Katastrofal verdensomspennende mangel på respiratorer, til tross for advarsler over år

Den raske spredningen av koronaviruset truer med å overvelde helsevesener rundt om i hele verden, og eksponerer finansoligarkiets sløying av sosiale besørgninger.

En sentral komponent i den nåværende krisen er den katastrofale og kriminelle mankoen for medisinske respiratorer, og et antall tilstrekkelig til å konfrontere en lenge forutsagt og uunngåelig pandemi.

Respiratorer er relativt komplekse enheter, som normalt koster opp til $ 50 000 [NOK 566 000]. Under normale omstendigheter anslås den årlige globale produksjonen til mellom 40 000 og 50 000 enheter. Bare et lite antall selskaper, med base i ei håndfull land, bygger de komplekse enhetene, som krever trykkgeneratorer, gjennomstrømningsregulatorer, filtre, ventiler, alarmer, mange typer sensorer, og tilhørende programvare for å besørge kontroll og fremvisning av enhetens aktivitet og fortløpende rapportering om pasientens pusting. Produksjonen er generelt lisensiert og underlagt en nødvendig kontroll og regulering.

Spesialiserte kliniske ingeniører og kvalifisert medisinsk personell er nødvendig for å installere og betjene enhetene, som hver-og-en trenger nøye kalibrering og et fagprofesjonelt tilsyn, og alt dette er nødvendig for å bidra til pasientens mulighet for å overleve.

Men under krisebetingelser, når hvert land plutselig gjør sitt for å anskaffe tusenvis av disse enhetene, da blir leverandører og globale forsyningskjeder strukket langt ut over deres kapasitet.

Britiske sykehus har eksempelvis bare 5 000 respiratorer koblet opp til intensivsengeposter. Men den britiske helseministeren Matt Hancock innrømmet at «mange ganger flere» enn dagens stand av dekning trolig ville bli nødvendig i den aller nærmeste perioden. Tyske sykehus opererer med anslagsvis 25 000 enheter, og med ytterligere 10 000 i bestilling. Tallet for USA er 62 000 og med ytterligere 99 000 foreldede maskiner på lager. Frankrike har fortsatt en landsdekkende undersøkelse på gang for å kunne gi tall for deres kapasiteter.

Selv om etterspørselen på toppnivå for behovene kan være umulig å forutsi, vil det være mange ganger dagens gjeldende produksjonskapasitet. Det Sveits-baserte selskapet Hamilton Medical – en av verdens viktigste produsenter, som til vanlig produserer 15 000 respiratorer per år – har økt deres produksjonen med opptil 40 prosent. Anthony Wieland, selskapets administrerende direktør, varslet Reuters om «et stort avvik mellom tilgjengelige respiratorer og behovet».

Charles Bellm, administrerende direktør for Intersurgical, en komponentleverandør for respiratorer, forklarte at ett produkt for behandling av luftveislidelser som hans selskap selger, har hatt flere bestillinger siden starten av 2020 enn i de foregående 15 årene.

En 2015-undersøkelse gjennomført i New York State, en amerikansk stat med en befolkning på 19,5 millioner, konkluderte med at det basert på vurderinger som tok utgangspunkt i en epidemi tilsvarende 1918-influensapandemien [spanskesyken] ville være behov for 18 600 respiratorer bare i denne ene staten. Mens staten totalt kunne mønstre rundt 9 000 enheter, ville de fleste av disse allerede være i bruk. Derfor kunne mankoen, på toppnivå av sykdomsforkomsten, være et underskudd på anslagsvis 15 600 maskiner – i denne ene amerikanske staten.

Kapasiteten i de fleste land er katastrofalt mangelfull, og vil sannsynligvis forbli slik, og medisinsk personell vil, som det allerede har vist seg i Italia, bli tvunget til gjentatte ganger å måtte velge hvilke pasienter som skal dø. Bare de pasienter som anses mest sannsynlige til å kunne overleve ved anvendelse av respirator vil få tilgang til en adekvat behandling.

Det faktum som gjør ting enda verre er at den gjengse responsen på den eskalerende krisen er for hvert land å hevde sin egen nasjonale interesse.

I Italia, hvor mer enn 1 300 mennesker allerede er avhengige av intensivbehandling, har regjeringen inne bestillinger på 500 respiratorer i måneden, fra landets eneste produsent Siare Engineering i Bologna. Selskapet forventer nå å kunne levere 2 000 enheter innen juli, som er det dobbelte av deres årlige produksjon, samtidig som de har kansellert alle internasjonale bestillinger. Den tyske produsenten Drägerwerk AG har meldt at bestillingen fra den tyske regjeringen ville dekke hele deres årlige produksjon.

Financial Times bemerket at skulle bare ett land innføre eksportforbud for respiratorer, da ville prisene umiddelbart skyte i været og de globale forsyningene kollapse. Likevel kunngjorde EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen nå på søndag en anordning for eksportgodkjenning, for å forhindre at viktig medisinsk utstyr skulle forlate EU.

