Advokater for den modige varsleren Chelsea Manning har bekreftet at 32-åringen på onsdag ble hastig innlagt på et sykehus etter et selvmordsforsøk, der hun er fengslet i et føderalt interneringssenter i Alexandria, Virginia.

På onsdag hadde Manning i ett år vært gjenstand for isolert innesperring og straffende dagbøter, for å ha nektet en stevning om å vitne for en hemmelig storjury mot Wikileaks-grunnleggeren og forleggeren Julian Assange.

Assange blir for tiden holdt i Londons maksimalsikkerhetsanstalt Belmarsh Prison, mens han venter på en mulig utlevering til USA, hvor han står overfor opp til 170 års fengsling under siktelser etter den amerikanske spionasjeloven, for å ha publisert dokumenter som eksponerer imperialistkrigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, som i 2010 ble lekket av Manning.

Manning sonet tidligere syv år av en dom på 35 år, i en US Navy brigg og i amerikanske militærfengsler, etter at hun ble dømt for brudd på spionasjeloven og andre lover, for å ha offentliggjort dokumenter som skulle bli kjent som Iraq War Logs, Afghan War Diary og en video som av WikiLeaks ble kalt «Collateral Murder», som viste amerikanske militærhelikoptres drap av Reuters-reportere i Bagdad. Hennes dom ble omgjort av president Barack Obama i en av hans siste presidenthandlinger, men Manning ble ikke benådet, og det etterlot henne med et kriminelt rulleblad.

Daily Mail rapporterte at fangevoktere fant Manning uten respons i cella, med et sengelaken rundt halsen. Manning var innlosjert i en «spesialboenhet», en såkalt SHU – Special Housing Unit. SHU-er, også kjent som «administrativ separasjon», «isolat», «segregert innlosjering», «hullet» eller «administrativ innesperring», er anslagsvis 7,5-kvadratmeter-store, kalde, vindusløse betongceller der de fengslede er tvunget til å forbli isolert 22 til 23 timer av døgnet.

Innsatte av denne status får vanligvis én time til å dusje før de får anledning til å gå utenfor i resten av den tilmålte tiden. Lesestoff er sterkt begrenset og det samme gjelder besøkstider. At Manning skulle bli innsatt med denne statusen i lys av hennes tidligere selvmordsforsøk, senest i 2016, er en åpenlys ignorering av hennes velvære, og et bevis for at den amerikanske regjeringen er likegyldig for hennes sikkerhet.

Langt fra å tjene noe rehabiliterende formål anvendes SHU som en form for straff, og har blitt beskrevet av de som er uheldige nok til å ha vært utsatt for det som en «langsom død». Konsekvenser av langvarig eksponering for isolert innesperring inkluderer depresjon, psykose, panikkanfall, paranoia, nedsatt impulskontroll, overfølsomhet for ytre stimuli, vansker med tenking og konsentrasjon, hukommelsestap og selvmordstanker.

Manning er ikke siktet for noen forbrytelse, men er i stedet fengslet for å ha nektet å etterkomme en stevning om å vitne for en storjury. Under disse juridiske betingelsene er fengsling ment å være tvingende, men ikke straffende; det er imidlertid åpenbart at den amerikanske regjeringen bruker denne fristløse fengslingen som et middel til igjen å straffe Manning for hennes eksponering av deres krigsforbrytelser. Skulle Manning dø i fengsel da vil ansvaret ligge hos krigsforbryterne som hun tappert eksponerte.

I et brev Manning skrev til dommer Anthony J. Trenga i 2019 forsvarte hun sine prinsipper, og gjorde det klart at fengsling aldri ville få tvunget henne til å vitne, der hun forøvring fastslo hennes fundamentale innvending mot den hemmelighetsbelagte storjuryprosessen.

Manning hevdet: «Jeg motsetter meg denne storjuryen… som er et forsøk på å skremme journalister og utgivere, som tjener et essensielt offentlig gode. Jeg har hatt disse verdiene siden jeg var barn, og jeg har hatt mange års innesperring til å kunne reflektere over dem. I store deler av denne tiden var min overlevelse beroende på mine verdier, mine beslutninger, og på min samvittighet. Jeg vil ikke snu ryggen til disse verdiene nå.»

