige US Army-varsleren Chelsea Manning til WikiLeaks i 2010. Som gjengjeldelse er WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange nå fengslet i Storbritannia, der han står overfor utlevering til USA på spionasjeanklager med strafferamme på 175 års fengsel, eller det som verre er. For hennes del blir Manning holdt i fristløs varetektsfengsling i et amerikansk føderalt interneringssenter i Virginia, for å nekte å vitne mot Assange.

Washingtons virulente fiendtlighet mot enhver internasjonal etterforskning av deres forbrytelser var klart og tydelig så snart ICC ble grunnlagt i 2002. Bush-administrasjonen avviste domstolen fra starten av, og den amerikanske Kongressen fulgte opp med sitt vedtak av en lov, med et overveldende flertall og støtte fra begge partiene, som beskyttet alt amerikansk personell fra «straffeforfølgelse av en internasjonal straffedomstol som USA ikke er part av». Samme år utstedte Bush et memorandum der det ble erklært at USA ikke ville være forpliktet av Genève-konvensjonene i sin krig i Afghanistan.

Amerikanske embetsrepresentanter har på sardonisk vis referert til antiICC-loven vedtatt av Kongressen som «Hague Invasion Authorization Act» [‘Haag invasjonsautoriseringsloven’], fordi den berettiger anvendelsen av militærmakt for å befri enhver amerikansk statsborger som blir siktet av ICC-domstolen, som sitter i Haag, Nederland.

Den amerikanske reaksjon på ICCs Afghanistan-etterforskning er en eksplisitt avvisning av folkeretten, og opphevingen av enhver forestilling om at Washington ledes av noe annet enn amerikansk imperialismes rovinteresser. På dette punkt er Trump-administrasjonen og dens angivelige motstandere i Det demokratiske partiet helt samstemte. Deres betingelsesløse forsvar av krigsforbrytelsene begått i Afghanistan, Irak og andre steder er en advarsel til arbeiderklassen om at langt større forbrytelser forberedes, der amerikansk imperialisme forbereder seg på «stormakt»-konflikter.