Trumps tale om koronaviruset: Ignoranse, xenophobi og håpløshet

13 March 2020

Samtidig med tiltakende advarsler om at en betydelig del av den globale befolkningen kan bli smittet i den dødelige koronaviruspandemien, holdt USAs president Donald Trump i beste sendetid på onsdag en tale som var like mye karakterisert av dens uvitenhet og fremmedfrykt, som av dens totale likegyldighet overfor menneskeliv.

I kommentarer som nesten utelukkende besto av selvskryt tok Trump ikke noe ansvar for den passivitet og uorden som har preget hans administrasjons respons på krisen. Snarere presenterte han den udugelige amerikanske reaksjonen – over hele kloden ansett som en skam – som den «beste hvor som helst i verden».

Trumps tale omfattet ingen tiltak som ville bremse spredningen av sykdommen og motvirke dens konsekvenser. Han kunngjorde ingen finansmidler for å kunne utvide sykehuskapasiteter eller øke de tilgjengelige ressursene for testing, eller engang for å tilby medisinske arbeidere på frontlinja det aller mest grunnleggende verneutstyr. I stedet kunngjorde han $ 50 milliarder i lån til næringslivsvirksomheter, og han oppfordret Kongressen til å vedta en skattelette for selskapers lønnsutgifter: tiltak som ikke vil gjøre noe for å stanse spredningen av sykdommen, eller bistå arbeidere som blir berørt av den.

Trump behandlet pandemien som om den var en utenlandsk invasjon. Han beskrev sykdommen som et «fremmed virus» som «startet i Kina», og han kunngjorde uforlignelige reiserestriksjoner, der han forbød alle tilreisende fra Europa til USA som ikke er amerikanske statsborgere.

Personer iført ansiktsmasker passerer foran en skjerm på Seoul jernbanestasjon som viser USAs president Donald Trumps direktesendte tale, Seoul i Sør-Korea, torsdag 12. mars 2020. [Foto: AP Photo/Ahn Young-joon]

Trump, synlig rystet der han anstrengte seg for å lese fra teleprompteren, erklærte at reiserestriksjonen ville «gjelde for den enorme mengden handel og cargo». Med futures-markeder som stupte midt i det som ble tolket som den største handelsrestriksjonen siden andre verdenskrig, presiserte Trump senere på Twitter: «Begrensningen stopper folk, ikke varer.»

I sin lammelse konfrontert med en krise som utvider seg utenfor hans kontroll, og med sin sosiopatiske likegyldighet til menneskelig lidelse, leverte Trump bare et særdeles bedragersk uttrykk for responsen på pandemien i nesten alle land.

Mindre enn 24 timer tidligere fortalte Tysklands kansler Angela Merkel ei lamslått gruppe parlamentarikere at hun forventer at 60 til 70 prosent av den tyske befolkningen blir smittet av den dødelige sykdommen.

Merkels erklæring var mindre en uttalelse om fakta enn den var om politikk. Hun sa reelt sett at det ikke ville bli truffet noen seriøse tiltak for å forhindre at utbruddet blir en hendelse med massedødsfall i hennes eget land.

Tidligere i uka advarte den synlig forferdede Tedros Adhanom, generaldirektøren for Verdens helseorganisasjon (WHO), for at et «moralsk forfall» tar grep i hovedsteder over hele verden.

Adhanom var sjokkert over den tilsynelatende hastigheten for regjeringenes oppgivelse av enhver seriøs innsats for å begrense sykdommen, som han tilskrev sykdommens uforholdsmessige innvirkning på de eldre, der han insisterte på at «ethvert individ, uansett alder, ethvert individ er av betydning.»

Adhanom erklærte: «Enten det dreper en ung person, en eldre person eller en pensjonist, så har ethvert land en plikt til å redde denne personen. Derfor er det vi sier, ikke noe hvitt flagg, vi gir ikke opp, vi slåss. For å beskytte våre barn, for å beskytte våre eldre, i siste instans er det et menneskeliv. Vi kan ikke si at vi bryr oss om millioner, når vi ikke bryr oss om en enkeltperson.»

Arbeidende mennesker over hele verden er dypt sjokkerte over hendelsene denne siste uka, og strever med å få bearbeidet hva det vil si å leve i en verden der livene til venner, kolleger og deres kjære er i overhengende fare.

Så snart arbeidere begynner å forstå denne nye virkeligheten, da vil de ikke bli beveget av Trumps fascistiske nihilisme, men av oppfatningen at «ethvert menneskes liv er av betydning».

Arbeiderklassen må ikke godta det Trump og Merkel har akseptert: At millioner vil dø. Arbeidere må ikke godta deres selvtjenende og halvhjertede løgner og unnskyldninger.

Arbeidere må i stedet kreve at det øyeblikkelig iverksettes tiltak for å bekjempe sykdommen. Hundrevis av milliarder av dollar må umiddelbart tilgjengeliggjøres for å sikre et fullgodt regime for testing, kontaktsporing og karantene, for ikke å nevne de billioner i tillegg som trengs for raskt å gjenoppbygge infrastrukturen for helsevesenet, som er nødvendig for å bekjempe pandemien.

Betalt sykefravær og betalt fri for å ta vare på barn, og full kompensasjon for de økonomiske effektene av karantene, må umiddelbart besørges for alle. Arbeidere kan ikke vente på at de styrende klassene skal implementere disse retningslinjene, men må umiddelbart begynne å organisere seg i arbeidsplass- og nabolagskomitéer, for å forsikre trygghet, sanitet og en menneskelig behandling av de syke og lidende.

I siste instans var alle Trumps løgner og tilsløringer et forsøk på å tilsløre ansvaret hans egen regjering bærer, og de økonomiske interessene den tjener, for pandemiens katastrofale spredning.

Den katastrofale spredningen av sykdommen er sluttresultatet av den vedvarende underordningen av menneskelige behov for profittinteresser – den såkalte aksjeeierverdien [‘shareholder value’]. Denne markedsreligionen, forkynt gjennom mange tiår fra hver en prekestol, har ført samfunnet inn i ei blindgate.

Andre Damon og James Cogan