Pandemiens utbredelse og den siste ukas lærdommer

23 March 2020

I løpet av den siste uka har det blitt udiskutabelt klart at koronaviruspandemien er en begivenhet av enorm historisk betydning. Etter hvert som pandemien brer seg over hele kloden, utvikler den globale folkehelse-nødssituasjonen seg raskt til en krise for hele verdens eksisterende sosiale orden. Der dødstallene stiger, storbyer blir nedstengt, og hundretalls millioner av mennesker står overfor tapet av sine arbeidsplasser og inntekter, blir kapitalistsystemets sosiale, økonomiske, politiske, og må man også tillegge moralsk bankerott fullstendig blottlagt.

Kapitalismens sosiale fallitt: De store kapitalistregjeringenes kriminelle forsømmelser av å forberede for en pandemi resulterer i tusenvis, og potensielt millioner av dødsfall. Antallet smittetilfeller nærmer seg 300 000, og stiger raskt. Antallet dødsfall har steget til over 11 000 og vokser eksponentielt.

En pandemi av denne karakteren var både forutsigbar og forutsett. De mest grunnleggende betingelsene for å sikre befolkningens helse og sikkerhet ble imidlertid ignorert.

Italia er i en tilstand av sosialt sammenbrudd. Bildene av hjelpeløse pasienter som ligger på italienske sykehus i fortvilt påvente av en kommende død, og andre bilder av desperasjon og elendighet, har svidd seg inn i massebevisstheten og vil aldri bli glemt. Antallet pasienter i en kritisk tilstand overgår langt det tilgjengelige utstyret. Leger blir tvunget til å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø. I Spania er sykehus i Madrid, en by med en befolkning på mer enn seks millioner, på randen av kollaps. I Frankrike har all tilgjengelig plass i sykehusene i Paris blitt konvertert til behandlingen av koronaviruspasienter, men det er fremdeles en kritisk mangel på respiratorer og grunnleggende utstyr.

En person blir ført på båre inn på United Memorial Medical Center i Houston, Texas, etter å ha gjennomgått test for COVID-19, torsdag 19. mars [Foto: AP Photo/David J. Phillip]

I USA har sykepleiere og leger meldt sine desperate bønnfalinger om mer av det aller mest grunnleggende medisinske utstyr. Den føderal folkehelseetaten CDC [Centers for Disease Control and Prevention] meldte i forrige uke retningslinjer der de rådet medisinsk personale, om nødvendig, til å anvende skjerf og bandanas, på grunn av mangelen på ansiktsmasker. Det finnes bare 160 000 livreddende respiratorer i hele landet, og nærmere én million kan bli påkrevd for behandling av syke. Det er to måneder siden det første virustilfellet ble rapportert og likevel kan de fleste mennesker ikke engang testes, selv om de har alvorlige symptomer.

Syttifem millioner amerikanere bor i stater som har pålagt nedstengning av de fleste næringsvirksomheter og sosiale aktiviteter. Hundrevis av millioner mennesker er livredde for sine jobber, bekymret sine familier og barn, og lurer på om de engang vil kunne kjøpe grunnleggende nødvendigheter, enn si få tilstrekkelig medisinsk behandling. Pasienter med andre livstruende sykdommer frykter for at de ikke vil få tiltrengt behandling og kirurgi, etter hvert som sykehusene blir overveldet. Den psykologiske konsekvensen er ukalkulerbar.

Kapitalistsystemets økonomiske svikt: For andre gang på litt mer enn et tiår er verdensøkonomien i en tilstand av sammenbrudd, denne gangen i en langt større målestokk enn i 2008. Investeringsbanken Goldman Sachs kunngjorde på fredag at den forventer at USAs økonomi for andre kvartal (f.o.m. april t.o.m. juni) vil trekke seg sammen med uforlignelige 24 prosent, der produksjons- og serviceindustrer bremser opp og skrubber ned til stillstans. Det ville være den største kvartalsvise sammentrekningen i USAs historie, og til-og-med langt overgå det som skjedde under Den store depresjonen.

Den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen (ILO) [International Labour Organization] rapporterer at opptil 25 millioner arbeidere over hele verden kan miste sitt arbeid i løpet av de neste månedene, men dette er en enorm underestimering. Bare i USA vil 14 millioner arbeidsplasser innen rekreasjons- og servicebransjene bli rammet av obligatoriske nedleggelser. Moody’s Analytics rapporterer at nesten 80 millioner arbeidsplasser, eller halvparten av den amerikanske økonomien, er i faresonen.

Mens pandemien har utløst krisen ligger imidlertid årsakene til det økonomiske sammenbruddet langt dypere. Finansialiseringsprosessen – den systemiske og uhemmede separasjonen av akkumuleringen av svimlende rikdommer fra all virkelig produktiv aktivitet – har skapt en massivt ustabil global økonomi, basert på sentralbankenes ubegrensede innsprøyting av likviditet (såkalt kvantitativ lettelse; ‘quantitative easing’) for å drive opp aksje- og verdipapirmarkedene til stadig mer urealistiske og uholdbare nivåer.

Kapitalismens politiske fiasko: Kapitalistregjeringene, først og fremst i USA, blir nå avslørt for deres forsettlige likegyldighet og fiendtlighet overfor millioner av menneskers liv. Forrige uke ble avrundet med nyheten om at toppkongressmedlemmer – blant andre republikanersenatorene Richard Burr og Kelly Loeffler og demokratsenatoren Dianne Feinstein – solgte aksjer for millioner av dollar i januar og februar, selv om de ikke gjorde det aller minste for å forberede befolkningen på det som var i vente.