Dr. Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, argumenterte i en rapport fra november 2019 for at Mannings fortsatte fengsling oppfylte «alle de konstituerende elementene for tortur, eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff».

I en uttalelse lagt ut av Mannings juridiske team på sparrowmedia.net bekreftet advokatene at hun er under bedring på et lokalt sykehus, og fremdeles er forventet å stille for dommer Trenga på fredag, som «skal beslutte om et fremlegg for å få avsluttet sanksjonene for hennes sivile forakt for retten, som stammer fra hennes mai 2019-nekting av å avgi vitnesbyrd for en storjury, som gransker publiseringen av hennes avsløringer fra 2010».

Mannings advokater bekrefter at Chelsea forblir «urokkelig» i sin «nekting av å delta i en hemmelig storjuryprosess, som hun ser på som svært tilnærmet overgrep».

Manning har hederlig og tappert stått opp mot den amerikanske regjeringen, som torturerer henne i et forsøk på å tvinge henne til å trekke sitt vitnemål fra 2013 angående Assange. Manning har hevdet at hun ga ut tusenvis av klassifiserte diplomatmeldinger [‘cables’], sammen med den beryktede «Collateral Murder»-videoen og hundretusenvis av den amerikanske hærens loggdokumenter om Irak og Afghanistan, til Wikileaks, helt av egen beslutning og uten hjelp eller nøding fra den tidligere Wikileaks-redaktøren.

Melzer har skrevet og uttalt seg kraftfullt til forsvar for både Assange og Manning, i møte med forhindringer og taushet fra regjeringene i USA, Storbritannia, Sverige, Ecuador og Australia. Melzer har gjentatte ganger advart offentligheten om de grove bruddene på Assanges og Mannings rett til en rettferdig prosess, såvel som om den vilkårlige interneringen begge har møtt for å ha avslørt krigsforbrytelser begått av imperialistmaktene. Den kollektive sammenslutningen [‘gang-up’] av disse mektige statene mot Assange og Manning har hatt en ødeleggende innvirkning på deres mentale helse, som kanskje ingen av dem vil restaureres etter.

Manning har tilbrakt hoveddelen av det siste tiåret bak murene for å ha eksponert den amerikanske statens morderiske kriminalitet. Den hevngjerrigheten og grusomheten som har blitt påført henne og Assange, som begynte med Demokratene under Obama-administrasjonen og videreføres under Trump, vitner om frykten og forakten styringsklassen har for sannhet og ytringsfrihet.

Manning har blitt forlatt av Det demokratiske partiet, der ikke ett ord er sagt om henne under debattene eller i kampanjetalene til de potensielle presidentkandidatene.

Skulle Manning overleve hennes 18-måneders varetektsfengsling, som langtfra er garantert, vil hun ha blitt bøtlagt nesten en halv million dollar – $ 440 000. Hun har allerede mistet sin leilighet, og som de siste hendelsene illustrerer er hun underlagt voldsomt psykologisk stress og forferdelige pinsler.

Dersom Manning, Assange og andre modige antikrigaktivister, som også Jeremy Hammond skal frigjøres – som i likhet med Manning også er vilkårlig varetektsfengslet i samme Alexandria-fengselet, for å nekte å vitne for den hemmelige storjuryen rettet mot WikiLeaks-grunnleggeren – er det opp til den internasjonale arbeiderklassen. Det er ingen del av styringsklassen som stiller til forsvar for demokratiske rettigheter, som Jeremey Corbyns feige taushet om Assanges fengsling bevitner, i hans periode som leder for det britiske Labour Party.

Dette står i sterk kontrast til Socialist Equality Party, som har organisert protestsamlinger og forsvarskomitéer til støtte for Julian Assange og Chelsea Manning over hele kloden. Deres liv avhenger av at arbeidere og ungdommer nå står opp, uavhengige av kapitalpartiene som har hatt tilsyn med deres tortur, og går sammen med SEP for å slåss for deres frihet.