Den globale koronaviruspandemien avslører kapitalismens manglende evne til å løse et massesamfunns komplekse problemer. Dette holder stikk ikke bare relatert til å begrense og kontrollere viruset og beskytte befolkningen, men også når det gjelder utvikling av en vaksine, som er avgjørende for å overvinne pandemien på lang sikt.

Internasjonalt samarbeid mellom forskere og teknologiske virkemidler for utviklingen av vaksiner har gjort enorme fremskritt de siste tiårene. Genomet til et virus kan dekodes på veldig kort tid, og i stedet for å immunisere mennesker med en svekket form av viruset er det nå mulig å konstruere vaksiner ved bruk av genteknologi.

Den håndfull legemiddelfirmaer som kontrollerer medisinproduksjonen, som gir dem store profitter og beskytter banebrytende funn gjennom patenter, står imidlertid i veien for disse oppnåelsene. Resultatet er at produksjonen av viktige medisiner blir forsinket eller helt blokkert, og de som blir utviklet er uoverkommelige for store deler av menneskeheten. Videre blir medisinske fremskritt ofte brukt som våpen i den globale konkurransen om markeder og profitter, der det selskapet som kontrollerer et legemiddel nekter det for sine økonomiske rivaler.

De hensynsløse metodene som blir brukt i denne kampen har kommet til skue den siste tiden i tvisten rundt det tyske bioteknologiselskapet CureVac, som jobber med utvikling av en vaksine mot koronavirus.

Den tyske avisa Welt am Sonntag rapporterte forrige søndag at president Donald Trump hadde tilbudt CureVac enorme summer for å flytte sin forskning til Amerika og sikre USA den eksklusive retten til COVID-19 vaksinen selskapet utvikler.

Sannhetsgehalten i beretningen er ikke helt klar. Dietmar Hopp, som eier 80 prosent av CureVac, syntes egentlig å bekrefte historien da han kommenterte at det å selge selskapet til USA ikke var et alternativ. Han la til at det ikke ville være mulig for et tysk selskap å utvikle vaksinen for så å la den utelukkende bli brukt i USA. Hopp, som i 1972 var medgrunnlegger av dataprogramvareselskapet SAP, er et av Tysklands rikeste individer, med en formue på € 10 milliarder. I dag er han investor i medisinske oppstartsforetak og en kunstmesen.

Etter publiseringen av rapporten angrep tyske myndighetspersoner USA høylytt, der de opptrådte ikke mindre nasjonalistisk enn Trump.

«Tyskland er ikke til salgs,» freste den føderale økonomiministeren Peter Altmaier (CDU; Den kristelig-demokratiske union). Den føderale regjeringen «har en stor interesse i å produsere aktive virkestoffer og vaksiner i Tyskland og Europa,» la han til. Altmaier erklærte at den tyske regjeringen kunne forhindre andre lands overtakelse av tyske selskaper, «spesielt når nasjonale eller europeiske sikkerhetsinteresser står på spill».

Utenriksminister Heiko Maas (SPD; Det tyske sosialdemokratiske parti) sa at tyske forskere var «i fronten for utviklingen av medisiner og vaksiner, i et verdensomspennende samarbeid». Han fortsatte: «Vi kan ikke la andre eksklusivt ankaffe seg deres forskningsresultater.»

Topprepresentanter for den amerikanske administrasjonen beskrev derimot til New York Times rapporten som «overdreven».

CureVac benektet tirsdag i forrige uke Welt am Sonntag-rapporten. Selskapet uttalte på Twitter: «For å gjøre det klart nok en gang: CureVac har ikke mottatt noe tilbud fra den amerikanske regjeringen eller tilknyttede etater hverken før, under eller etter møtet med Det Hvite Hus’ Task Force den 2. mars.» Og toppledelsen benektet i en konferansesamtale med internasjonale journalister uttrykkelig å ha mottatt et overtakelsestilbud, eller et tilbud om eksklusiv produksjon fra Trump eller Det hvite hus.

Det som er sikkert er at daværende sjef for CureVac, den amerikansk statsborger Dan Menichella, hadde et møte i Det hvite hus den 2. mars, med den amerikanske ekspertgruppa Coronavirus Task Force, ledet av visepresident Mike Pence. På møtet deltok også av lederne for flere andre bioteknologiselskaper, foruten president Trump selv. Menichella kunngjorde at hans selskap snart ville bringe en vaksine inn i prøvefasen.

Åtte dager senere måtte Menichella trekke seg fra selskapet han hadde ledet i to år. Han ble erstattet av Ingmar Hoerr, som opprinnelig hadde grunnlagt CureVac. Ei uke senere det trakk også Hoerr seg, «av helsemessige årsaker», ble det sagt. Han ble erstattet av sin stedfortreder, Franz-Werner Haas.

Tautrekkingen over CureVac, som involverer de høyeste regjeringskretser, viser den intense innsatsen legemiddelindustrien legger inn i kampen for profitter og markedsandeler. Ingen krise er for alvorlig til at den ikke kan anvendes til å tjene penger.

Enorme profitter vil kunne gjøres med en vaksine mot COVID-19. Men utviklingen er imidlertid både kostbar og langvarig. CEPI – Coalition for Epidemic Preparedness Innovations – anslår at den raske utviklingen av COVID-19 vaksiner vil kreve rundt to milliarder dollar i løpet av de neste tolv til atten månedene.

Ifølge en rapport fra den britiske avisa Observer er for tiden 35 selskaper og akademiske institusjoner over hele verden engasjert i et kappløp om å få utviklet en slik vaksine. Siden kinesiske forskere i begynnelsen av januar gjorde gensekvensen til koronaviruset SARS-CoV-2 fritt tilgjengelig, kunne forskningsarbeidet begynne på et veldig tidlig stadium.

