Amerikansk kapitalismes response på pandemien: Ingenting for helsevesenet, ubegrensede midler for Wall Street

17 March 2020

Koronaviruspandemien fortsatte å spre seg gjennom hele verdens befolkning i løpet av helga, der antallene tilfeller i Italia og USA ble doblet, og infeksjoner er rapporter fra 146 land.

På søndag kunngjorde Italia det svimlende antallet 3 590 nye tilfeller, og 175 nye dødsfall, mens USA la til 834 nye registrerte smittede og 12 nye dødsfall. På verdensbasis nådde antallet tilfeller 170 000, med mer enn 6 500 dødsfall.

Anthony Fauci, USAs direktør for nasjonalinstituttet for alergi og smittsomme sykdommer, [National Institute of Allergy and Infectious Diseases] advarte i løpet av helga for at «det er mulig» at millioner av mennesker i USA kan dø av pandemien.

En katastrofe av helt enestående dimensjoner utspiller seg i USA, og over hele verden. Dyrbar tid og mange liv blir sløst vekk av regjeringers manglende reaksjoner på krisen.

Passerende foran ei elektronisk tavle som viser Hong Kongs børsindeks utenfor en lokal bank i Hong Kong. Tirsdag 3. mars 2020 [Foto: AP Photo/Kin Cheung]

I hele Europa og Amerika er meldingene de samme: De syke blir avvist fra sykehus. Testing for viruset – den eneste seriøse måten å få kontrollert pandemien på – er utilgjengelig for de fleste som ber om det, der det i USA per søndag var utført mindre enn 15 000 tester.

Utallige uttalelser som har gått viralt på sosialmedier fra hele landet dokumenterer legers og pasienters catch-22 situasjon [o. anm.: referanse til romanen som beskriver en «ingen utvei»-situasjon] der de trygler om koronavirustesting, bare for å bli fortalt at de ikke kan testes fordi de ikke har vært i kontakt med noen som har testet positivt.

Millioner av familier i USA er i tillegg til bekymringen for å bli smittet av den dødelige sykdommen også bekymret for hvordan de skal få tatt ta vare på sine barn, med skoler som stenger i store deler av landet, og hvordan de skal få mat til å sette på bordet for deres familier, med butikkhyller som nå tømmes.

Etter hvert som pandemien vokste var det i løpet av helga to utviklingstrekk som gjorde klart hva kapitalistklassens virkelige prioritet i deres respons på krisen er.

På fredag hevdet Demokratenes fremste representant i Representantenes hus [House Speaker] Nancy Pelosi usant at Huset, dvs. kongressrepresentantene, hadde stemt for lovgivning som «sikrer ... to ukers betalt sykefravær og betalt medisinsk permisjon for de som er berørt av viruset».

Faktisk gjør ikke det tarvelige lovfremlegget noenting for 80 prosent av arbeidstakerne, og unntar både store arbeidsgivere og småselskaper som hevder en økonomisk motgang. Kongressmedlemmene argumenterte med at å innvilge betalt sykefravær ville oppmuntre syke ansatte til å holde seg hjemme – nettopp det som er programmets formål. Som resultat vil arbeidere bli tvunget til å velge mellom å gå på jobb syke, og derved utsette sine kolleger for fare, eller å tvinge deres familier til å sulte.

Ingenting vil bli gjort for arbeidere som er truet av den dødelige pandemien. Men når det gjelder å redde bankene og støtte opp under aksjeverdiene, da er det ingen grenser for ressursene regjeringen er villig til å mobilisere.

På søndag kunngjorde USAs president Donald Trump at [sentralbanken] US Federal Reserve nettopp hadde senket styringrentene til null prosent, i ytterligere en tildeling til finansoligarkiet. «Jeg ville tro at det er mange mennesker på Wall Street som er veldig happy, og jeg er veldig happy,» strålte Trump.

Helt fra starten av gjorde Trump-administrasjonen det klart, der den talte på vegne av hele USAs politiske etablissement, at den ikke ser pandemien som en folkehelsekrise, men som en trussel for finansoligarkiets rikdom.

For det formålet har Det hvite hus og Federal Reserve reelt sett gjort tilgjengelig ubegrensede midler for Wall Street, mens de ikke har gjort noe for å faktisk bekjempe sykdommen, eller besørge ressurser for arbeidere som blir syke.