Dette trekket ble truffet i kontekst av de avskyelige flaggviftende stuntene mønstret av USAs president Donald Trump, den britiske statsministeren Boris Johnson og andre, for å forsøke å innrullere deler av industrien i patriotiske pådriv for produksjon av respiratorer.

I Storbritannia har resultatet vært den svarteste av alle farser. Konservativ-regjeringen var vertskap for en konferansesamtale som samlet rundt 60 ledende størrelser fra kjøretøyprodusentene JCB, Land Rover, Honda, Ford og den innenlandske gadgetprodusenten Dyson.

Under konferansesamtalen overtrådte Johnson til-og-med hans egne nedrige normer for opptreden, ved spøkefullt å omtale ordningen som «Operation Last Gasp» [Operasjon Siste Pust]. Hans ord innfanget perfekt regjeringens sosiopatiske likegyldighet overfor arbeidende menneskers liv.

Et to-siders spesifikasjonsdokument for «et raskt produsert respiratorsystem» ble sirkulert sammen med det Brexit-inspirerte kravet om at de produserte enheter skulle være «laget av materialer og deler som er lett tilgjengelig i den britiske forsyningskjeden».

Dokumentet inkluderte nyttig lenker til en YouTube-video om respiratordesign! Regjeringen satte også opp et online-kontaktskjema for potensielle respiratorprodusenter, der de ble oppfordret til å liste opp deres erfaringer relatert til medisinske anliggender.

Selv blant de samlede industrikapteiner var det måpende forbauselse. En direktør advarte om at hans selskap ville ha behov for et «sertifisert design», der han sa: «Vi kan ikke bare finne det opp.» En annen leder fra bilindustrien var mer åpenhjertig: «Hva får dem til å tro at bilprodusentene vet hvordan de skal lage respiratorer, og at et samlebånd for en bilfabrikk engang er tilnærmelsesvis relevant?»

Robert Harrison, professor i automatiseringssystemer ved WMG, University of Warwick, ble sitert på nettstedet til magasinet The Manufacturer: «JCB, Rolls Royce eller andre kunne potensielt produsere respiratorer. De har relevante ferdigheter og kapasiteter, men gitt at all design- og produksjonsrelatert informasjon kunne besørges dem, ville det være en betydelig oppgave å få anskaffet alle delene og produksjonsredskapene for å kunne produsere noe slikt, kanskje ville det ta mange måneder.»

Craig Thompson, fra den Oxfordshire-baserte respiratorprodusenten Penlon, sa til BBC: «Ideen om at et ingeniørselskap raskt skal kunne produsere medisinsk utstyr, og kunne overholde regler og forordninger, er urealistisk på grunn av den tunge byrden av standarder og forskrifter som må overholdes.» Penlon har sagt at selskapet til slutt kan få doblet sin produksjon.

Innen sist torsdag ble det rapportert at tre selskaper, Meggit, et aerospace-konsortium som inkluderer GKN, Airbus og Thales, sammen med bilprodusentene Nissan og McLaren, hadde tatt opp tilbudet og hadde til hensikt å starte arbeidet med et basisdesign. Fem tusen av de rudimentære enhetene er ment å være tilgjengelige innen slutten av måneden, langt under behovene om så enhetene engang skulle vise seg å fungere.

I USA påkalte president Donald Trump forrige uke loven om forsvarsproduksjon [Defense Prduction Act], og lot som om han tvang produsenter til å lage respiratorer. Ledende amerikanske selskaper gikk med på narrespillet. Men etter et møte i Det hvite hus var GM-talskvinne Jeannine Ginivan påfallende uforpliktet. Ginivan sa at bilprodusenten «allerede studerer hvordan vi potensielt kunne støtte produksjonen av medisinsk utstyr som respiratorer».

Larry Kudlow, Trumps direktør for Det nasjonale økonomirådet [National Economic Council], benyttet anledningen til å fremme forslaget om ulønnet arbeid, og antydet på Fox News at bilarbeidere kunne bli mobilisert for å lage utstyr «på frivillig basis, av samfunnsmessige og patriotiske beveggrunner».

Skulle det engang kunne produseres gangbart og relevant utstyr er det en like presserende manko på personell for å kunne installere og trygt betjene maskinene. Nicki Credland, forbundsleder for britiske spesialistsykepleiere for intensivbehandling [British Association of Critical Care Nurses], sa til Nursing Times at det ikke var nok kvalifisert intensivpersonell til å pleie pasienter på de nye maskinene, om de så skulle bli laget. Gjeldende retningslinjer er for en relasjon sykepleier-pasient på 1:1 eller 1:2, avhengig av pasientens tilstand.

Dr. Rinesh Parmar, forbundsleder for Den britiske legeforening [Doctor's Association UK], varslet at den systematisk sultefôringen av ressurser for Det nasjonale helsevesenet (NHS) [National Health Service], og helsevesenstabens utvandring «har i siste instans etterlatt landet med en alvorlig manko på intensivsykepleiere og leger». De samme saksanliggender reises i alle land.

Loading