Chelsea Manning løslatt fra fengsel etter at storjury nedlegges av føderal domstol

Chelsea Manning, varsleren som nektet å besvare spørsmål for en føderal storjury [’grand jury’] nedsatt som del av den amerikanske konspirasjonen mot WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange, ble løslatt sent torsdag etter å ha tilbrakt det siste året i fengsel. Mannings løslatelse skjedde én dag etter at den modige forkjemperen for sannhet forsøkte å begå selvmord i cella, og ble sykehusinnlagt av fengselsmyndighetene.

Per onsdag hadde Manning kommet seg til hektene på sykehuset. Ifølge Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, er hennes tilstanden som kjent torsdag oppgradert fra kritisk til stabil.

Dommer Anthony J. Trenga, fra den føderal domstolen [Federal District Court West Virginia], beordret Mannings øyeblikkelige løslatelse, uten å erkjenne hennes heroiske trossing, etter erklæringen at storjuryens virksomhet var avsluttet, og at den var avskjediget.

Selv om det ble kjent innen dager etter Mannings fengsling i mars 2019 at hun aldri ville avgi vitnesbyrd, hevder dommer Trengas ordre at «Domstolen finner at Mannings opptreden for storjuryen ikke lenger er nødvendig, i lys av at hennes internering ikke lenger tjener noe som helst tvingende formål.»

Samtidig videreførte dommer Trenga sin hevngjerrige forfølgelse av Manning ved å nekte hennes fremlegg om å «oppheve de betingede dagsbøtene ansamlet mot henne til dags dato». Dette betyr at de akkumulerte dagbøtene pålagt av retten mot Manning, som beløper seg til $ 256 000 for å nekte å vitne,» skal «innbetales umiddelbart til Kassereren» for domstolen US District Court for the Eastern District of Virginia.

I tillegg må det huskes at Manning ble løslatt da perioden for den opprinnelige storjuryen utløp, den 9. mai – etter dengang å ha tilbragt 63 dager i fengsel fra 8. mars – bare for å bli arrestert igjen og sendt tilbake til fengsel den 16. mai, da en ny storjuryen ble nedsatt. Muligheten er fortsatt åpen for at nok en storjury blir nedsatt og Manning blir fengslet for tredje gang, for forakt av retten.

Domstolen Eastern District Court i Virginia har vært i sentrum for den internasjonale sammensvergelsen mot Julian Assange, siden det amerikanske justisdepartementet (DOJ) den 23. mai i fjor tiltalte WikiLeaks-redaktøren på sytten tiltalepunkter for overtredelser av den amerikanske spionasjeloven [US Espionage Act].

Så snart Assange var tvunget ut av sitt asyl i den ekvadorianske ambassaden i London den 11. april ble han umiddelbart arrestert og fengslet av britiske myndigheter og varetektsfengslet for utlevering til USA, uten å blitt siktet for noen forbrytelse. På det tidspunkt hadde dommer Trenga allerede nedsatt den opprinnelige storjuryen med sikte på å få samlet bevis, som del av utleveringssaken mot journalisten, som bare er skyldig i å ha rapportert til allmennheten sannheten om forbrytelsene til Amerika og de andre imperialistmaktene.

Da Manning opprinnelig ble stevnet for å vitne for ett år siden, uttalte hun til pressen: «Jeg motsetter meg på det kraftigste denne stevningen, og mot storjuryprosessen generelt. Vi har sett denne makten misbrukt utallige ganger for å målrette politisk ytring. Jeg har ingenting å bidra med i denne saken, og jeg blir opprør av å bli tvunget til å sette meg i fare ved å delta i denne rovdyraktige praksisen.»

Til tross for hennes fengsling av dommer Trenga for forakt for retten – og at hun ble plassert i isolert forvaring i den føderale fengselsanstalten William G. Truesdale Federal Detention Center i Alexandria, Virginia – har Mannings stillingstaken aldri blitt rokket. Om noe, ble hennes prinsipielle beslutning sterkere det siste året, etter hvert som ukene og månedene gikk.

For eksempel, før hun ble sendt tilbake til fengsel i mai, og etter en føderal ankedomstol som enstemmig nektet fremlegget om å avslutte hennes fengsling, sendte Manning et brev på åtte sider til dommer Trenga, der hun forklarte sin urokkelige holdning mot å vitne. Der sa hun: «Jeg kan – uten å nøle – hevde at ingenting vil overtale meg til å vitne for denne, eller noen andre storjury for den saks skyld. Denne opplevelsen så langt beviser bare min lenge holdte overbevisning om at storjuryer ganske enkelt er utdaterte redskap, som anvendes av den føderale regjeringen for å trakassere og forpurre politiske motstandere og aktivister, med fiskeekspedisjoner.»

Manning er erkjent over hele verden som en helt, både for sin holdning mot den hemmelige storjuryen, og for å ha eksponert amerikansk imperialismes forbrytelser ved å overlevere Afghan og Iraqi «krigslogger» og hemmelige diplomatmeldinger [‘diplomatic cables’; kommunikasjon mellom amerikanske ambassader og utenrikdepartementet] til WikiLeaks tidlig i 2010, den gang hun tjenestegjorde i den amerikanske hæren (US Army). Manning ble arrestert av militærpoliti den 27. mai 2010, og konfronterte tjueto anklager om brudd på den miltære enhetsanordningen [Uniform Code of Conduct] og spionasjeloven [Espionage Act].

Hun ble deretter torturert, der hun ble fastholdt i militærfengselet i Quantico, i påvente av hennes krigsrett der hun ble funnet skyldig i juli 2013, og dømt til 35 år i fengsel etter å ha innrømmet skyld i ti av tiltalepunktene mot seg. Hun ble fengslet ved Fort Leavenworth og sonet enda tre-og-et-halvt år før hennes dom ble omgjort av president Barack Obama 17. januar 2017.

Manning har mottatt mangfoldige internasjonale varslerpriser for sine trosshandlinger overfor den mektigste regjeringen og det mektigste militær-etterretningsregimet i verden. Dommer Trengas og det amerikanske rettsvesenets forfølgelse av Chelsea Manning er et forsøk på å få brakt til taushet og få skremt alle som kunne vurdert å avsløre den pågående kriminaliteten til den amerikanske regjeringen, militæret eller selskapene.

Som respons på løslatelsen av Manning tvitret den prisbelønte journalisten og filmregissøren John Pilger – som har vært i fronten for kampen for å få løslatt Julian Assange – «Chelsea Manning har blitt løslatt, men først etter å ha forsøkt å ta sitt liv igjen. Bølledommeren som prøvde å intimidere henne til å lyve om Julian #Assange mislyktes. Dette kan være den første vesentlige sprekken i #Assange-saken. Krev nå dénne heltens frihet.»

Jeremy Hammond, som også nektet å vitne for storjuryen mot Assange, ble i en relatert utvikling også løslatt av dommer Trenga for nå å bli returnert til den føderale fengselsanstaletn Federal Corrections Institute i Memphis, Tennessee. «Hacktivisten» Hammond levert i 2012 hemmelige dokumenter fra etterretningsentreprenøren Stratfor til WikiLeaks, og soner en ti-års dom etter å ha inngått en plea deal, og sagt seg skyldig i ett tiltakepunkt, som var for brudd på loven om bedrageri og misbruk av datamaskiner [Computer Fraud and Abuse Act].

Loading