En faktasjekker for 1619 Project har avslørt at New York Times ignorerte hennes innvendinger mot prosjektets påstand om at Den amerikanske revolusjonen var en kontrarevolusjon lansert for å forsvare slaveriet.

I artikkelen, som ble publisert fredag på nettstedet Politico, («I Helped Fact-Check the 1619 Project. The Times Ignored Me»), forklarer professor Leslie M. Harris fra Northwestern University at hun uker før august-publiseringen av prosjektet ble oppsøkt av en research-redaktør fra Times for å bekrefte historiske utsagn, og blant dem følgende:

Én kritisk årsak til at kolonistene erklærte deres uavhengighet fra Storbritannia var fordi de ønsket å beskytte institusjonen slaveri i koloniene, som hadde besørget dem enorm rikdom. På den tiden var det tiltakende oppfordringer om å få avskaffet slaveri i hele Det britiske imperiet, som sterkt ville ha skadet økonomiene i koloniene, både i Nord og Sør.

Harris skrev at hun «innvendte kraftig mot denne påstanden», der hun på Politico også skrev: «Selv om slaveri så absolutt var et anliggende for Den amerikanske revolusjonen, var beskyttelsen av slaveriet ikke en av de vesentligste årsakene til at de 13 Koloniene gikk til krig.» Harris bestred også et annet postulat for prosjektet – dets implikasjon om at slaveriet under koloniperioden var det samme som det var i 1860, på tidspunktet for sørstatenes løsrivelse som førte til Borgerkrigen. Denne posisjonen er underliggende for 1619 Projects påstand om at slaveriet, fra begynnelsen i 1619, var et fullstendig formet uttrykk for hvit rasisme. Begge feilene ble publisert til tross for Harris’ «kraftige» innvendinger, som inkluderte å besørge «referanser til spesifikke eksempler». Historikeren fra Northwestern University, en ekspert på antebellum slaveriet [før Borgerkrigen], «hørte aldri tilbake ... om hvordan informasjonen ville bli anvendt».

Harris begynner sin artikkel med å beskrive hvordan hun fikk å vite at hennes innsigelser ble misaktet – da hun opptrådte på Georgia Public Radio sammen med Times-jounalist Nikole Hannah-Jones. Harris sa at hun «lyttet i forbløffet stillhet der» den ledende essayisten og 1619 Projects frontfigur «gjentok en ide som jeg hadde kraftig argumentert mot, med hennes faktasjekker: at patriotene utkjempet Den amerikanske revolusjonen i vesentlig grad for å opprettholde slaveriet i Nord-Amerika.»

Harris besørger en oppsummering av det historiske bevismaterialet, og avslører påstanden om 1619 Projects påstand om at Den amerikanske revolusjonen var et opprør av slaveierne. Hun skriver:

Slaveriet i koloniene sto ikke overfor noen umiddelbar trussel fra Storbritannia, så kolonistene ville ikke hatt behov for å løsrive seg for å beskytte institusjonen. Det er sant at i 1772 endte den berømte Somerset-saken slaveriet i England og Wales, men den hadde ingen innvirkning på Storbritannias karibiske kolonier, der det store flertallet av svarte mennesker som var slavebundne av britene arbeidet og døde, eller i De nordamerikanske koloniene. Det gikk enda 60 år før den britiske regjeringen endelig fikk gjort slutt på slaveriet i Storbritannias karibiske kolonier ... Revolusjonskrigen ble så langt fra utkjempet for å bevare slaveriet, og var en primær forpurring av slaveriet i De nordamerikanske koloniene. Lord Dunmore's Proclamation [proklameringen fra den engelske guvernøren i De nordamerikanske koloniene], en britisk militærstrategi designet for å motarbeide Sørkoloniene, ved å invitere slavene til å flykte over til de britiske troppene, drev hundrevis av slaver fra plantasjene og vendte noen av sørstatsinnbyggerne over til patriotsiden. Proklameringen førte også til at de fleste av de 13 Koloniene bevæpnet seg og sysselsatte frie og slavebundne svarte mennesker, med løfter om frihet for de som tjenestegjorde i deres hærer.

Harris’ avsløring av at Times misaktet henne er desto mer fordømmende fordi hun, i resten av sin artikkel, solidariserer seg med Prosjektet, og uttrykker sin bekymring for at uvørenhet i omgang med historiske fakta vil diskreditere det.

Det ser ut til at det ikke har gått opp for Harris at Prosjektets tese – at «antisvart rasisme» som legemliggjort i et «nasjonalt DNA» er en uforanderlig, supra-historisk kraft – betinger forfalskningen av historie, og ikke bare av opprinnelsene til slaveriet i Atlanterhavsverdenen og Revolusjonen, men av hele forløpet av amerikansk historie og av verdenshistorien. Forfalskningen videreføres i Hannah-Jones’ tendensiøse utvalg av Lincoln-sitater, og i hennes utskrivning fra historien – til tross for påstander om å sette svarte amerikanere «i selve sentrum» av en ny historie – av størrelser som Frederick Douglass, Martin Luther King og A. Phillip Randolph; så vel som bevegelsene for slaveriets avskaffelse, for borgerrettighetene og arbeiderbevegelsen, Harlem Renaissance, og så mye mer.

Harris’ avsløringer diskrediterer Times magasin-redaktør Jake Silversteins avvisende svar av 4. januar, til fem eminente historikere som innvendte mot, og bestred Prosjektets påstand om at kolonistene lanserte Den amerikanske revolusjonen for å forsvare slaveriet. Silverstein hevdet at «under faktasjekkingsprosessen gjennomgikk våre researchere nøye alle artiklene i utgivelsen, med fageksperter på de forskjellige områdene». Silverstein skjulte det faktum at en Times-faktasjekker hadde reist alvorlige innvendinger mot et av Prosjektets sentrale påstander.

Silverstein har ikke kommentert professor Harris’ eksponering av hans uærlige metode, som diskrediterer hans og Hannah-Jones’ pompøse og uredelige påstand om at Prosjektet representerer et gjennombrudd i studien av amerikansk historie.

Fredag den 6. mars, samme dag som publiseringene av Harris’ eksponering, var Times vertskap for et offentlig arrangement i avisas plysj-sal TimesCenter på Manhattan. Møtet, med tittelen «The 1619 Project Slavery and the American Revolution: A Historical Dialogue», promoterte historieforfalskningen som Harris hadde innvendt mot, dvs. at Den amerikanske revolusjonen var et kontrarevolusjonært opprør av slaveeiere. Hverken Silverstein eller Hannah-Jones, som i fellesskap introduserte kvelden, omtalte artikkelen til professor Harris. Det gjorde heller ingen av de fem historikerne på scenen: Karin Wulf, Gerald Horne, Alan Taylor, Annette Gordon-Reed og Eliga Gould.

Arrangementet var en intellektuell perversjon. Annonsert som en diskusjon blant «historikere med en bredde av synspunkter» på 1619 Projects påstander om slaveri og Den amerikanske revolusjon, ble diskusjonen orkestrert for å ekskludere kritikere, og for å gi et ferniss av akademisk troverdighet til 1619 Project.

Wulf modererte arrangementet på en slik måte at det forvrengte og unndro seg det faktiske innholdet av kritikken mot prosjektet. I forkant av møtet sendte historiker Tom Mackaman, som hadde publisert de bredt leste intervjuene med ledende historikere som var kritiske til 1619 Project, en e-post til Wulf der han ba om å få lov til å tale. Denne forespørselen ble avslått.

Ved slutten av møtet ble det satt av noen få minutter til å besvare nøye utsilte spørsmål innsendt via e-post.