Hva må gjøres for å bekjempe Pandemien

7 March 2020

Koronaviruspandemien fortsetter å spre seg gjennom dusiner av land rundt om i verden, i det som er et av de verste utbruddene av smittsom sykdom på et århundre, og som truer livene til millioner av mennesker.

Antallet tilfeller i USA fortsetter å øke raskt, og tilbakevise Det hvite hus’ kriminelt uærlige avvisning av sykdommens alvorlighetsgrad. Responsen på alle regjeringsnivåer har vært uaktsom og inkompetent, og har avslørt en total mangel på planlegging og beredskap i verdens rikeste kapitalistland.

Selv da Det hvite hus bagatelliserte virusets dødelighet og likestilte det med den vanlige sesonginfluensaen, rapporterte De forente nasjoners (FN) Verdens helseorganisasjon (WHO) den 4. mars at 3,4 prosent av personer smittet av koronaviruset hadde dødd.

Det er ingen måte nøyaktig å bestemme omfanget av infeksjonen i USA, på grunn av fraværet av utstyr for å teste mistenkte tilfeller.

Trump-administrasjonens likegyldighet for befolkningens helse er ikke noe bedre, og kanskje verre, enn holdningen til faraoene i det gamle Egypt til deres slaver. Mediene har brukt mye mer tid på å beklage fallet i aksjeverdiene på Wall Street enn tapet av menneskeliv.

Kongressen har autorisert bare $ 8,3 milliarder for å bekjempe utbruddet – mindre enn én-tiendedel av de årlige kostnadene for krigen i Afghanistan, og én-femtendedel av formuen til Amazons administrerende direktør Jeff Bezos.

Uten nødintervensjon er det en fare for at denne pandemien sprer seg ukontrollert gjennom hele befolkningen og forårsaker et svimlende tap av liv. I et verste-fall-scenario, skissert av Dr. Marc Lipsitch fra Harvard University denne uka, kan så mye som 60 prosent av den globale befolkningen bli smittet. Med dagens dødelighetsrate vil dette bety dødsfall av mer enn hundre millioner menn, kvinner og barn.

Som Verdens helseorganisasjon (WHO) påpekte i sin 28. februar-rapport: «COVID-19 viruset er et nytt patogen som er svært smittsomt, kan spre seg raskt, og må anses som i stand til å forårsake enorme helse-, økonomiske og samfunnsmessige innvirkninger i enhver setting.»

Rapporten bemerket at viruset «overføres via dråper og fomites [objekter] under nær ubeskyttet kontakt mellom en infektor og infectee». WHO la til at «overføring fra menneske-til-menneske av COVID-19 viruset skjer i vesentlig grad innen familier».

Det kan iverksettes tiltak for dramatisk å redusere antallet infeksjoner og forhindre tap av utallige liv. Men responsen fra regjeringer over hele verden har vært katastrofalt mangelfull, og et ukjent antall mennesker vil dø som resultat. De aller fleste ofrene vil komme fra arbeiderklassen, de fattige og andre utsatte deler av samfunnet.

Denne sosiale katastrofen må forhindres. Alle seksjoner av arbeiderklassen, ungdommen og studentene må kreve at regjeringene iverksetter akutte tiltak for å stanse spredningen av viruset og besørge nødvendig omsorg for alle de som er smittet av sykdommen. Dette krever en massiv omfordeling av sosiale ressurser.

Prinsippet som må lede responsen er at samfunnets behov overstyrer profittens interesser. Kapitalistberegninger av aksjeverdier og profitter må ikke få lov til å begrense, undergrave eller forhindre bekjempelsen av sykdommen.

Ingen utgifter kan spares for å gjøre testing for koronavirus umiddelbart tilgjengelig i alle land. Billioner av dollar må investeres internasjonalt i testregimer, produksjonen av vernetøy, innkjøp av oksygenmaskiner og annen nødvendig teknologi, byggingen av nye sykehus og utvidelsen av eksisterende sykehusfasiliteter.

Ut fra dette standpunktet stiller vi følgende krav:

Tilgjengelig og universell testing: Det er ingen måte å bekjempe spredningen av koronavirus uten testing som er tilgjengelig for alle de som viser symptomer. Det er viktig at testing blir gjort tilgjengelig umiddelbart på tvers av hele USA og i hele verden.

Gratis behandling av høy kvalitet: Det å få stanset spredningen av koronavirus er umulig i et samfunn der bare de med penger kan oppsøke lege. I et land som USA, der den gjennomsnittlige husholdningen ikke har råd til å betale kontant for en kostnad på $ 400 [NOK 3 700], er besørgingen av gratis behandling ikke til å skille fra kontroll av spredningen av sykdommen.

Hvert land må umiddelbart begynne å tilby gratis testing og behandling, og må betale for alle medisinske kostnader forbundet med koronaviruset. Medisinsk behandling er ikke et privilegium, det er en rettighet!

Betalt sykefravær for alle arbeidere: Det er viktig å sikre at arbeidere ikke føler seg presset til å jobbe når de er syke. Bedrifter og myndigheter må øyeblikkelig begynne å besørge betalt sykefravær for alle ansatte.