Øverst for staten står den sosiopatiske Trump – som legemliggjør det amerikanske oligarkiets korrupsjon og hensynsløshet – og hele paraden av reaksjonære i hans administrasjon. Trump brukte på fredag igjen sin pressekonferanse til å spy ut sjåvinistisk skitt om «Kina-viruset», til å komme med påstander om en forestående vaksine som bare eksisterer i hans egen fantasi, til å benekte omfanget av krisen, og til å fremme finans- og foretaksoligarkiets agenda.

Hver dag kunngjøres nye tiltak som fokuserer på å sprøyte ubegrensede mengder cash og finansressurser inn i markedene og konsernene, mens ingenting gjøres for å dekke presserende og påtrengende sosiale behov.

Lovfremlegget om $ 1 billion [NOK 11,32 billioner; dvs. 11 320 milliarder] som blir diskutert i den amerikanske Kongressen, vil være en massiv gavepakke til foretakseliten, der titalls milliarder skal gå til flyselskaper og andre deler av næringslivet, sammen med skattekutt, deregulering og flere utdelinger til Wall Street. Kontantutbetalingene til arbeidere, dersom de blir inkludert i den endelige lovversjonen, vil være fullstendig utilstrekkelig til å hanskes med det enorme sosiale behovet. I en spesielt grusom handling foreslår Kongressen å «behovsprøve» søkere, der de som ikke betaler skatt fordi de er for fattige vil få betydelig mindre.

Katastrofen som oppsluker landet er produkt av den sosiale brannstiftelsen som styringselitene har stått for, både under Demokrater og Republikanere, gjennom fire tiår, og som har revet i stykker sosiale programmer og infrastruktur for å få slust penger over til de rike.

Kapitalismens moralske fiasko: Kapitalistsystemet blir diskreditert i et samfunn som underordner alt til oligarkiets obskøne grådighet og korrupsjon. Der koronaviruset nå sprer seg i New York, og delstaten implementerer en nedstenging, tar de superrike fra Manhattan sine private jetfly til Hamptons, de tømmer butikker for nødvendigheter, og i noen tilfeller infiserer de også lokalsamfunn med viruset.

Et ubeskrivelig nivå av selvsentrerthet, egoisme og likegyldighet for menneskeliv gjennomsyrer styringsklassen, som behandler arbeidernes liv som forbruksvarer. USA er et samfunn der de rikeste 400 individer har samlet formue på $ 2,96 billioner [NOK 33,51 billioner; dvs. 33 510 milliarder], og hvor de tre rikeste amerikanere har mer formue enn de 50 prosent fattigste av befolkningen.

Arbeiderklassens motstand: Sosial opposisjon vokser. Spontanstreiker og arbeidsnedleggelser i Michigan og Ohio fremtvang en midlertidig stans av den nordamerikanske bilindustrien, der arbeidere nektet å la bilkonsernene «drepe dem ved samlebåndet» av hensyn til profitten. Det er et sydende sinne over at mange arbeidere opprettholdes i arbeid under utrygge forhold, mens andre blir kastet ut av arbeid uten noen livhank å få tak i.

Oppgaven i dagene, ukene og månedene fremover er å bygge et bevisst sosialistisk lederskap i arbeiderklassen over hele verden.

Hver en begivenhet den siste uka har vist nødvendigheten av å få slutt på kapitalismen, og at det er nødvendig å slåss for sosialisme. Pandemien avslører i konkret form den manglende evnen til et samfunn basert på privatprofitt, på den uendelige ansamlingen av rikdom og på nasjon-staters antagonismer, til å hanskes med ethvert av massesamfunnets problemer.

Som nasjonalkomitéen til Socialist Equality Party (USA) insisterte i sin uttalelse av 17. mars: «Det essensielle prinsippet som må lede responsen på krisen er at arbeidende menneskers behov må få den absolutte og ubetingede prioritet over alle hensyn til foretaksprofitt og privatformuer.»

Arbeiderklassen må kreve universell testing og gratis og likeverdig tilgang til helsetjenester; nedleggelsen av all ikke-vesentlig produksjon, med full inntekt til de berørte; trygge arbeidsforhold i bransjer som er essensielle for samfunnets opprettholdelse; og et nødprogram for å bygge helseveseninfrastruktur og sikringen av at alt personal i medisinske funksjoner har tilgang til det nødvendige utstyr.

Disse kravene er imidlertid ikke adskilt fra, men snarere koblet til kampen for transformasjonen av sosialt og økonomisk liv.

I 1938 skrev Trotskij: «Uten en sosialistisk revolusjon, og det i den neste historiske perioden, truer en katastrofe hele menneskehetens kultur.»

Disse ordene ble skrevet under opptakten til andre verdenskrig, en katastrofe som kostet flere titalls millioner menneskeliv. Men de antar fornyet og brennende aktualitet i den nåværende krisen. Det som konfronterer arbeiderklassen og menneskeheten som helhet er ikke bare kampen mot pandemien, men snarere mot kapitalistsystemet.

Socialist Equality Party (USA) appellerer til arbeidere, ungdom og alle de som erkjenner behovet for å få en slutt på kapitalismen og for en fornyelse av den menneskelige sivilisasjonen på sosialistisk grunnlag, om å bli med i SEP og ta opp kampen for sosialisme.

Joseph Kishore og David North