I nok et eksempel på hans ignoranse, sosiopatiske ondskapsfullhet og fascistiske sjåvinisme har Donald Trump offentlig kalt COVID-19 «det kinesiske viruset», samtidig som hans administrasjons forsinkede og inkompetente respons på pandemien har satt millioner av liv i fare.
Trumps ord ikke bare påminner den gamle rasistiske imperialistpåkallelsen av en «Gul fare» og er en oppfordring til vold mot asiatiske amerikanere, men undergraver også kritiske tiltak for å få utviklet i befolkningen en vitenskapelig og faktabasert forståelse av koronaviruset, og for tiltakene som må iverksettes for å stanse spredningen av sykdommen COVID-19. Dr. Mike Ryan, talsperson for Verdens helseorganisasjon (WHO), sa: «Det er ingen skyld i dette. ... Dette er en tid for solidaritet, dette er en tid for fakta, dette er en tid for å gå videre fremover sammen.»
Trump-administrasjonen, der den fremhever sitt nasjonalistiske fokus, har oppfordret et tysk bioteknologiselskap som utvikler en vaksine mot koronavirus til å relokalisere og flytte til USA, og har reist utsikter til at «enhver vaksine først og fremst, og kanskje utelukkende, skal være tilgjengelig i USA,» som det ble rapportert av New York Times.
Påkallingen av nasjonalisme forvirrer, undergraver og fungerer som en barriere for kampen mot sykdommen. Trumps uttalelse er bare det mest groteske uttrykket for bestrebelser på å tillegge kampen mot pandemien en falsk og desorienterende nasjonalistisk agenda. Med anvendelsen av nødvendige tiltak for å få blokkert spredningen av pandemien som et dekke, søker regjeringer å fremme nasjonalisme og politisk reaksjon.
Den globale pandemien kan ikke stoppes av nasjonale grenser. Koronaviruset skiller ikke mellom etnisiteter, nasjonaliteter eller kjønn.
I årevis har forskere advart om den voksende faren for globale pandemier, etter hvert som byene vokste og den globale befolkningen ble mer sammenflettet. Verdens helseorganisasjon (WHO) advarte i 2018 om en ukjent «Sykdom X» som ville resultere «fra et virus med opprinnelse i dyr, og ville dukke opp et sted på planeten der økonomisk utvikling driver mennesker og dyreliv sammen,» påminnet sykdomsøkologen Peter Daszak.
«Ved utnyttelse av nettverkene etablert av menneskelig reising og handel, ville det nå mange land og forhindre avgrensning og kontroll. Sykdom X ville ha en dødelighetsrate høyere enn en sesonginfluensa, men ville spre seg like lett som influensa. Den ville rokke finansmarkedene allerede før den oppnådde pandemistatus.»
På tvers av det vestlige Europa og USA har regjeringer nektet å besørge tilstrekkelig testing og medisinsk behandling, og har i stedet inntatt, enten eksplisitt eller underforstått, den britiske regjeringens holdning om at det ville være «ønskelig» at en betydelig andel av befolkningen ble smittet. Dette er en dødsdom for millioner av mennesker.
Selv der USA og Vest-Europa ikke har klart å tilby tilstrekkelig testing og medisinsk behandling – den desidert mest effektive måten å bekjempe viruset på – har de stengt ned millioner av mennesker, og innført drakoniske reisebegrensninger.
Den 17. mars stengte Den europeiske union (EU) sine ytre grenser, og det ene etter det andre av medlemslandene har forseglet deres egne grenser. På onsdag sa USA og Canada at de ville stenge deres landegrense, og USA kunngjorde at landet ville forhindre alle migranter og flyktninger fra å komme inn i landet.
WHO har gjentatte ganger og høylytt kritisert disse prioriteringene. Samtidig som karantener og reisebegrensninger er nødvendige er de også utilstrekkelige. WHO har gjort det klart igjen og igjen at økingen av ressurser avsatt til testing for sykdommen, sporing av de som er i fare, og omsorg for de syke, er den eneste måten å få avgrenset og kontrollert pandemien på.