Likhetfor omsorg: I USA er en enorm og uforholdsmessig del av medisinske ressurser monopolisert av finansoligarkiet. Rapporter florerer om V.I.P. akuttmottak [‘Very Important Person’; veldig viktig person] for de superrike på Manhattan og Hamptons, og de massive beredskapsbunkere og private medisinske behandlingssentre som blir konstruert av oligarkene i deres egne herskapshus.

Det kan ikke være noen preferansebehandling i bekjempingen av denne pandemien! Likhet for omsorg er ikke bare et moralsk spørsmål, men en presserende sosial nødvendighet. De rikes private leger og de som driver med forfengelighetsprosedyrer må umiddelbart rekvireres for å behandle den generelle befolkningen. Tilgang til omsorg må bestemmes av nødvendighet, ikke av rikdom. De rike har rett til samme behandling som enhver annen – men ikke bedre.

Beskytt flyktninger, fanger og hjemløse: Over hele verden er det millioner av mennesker som er hjemløse, millioner flere flykter fra krig og fattigdom, og utallige andre er fengslet under betingelser som gjør dem sårbare for smittsom sykdom. Alt må gjøres for å forbedre betingelsene for fanger, flyktninger og hjemløse, og for å besørge disse utsatte befolkningsgrupper med tilgang til hygiene og medisinsk behandling av beste kvalitet.

Stans prishauking: Medisinske forsyninger og sanitærprodukter må gjøres tilgjengelige for husholdninger og medisinsk personal, og alle de som drar nytte av krisen, må stilles til strafferettslig ansvar.

Trygge arbeidsforhold: Arbeidsgivere og myndighetene må være ansvarlige for å besørge alle ansatte – fra medisinsk personale til fabrikk-, lager-, detaljist- og servicearbeidere – med et trygt arbeidsmiljø.

Tilsynet med sikkerhet kan ikke overlates til arbeidsgiverne. Arbeidere burde opprette grunnplankomitéer for å sikre at arbeidsgiverne overholder sikkerhetskoder og at tiltak iverksettes for å bekjempe spredningen av sykdommen. Disse komitéene vil sikre at arbeidere ikke blir tvunget til å jobbe i et utrygt miljø og at arbeidskolleger som blir syke får den nødvendige behandling og støtte.

Støtt de syke og de i karantene: Ingen skal frykte for at å bli utpekt som smittet, eller potesielt smittet, og at å bli satt i karantene betyr forsømmelse og utelukking. Arbeidere burde danne nabolagskomitéer for å sikre at de som er syke og i karantene er trygge og har sosial støtte og nødvendig med mat og forsyninger.

For internasjonalt samarbeid: Amerikanske økonomiske sanksjoner mot Iran forårsaker alvorlig medisinsk mangel i et land med over 3 000 koronavirustilfeller, og det amerikanske politiske etablissementet har ført en kampanje for å demonisere kinesiske forskere og leger. Alle sanksjoner må øyeblikkelig oppheves og alle begrensninger for internasjonalt medisinsk samarbeid må opphøre!

I responsen på denne farlige sykdommen må ett prinsipp veilede oss: at menneskelig behov er overordnet. Det å bekjempe en epidemi som truer millioner av liv, kan ikke underordnes hensyn av privat profitt.

Enhver påstand om at det ikke er penger til å redde millioner av menneskers liv er en foraktelig løgn. Bare i USA er det mer enn 13 000 individer med over $ 30 millioner i formue. Bare tre personer – Bill Gates, Jeff Bezos og Warren Buffett – besitter mer rikdom enn den fattigste halvparten av det amerikanske samfunnet.

Finansieringsmangel må dekkes av nødsbeslaglegging av formuene til enkeltpersoner med ultrahøy nettoformue.

Det er nødvendig å bygge en massebevegelse av arbeiderklassen for å kreve en umiddelbar nødssituasjonsrespons på krisen, som må betales av selskapene, regjeringen og finansoligarkiet.

Som Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) [International Committee of the Fourth International] skrev sin uttalelse av 29. februar 2020 [o. anm.: original publisert 28.02]:

I sitt krav om at kapitalistregjeringer implementerer disse nødtiltakene dropper ikke den internasjonale arbeiderklassen sitt fundamentale mål: en slutt på kapitalistsystemet. Kampen for nødshandling vil snarere heve arbeiderklassens bevissthet, utvikle dens forståelse for nødvendigheten av internasjonal klassesolidaritet og styrke dens politiske selvtillit.

Mulighetene som moderne medisinsk teknologi besørger for å få stanset et slikt utbrudd er enestående. Aldri før har så mye vært kjent om et patogen så raskt: genomet har blitt sekvensert og effektive tester er designet i løpet av noen få uker.

Men utbruddet av sykdommen har eksponert den gapende kløfta mellom den moderne medisinske teknologiens enorme løfter og den totalt irrasjonelle karakteren av et samfunn basert på den private opphopingen av rikdom.

Uansett utfallet av denne pandemien etablerer krisen ubestridelig det faktum at kapitalismen ikke kan håndtere de eksistensielle truslene som menneskeheten står overfor – fra klimaendringer til naturkatastrofer og smittsomme sykdommer. Koronaviruskrisen reiser den presserende nødvendigheten av den sosialistiske omorganiseringen av samfunnet.

Uttalelse fra Socialist Equality Party (USA)