For å kunne bære de enorme kostnadene forbundet med forskning, testing, godkjenning og produksjon, er selskapene avhengige av offentlige midler og rike givere, som Hopp og stiftelsen Bill & Melinda Gates Foundation, som også har en eierandel i CureVac, som har råd til å investere store summer i risikable prosjekter. Siden bare noen få konkurrenter står løpet frem til klinisk godkjenning er de store investeringene et totalt tap for de fleste av de konkurrerende selskapene. Men for de som kommer seg over målstreken kan det forventes en enorm gevinst.

Kapitalistregjeringer har en stor interesse for å beholde slike selskaper i deres eget land. De søker å få styrket sin posisjon i det globale farmasøytiske markedet, som i 2018 utgjorde $ 1,2 billioner [NOK 13,59 billioner; dvs. 13 590 milliarder]. Langt mer enn halvparten av dette beløpet sto fem land for: USA ($ 485 milliarder), Kina ($ 134 milliarder), Japan ($ 85 milliarder), Tyskland ($ 52 milliarder) og Frankrike ($ 36 milliarder).

Hopp ble feiret som en helt av tyske medier etter at han forsikret dem om at han ikke ville selge CureVac til USA. Under overskriften «Det frekke angrepet på CureVac er en vekker for Tyskland», skrev den tyske avisa Die Welt at «det altfor klønete forsøket på å lokke verdifull teknologi og smarte forskere fra Tübingen til Amerika med mye penger har rystet Tyskland».

I mellomtiden har det blitt kjent at CureVac fikk et tilsagn fra EU-kommisjonen om € 80 millioner i finansiering etter det påståtte tilbudet fra USA. CEPI, som er samfinansiert av den tyske regjeringen, støtter også CureVacs vaksineprosjekt med $ 8,3 millioner. [O. anm.: CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations), er også delfinansiert av den norske regjering, og har kontorer på Torshov i Oslo. Ref. Wikipedias presentasjon.]

CureVac utvikler vaksinen basert på molekylet Messenger-RNA (mRNA). Ifølge CEPIs administrerende direktør Richard Hatchett gjør denne teknologien det mulig å «utvikle en vaksinekandidat for klinisk testing i løpet av noen måneder, ved å bruke den kjente gensekvensen til patogenet – en mye raskere prosess enn tidligere mulig». Foruten CureVac anvender også det amerikanske selskapet Moderna denne teknologien. De – og det tyske selskapet BioNTech – leder for tiden kappløpet for en koronavirusvaksine.

CureVac-eier Hopp uttalte nylig at han håper en vaksine vil være tilgjengelig så tidlig som til høsten. På grunn av de nødvendige kliniske testene vurderer imidlertid eksperter dette som urealistisk og forventer at vaksineutviklingen vil fordre 12 til 18 måneder før den er klar.

Utviklingen av en vaksine ville trolig vært langt mer fremskreden dersom forskningen på SARS- og MERS-epidemiene, som brøt ut henholdsvis i Kina i 2002 og Saudi-Arabia i 2012, hadde blitt videreført. Disse patogenene er nært beslektet med det gjeldende koronaviruset. Arbeidet med en vaksine ble imidlertid avviklet etter hvert som epidemiene avtok, selv om eksperter spådde lignende epidemier i fremtiden.

Dr. Peter Hotez, som hadde arbeidet med utviklingen av en vaksine mot SARS-viruset i Texas, fortalte Houston Chronicle at hans team hadde søkt etter en investor eller tilskudd for å gjennomføre kliniske studier, «men vi klarte bare ikke å få skapt mye interesse». I stedet endte vaksinen i kjøleskapet. «Vi kunne ha hatt dette klart til å gå, og fått testet vaksinens effektivitet ved innledningen av dette nye utbruddet i Kina,» konkluderte Hortez.

De store farmasøytiske selskapene, som gjør milliarder av dollar i profitt, har ingen økonomisk interesse i utviklingen av slike vaksiner, som kanskje aldri vil brukes. Under overskriften «Hvordan profitt gjør kampen for en koronavirusvaksine vanskeligere» skriver den britiske avisa Guardian: «Vaksiner mot epidemier ... lider av en nesten total mangel på interesse fra markedene som driver den farmasøytiske industrien.»

Rapporten fortsetter: «En suksess for disse selskapene er en behandling for en utbredt, vedvarende sykdom som de kan selge hvert eneste år, i all evighet. Den siste av industriens blockbusters var Mercks HPV-vaksine Gardasil, som var under utvikling i nesten 20 år, godkjent og utgitt i 2006 og som fremdeles innbringer over £ 1 milliard årlig [NOK 13,32 milliarder]. Det er ingen måte lett å få anvendt deres langdryge forskning og profittmodell på en epidemi.»

Guardian konkluderer: «Det nåværende oppsettet er ofte det verste av begge verdener – for tregt til å plukke opp forskning på nye trusler fordi pengene ikke er der, og for raskt til å droppe dem dersom det ikke er sikkert at pengene vil være der i fremtiden. Det er et svært markedsavhengig system, og markedet svikter oss vanligvis.»

Den globale COVID-19 pandemien krever et sosialistisk svar: den globale samlingen av alle ressurser og all vitenskapelig kunnskap, fristilt for alle nasjonale interesser og profittinteresser, for å besørge en vaksine på kortest mulig tid, som gjøres tilgjengelig for alle mennesker over hele verden.