I tillegg til å kutte styringsrentene et helt prosentpoeng – raskere enn sentralbanken noensinne har kuttet styringsrentene før – kunngjorde Federal Reserve også at de ville gjenoppta deres program for kvantitativ lettelse [‘quantitative easing’; QE], og pumpe ytterligere en-halv-billion dollar inn i finansmarkedene.

Trekket etterfulgte et rentekutt på 0,5 prosentpoeng tidligere i måneden, som ble etterfulgt bare 10-dager-senere, sist torsdag, av ytterligere en tilførsel av $ 1,5 billioner inn i finansmarkedene – en sum som er to-ganger-høyere enn den opprinnelige bankredningspakke som ble foreslått i 2008.

Meldingen til Wall Street var klar: Det hvite hus og Federal Reserve vil gjøre det som skal til for å støtte opp under aksjeverdiene. Uansett hva det skal koste skal investorene forbli hele.

Som vanlig ga ikke Trump uttrykk for noen sympati med de 700 menneskene som på søndag mistet livet over hele verden. Han uttrykte ingen sympati med de som lider av sykdommen eller de som har mistet sine kjære, og han ba folk som desperat prøvd å finne forsyninger i strippede butikkhyller om å «slappe av».

Som World Socialist Web Site hevdet på lørdag [publisert på norsk mandag], gjennomfører styringsklassene en politikk som er «ondartet forsømmelse» som svar på pandemien:

På overflaten ser denne responsen ut å være kaotisk, uorganisert og improvisert. Alt av det stemmer. Men ut av dette kaoset fremkommer det en bestemt politikk, som kan defineres som ondartet forsømmelse. Det vil si, myndighetene treffer den bevisste beslutningen å minimere responsen, og inntar en holdning av likegyldighet til spredningen av viruset.

I løpet av helga gjorde den britiske regjeringen denne ikke-uttalte politikken eksplisitt, der sir Patrick Vallance, Johnson-regjeringens fremste vitenskapelige rådgiver, erklærte: «Det er ikke mulig å forhindre at alle får det, og dét er heller ikke ønskelig.»

Dette er i tråd med et tiltakende antall uttalelser i pressen der det tas til orde for smitting av flere personer, med den britiske Telegraph-spaltisten Jeremy Warner som erklærte at «COVID-19 kan til-og-med vise seg å være heller gunstig på lengre sikt, med en uttynning av den uforholdsmessige andelen av eldre støtteberoende.»

William Hanage, en Harvard-professor i epidemiologi, skoldet på søndag den britiske regjeringens politikk der han kommenterte: «Huset deres brenner, og de menneskene som dere har inngitt tillit for deres omsorg, prøver ikke å få slukket det.»

Men når det kommer til finanskrisen utløst av pandemien, da gjennomfører regjeringen en hittil usett og massiv intervensjon, og stiller hele samfunnets formue til rådighet for kapitalistklassen.

Søndagens utviklingstrekk gjør helt klart og tydelig hvor presserende nødvendig det er at arbeidere griper politisk inn i den nåværende krisen. Arbeiderklassen må kreve at de billioner av dollar som nå sluses inn for å støtte opp aksjemarkedene og bankene, skal brukes til å finansiere en massiv utvidelse av testing og en uforlignelig investering i den offentlige folkehelsen. De relevante ressursene må med all hast tilgjengeliggjøres til å bygge sykehus, kjøpe respiratorer og sikre at medisinske arbeidere og deres støttepersonell blir besørget et trygt arbeidsmiljø.

Pandemien avslører kapitalismen for millioner av arbeidere og unge menneskers øyne, som et system med det eneste mål å berike den kapitalistiske minoriteten på bekostning av det overveldende flertallet.

Men i søndagens Demokrat-debatt mellom Bernie Sanders og Joe Biden, til tross for at den var dominert av diskusjon om pandemien, forekom likevel ingen av de to ordene som er kritiske for å forstå sykdommen: «kapitalisme» og «sosialisme».

Faktum er at kravet om en seriøs innsats for å få bekjempet pandemien er uadskillelig fra kampen for å få slutt på kapitalistsystemet, og for omorganiseringen av samfunnet på sosialistisk grunnlag.

Andre Damon