Planene er på plass for en omfattende utplassering av soldater fra den britiske hæren innenlands i løpet av de neste månedene – muligens allerede innen 20 dager.

En kilde fra høyt hold i hæren sa på søndag: «Fra i morgen vil vi samarbeide med regionale myndigheter for å forsikre dem om at vi kan bistå ... Vi blir fortalt at dette viruset vil nå toppen om tre-til-fem uker, og det vil være en kritisk tid for sykehus, fengsler, offentlige tjenester og mennesker på tvers av lokalsamfunn, som vil trenge forsikring om at de fremdeles kan få mat og vann.»

Kilder i forsvarsdepartementet sa til Mail on Sunday at tropper som er trent i kjemisk, biologisk og nukleær krigføring vil dyprense tomme offentlige bygninger i tilfelle de må bli omdisponert til sykehus eller likhus. Den britiske hærens sanitet [Royal Army Medical Corps] forbereder seg på å bygge feltsykehus av telt i nærheten av omsorgssentre, og militærsykehusene vil bli brukt til å øke kapasiteten til det britiske nasjonale helsevesen National Health Service (NHS). Soldater kan også bli beordret inn i de tre statlige nødetatene (politivesen, brannvesen og medisinske tjenester) for å erstatte arbeidere som blir satt i karantene, eller har blitt syke og sengeliggende.

Generalløytnant Tyrone Urch er utnevnt som ansvarlig for beredskapsplaner under Operation Rescript, for å utarbeide unntaksplaner [‘contingency plans’] for å besørge etterfylling av varebeholdninger for supermarkeder og bensinstasjoner. Militærenheten Royal Logistics Corps forberedes for å eskortere matkonvoier. Minst hundretalls og potensielt tusenvis av tropper vil være involvert.

Vendingen til militæret er et tegn på den totale kollaps av ressurser som offentlige myndigheter har til rådighet for å respondere på en krise, etter flere tiår med privat plyndring og kutt fra sentralregjeringens side. Som i tilfellet med de australske skogbrannene eller av en global pandemi, ser styringsklassen på ethvert samfunnsproblem som et militær-politi anliggende.

Av enda mer alvorlig bekymring er at militæret blir oppfordret til å spille en rolle i frontlinja for politiets regulære ordensoppgaver.

Soldater blir etter sigende i deres trening «trappet opp» for roller som å opprettholde den offentlige orden, som vil omfatte «vokting» av sykehus og supermarkeder. Trettiåtte militære liaisonoffiserer [spesialiserte for koordineringsfunksjoner] skal samspille med lokale myndigheter [byråd; ‘counsils’] om utplasseringen og bruken av militærstyrker, og militærpolitiet [Royal Military Police] vil samarbeide med lokale politistyrker og fengselsfunksjonærer.

Politiet blir også bemyndiget å «arrestere og føre til karanteneområder personer som er utsatt for risiko eller er mistenkte for å ha viruset», til å stanse «ethvert kjøretøy, tog, fartøy eller fly» og til å stenge ned havner dersom immigrasjonsfunksjonærer blir tvunget til å stanse arbeidet. Stand-by- skavadronen av elitespesialstyrken SAS er planlagt tilbakeholdt i Storbritannia, i stedet for å utplasseres utenlands.

Disse disposisjonene blir berettiget med henvisninger, hentet fra tabloidpressen, til «svimlende ødeleggelsesspor» i supermarkeder, med «hyller strippet, som etter opptøyer».

Regjeringen, som etter å ha unnlatt å gjøre proaktive forberedelser for virusutbruddet, bestreber seg nå på å få beskyldt den generelle befolkningen for dens egen uansvarlighet. Den samme implikasjonen ligger bak unnskyldningen at karantener og nedstengninger ikke må implementeres «for tidlig» i fall folk blir lei av restriksjoner og tar til å ignorere dem før toppen av epidemien er nådd.

Påstander om at butikker trues av opptøyer er nesten utelukkende basert på ett enkelt bilde tatt i et Tesco-supermarked i Nord-London, som viser en reolmidtgang med tomme kasser og noe hermetikk stablet på gulvet.

Uansett hvilken rolle militæret kan ha for å yte logistisk støtte til helsetjenestene, er deres involvering i ordenshåndhevingen et seriøst varsel for arbeiderklassen.

Trekk for å få utplassert tropper på gatene begynte ikke med utbruddet av koronaviruset. Operation Yellowhammer var et vesentlig element av regjeringens Brexit-forberedelser. Den hemmelighetsfulle politikken innebar planer for utplasseringen av tusenvis av opprørspoliti og soldater, for å håndtere «sivil uro» – opptil 50 000 regulære og reservetropper, støttet opp av 10 000 fra opprørspolitiet.

Det ble også holdt diskusjoner blant toppembetsrepresentanter om anvendelsen av unntaksloven Civil Contingencies Act 2004, som ble introdusert av Labour-regjeringen til Tony Blair. Denne lovens fullmakter inkluderer portforbud, forbud mot reiser, inndragning av eiendom, utplassering av de væpnede styrkene for å kvele opptøyer, og den gjør det mulig for ministre å endre ethvert Parlamentsvedtak unntatt menneskerettighetsloven [Human Rights Act], for maksimalt 21 dager.

Disse politi-stat tiltakene var rettet mot en potensiell massebevegelse av arbeiderklassen som respons på den mulige økonomiske konsekvensen av Storbritannias uttreden fra EU. Kodenavnet «Yellowhammer» var angivelig tilegnet operasjonen med henvisning til gul vest-protestene som svulmet ut i Frankrike på samme tidspunktet, og ble slått hardt ned med rå undertrykking fra den franske staten. Tungt bevæpnet opprørspoliti og soldater har siden opprettholdt en stor tilstedeværelse i de store franske byene.

De samme bekymringene er i live innen styringsklassen i dag. De har blitt forsterket av pandemiens eksponering av den forvorpne tilstanden av verdenskapitalismen, og den massemotstanden dette begynner å generere. Styringseliten opererer etter premisset «aldri la en krise gå til spille», og vil anvende denne situasjonen til å innføre mer permanente militære utplasseringer og få normalisert nødsfullmaktene.

Koronaviruskrisen kan ikke bli overlatt i kapitalistklassens hender. Det å få gjennomført en effektiv global respons på pandemien, samtidig som respekten for menneskeverdet blir opprettholdt og som demokratiske rettigheter bevares, fordrer den uavhengige mobiliseringen av den internasjonale arbeiderklassen.