Som Tedros Adhanom Ghebreyesus, generaldirektør for WHO, uttalte: «Vi har sett en rask opptrapping av tiltak for sosial distansering, som det å stenge skoler og avlyse arrangementer og andre sammenkomster. MEN vi har ikke sett en tilstrekkelig opptrapping av testing, isolering og kontaktsporing, som er ryggraden for responsen mot COVID-19.»
Dr. Michael Ryan la til: «Land som beror på reisetiltak som måten å få blokkert viruset på, vil bare ikke lykkes.»
Arbeidere må kreve et massivt program for testing og behandling, med relevante fasiliteter for menneskelig innkvartering av alle de som får stilt positiv diagnose, mens de kommer seg.
De fire siste årene har gjort det entydig klart at det er behov for en internasjonalt koordinert, kollaborativ respons. Det å bekjempe pandemien er umulig på nasjonal basis. Responsen på sykdommen krever mobiliseringen av alle menneskehetens medisinske, vitenskapelige og sosiale ressurser, på grunnlag av delt menneskelig solidaritet.
Forskere fra hele verden må bli tillatt å dele deres forskning og teknologi ubesværet av «nasjonale interesser» og geopolitiske konflikter, som bare tjener til å forsinke utviklingen av effektive motforanstaltninger for å få begrenset pandemien, kurert smittede og til slutt få utryddet koronaviruset.
Utviklingen av vaksiner, terapeutika og de beste fremgangsmåter for å bekjempe pandemien må ikke vanskeliggjøres av nasjonalgrenser. Kinesiske medisinske arbeidere, som heroisk fikk temmet pandemien i deres land, må bringes til andre land for å dele deres kunnskap og erfaringer.
Det må bli et internasjonalt samarbeid om produksjonen av ansiktsmasker, respiratorer og ventilatorer, og utdelingen av disse remediene basert på sosiale behov.
En vellykket innsats for å bekjempe pandemien er uforenlig med imperialistisk geopolitikk, og alle former for nasjonale konflikter. Uansett det opprinnelige utgangspunktet er utbrudd av en pandemi i hvilket som helst land et globalt anliggende. Det faktum at den amerikanske imperialismens strateger har frydet seg over COVID-19s innvirkninger, vitner ikke bare om deres umenneskelighet, men også deres rystende uvitenhet om det globale potensialet for viral menneske-til-menneske overføring.
Det er essensielt viktig at alle tiltak for handelskrig og økonomiske sanksjoner, slike som de pålagt Iran, umiddelbart må heves. Det må også bygges sykehus, bemannet og utstyrt med alle essensielle instrumenter nødvendige for å behandle pasienter, og for behandlingen av flyktninger og migranter. Ingen mennesker skal nektes akutt nødvendig medisinsk behandling.
Blant de mange av pandemiens tragiske elementer er den impotente rollen spilt av FNs Verdens helseorganisasjon selv, med dens dedikerte forskere, leger og folkehelseeksperter – mange av dem veteraner fra kampen for å utrydde ebola – som har tryglet regjeringer om å innta en rasjonell og human tilnærming til krisen.
WHO, som var enormt mangelfullt finansiert allerede før pandemien, har blitt sultefôret for ressurser, hvilket førte til det interne revisjoner har kalt et «uakseptabelt» farenivå for organisasjonen. WHO har vært tvunget til å tigge om rester fra regjeringer, og har så langt bare fått reist under $ 30 millioner av sitt mål på $ 675 millioner – selv når regjeringene deler ut billioner til bankene.
Dersom millioner av liv skal reddes må arbeidere slåss for sosialistisk internasjonalisme – det vil si internasjonal enhet basert på alle arbeideres felles interesser og solidaritet. Det er denne internasjonale solidariteten som vil bringe medisinske arbeidere, forskere og alle progressive elementer i samfunnet sammen til et fellesskap i deres kamp mot pandemien.
I kampen mot pandemien må verdens arbeidende mennesker se alle manifesteringer av nasjonal sjåvinisme som ingen mindre trussel mot menneskeheten enn selve koronaviruset.